Tidl. bruker
17-08-2002, 15:13
Hei hei jenter:)
Først av alt, en god dag og helg til dere alle:D
Håper dere koser dere i helgevarmen..
Så... Er skalldyr farlig for gravide og spise??
Jeg fikk nemlig kreps av min kjære bror på Torsdag, så glupsk som jeg er heiv jeg dem i meg med en gang, sent på torsdagskvelden..
De var KJEMPE gode, kokt i dill og nammenam!
Samboern min spise og krepsen fra samme bøtte...
Fredag morgen våknet jeg, og var KJEMPE kvalm... løp på do, og kastet opp så det sang etter.
Så, sovnet jeg igjen da, og våknet på ny ett par timer senere, og måtte på nytt løpe på do, men denne gangen kom det som diare...:???: :???: :???:
Sambo ble ikke dårlig, heller inge av de andre som spiste det..
Så også nettopp ett innlegg på generell hvor ei anna hadde opplevd det samme... kan det være at vi gravide ikke skal spise skalldyr?
Mamma, hysterisk som hun er begynte og fable om at diare og oppkast ofte kom i forkant av fødsel, jeg skulle til oslo og møte sambo for å dra på middag hos svigers, men fikk ikke lov til å ta offentlig transport, og måtte pent holde meg hjemme om jeg ikke kom meg ned dit på en annen måte en buss...:blush:
Så jeg fikk ei venninne til å kjøre meg, skulle møte sambo på brakkeriggen til jobben hans.
Han sluttet 13.30, og jeg sto i evigheter og ventet, når han endelig kom var kl 14.45...
Da hadde jeg stått oppreis i solvarmen i over 1 time... ahdde kynnere som gjorde sååå vondt at tårene trillet, og jeg tenkte for meg selv: Herregud, tenk om mamma hadde rett... (at fødsel kan starte med oppkast og diare)
Jeg kom meg ikke til telefon så jeg fikk ringt, sto bare rett opp og ned, prøvde og gå litt å ventet...
Når sambo endelig kom begynte jeg og strigråte, jeg var sååå redd... jeg var sikker på at jeg kom til å føde stående på vøyenenga helt alene..
Og med det forsto jeg at jeg tror jeg kommer til å få skikkelig PANIKK når fødselen virkelig starter.. men alikevel vil jeg at det skal skje nå.. jeg er så lei vonde kynnere som varer og rekker i evigheter, og som kommer og går hele tiden...
Jeg har vært "klar" så lenge, og jeg vet ikke.. kanskje prøvd å innbille meg selv at jeg ikke er redd, men det er jeg.. livredd...
Jeg syntes jo kynnere er vondt, hvordan blir det da med rier??
Huff, må si ting baller seg mer og mer i tankene mine, og jeg skulle ønske det hele bare kunne skje så det var overstått...JEg vil slippe og våkne om morgene og lure: skjer det noe idag??
Jeg vil heller våkne til gryntene fra en liten gutt, som er sulten på mat og tørr bleie...
Jeg vil....:leiseg:
Lila T-20:baby:
Først av alt, en god dag og helg til dere alle:D
Håper dere koser dere i helgevarmen..
Så... Er skalldyr farlig for gravide og spise??
Jeg fikk nemlig kreps av min kjære bror på Torsdag, så glupsk som jeg er heiv jeg dem i meg med en gang, sent på torsdagskvelden..
De var KJEMPE gode, kokt i dill og nammenam!
Samboern min spise og krepsen fra samme bøtte...
Fredag morgen våknet jeg, og var KJEMPE kvalm... løp på do, og kastet opp så det sang etter.
Så, sovnet jeg igjen da, og våknet på ny ett par timer senere, og måtte på nytt løpe på do, men denne gangen kom det som diare...:???: :???: :???:
Sambo ble ikke dårlig, heller inge av de andre som spiste det..
Så også nettopp ett innlegg på generell hvor ei anna hadde opplevd det samme... kan det være at vi gravide ikke skal spise skalldyr?
Mamma, hysterisk som hun er begynte og fable om at diare og oppkast ofte kom i forkant av fødsel, jeg skulle til oslo og møte sambo for å dra på middag hos svigers, men fikk ikke lov til å ta offentlig transport, og måtte pent holde meg hjemme om jeg ikke kom meg ned dit på en annen måte en buss...:blush:
Så jeg fikk ei venninne til å kjøre meg, skulle møte sambo på brakkeriggen til jobben hans.
Han sluttet 13.30, og jeg sto i evigheter og ventet, når han endelig kom var kl 14.45...
Da hadde jeg stått oppreis i solvarmen i over 1 time... ahdde kynnere som gjorde sååå vondt at tårene trillet, og jeg tenkte for meg selv: Herregud, tenk om mamma hadde rett... (at fødsel kan starte med oppkast og diare)
Jeg kom meg ikke til telefon så jeg fikk ringt, sto bare rett opp og ned, prøvde og gå litt å ventet...
Når sambo endelig kom begynte jeg og strigråte, jeg var sååå redd... jeg var sikker på at jeg kom til å føde stående på vøyenenga helt alene..
Og med det forsto jeg at jeg tror jeg kommer til å få skikkelig PANIKK når fødselen virkelig starter.. men alikevel vil jeg at det skal skje nå.. jeg er så lei vonde kynnere som varer og rekker i evigheter, og som kommer og går hele tiden...
Jeg har vært "klar" så lenge, og jeg vet ikke.. kanskje prøvd å innbille meg selv at jeg ikke er redd, men det er jeg.. livredd...
Jeg syntes jo kynnere er vondt, hvordan blir det da med rier??
Huff, må si ting baller seg mer og mer i tankene mine, og jeg skulle ønske det hele bare kunne skje så det var overstått...JEg vil slippe og våkne om morgene og lure: skjer det noe idag??
Jeg vil heller våkne til gryntene fra en liten gutt, som er sulten på mat og tørr bleie...
Jeg vil....:leiseg:
Lila T-20:baby: