Status Trudelutt... snufs!

[Trudelutt]

Jeg har ikke vært så aktiv her i det siste jeg, og det er for at jeg ikke skal uroe alle dere andre. Man har jo nok usikkerhet og er nervøs for alt som skal gå galt.

Uansett jeg hadde jo en BO i sommer og har hatt endel av de samme symtomene denne gangen, dvs manglende symptomer.

Etter å ha vært hos gyn min første besøk ble jeg jo ikke akkurat veldig optimistisk. Hun mente vel allerede da at hun kanskje burde ha sett mere. Well.. HCG nivået mitt ved 1. legebesøk var kun 850 som var enda lavere enn sist gang. De målte nivået mitt som nå var kommet opp i 6400 med en ukes mellomrom.

I mellomtiden har jeg vært på sykehuset pga sterke smerter i siden. Jeg var sikker på at noe satt i eggstokken og at jeg var i ferd med å abortere. Jeg gikk ned i knestående på jobben og gråt... :leiseg: Uansett kom jeg inn til verdens hyggeligste lege på riksen sent tirsdag kveld. De tok det veldig seriøst og undersøkte meg lenge. Det viste seg at det er en cyste på eggstokken som følger av graviditeten, uansett så er det ivhertfall den som flytter på seg, derav smertene. Fikk beskjed on at derson det kom igjen måtte jeg inn og operere den på plass.

Legen på riksen mente også at han burde ha sett mere... jeg var da 5+3, de så en fin fostersekk og en plommesekk. Jeg har helt gitt opp jeg... har en veldig sterk intuisjon på at ting går galt.

Dette går utover alt.. jeg merker at forholdet med mannen min også skranter mere og mere for hver gang noe sånt skjer. Vet ikke hvor mange sånne nedturer jeg / vi klarer. Han er jo helt fantastisk og støtter meg, men alikevel føler jeg at han ikke har peiling på hva jeg går igjennom, alle beskjeder jeg må vente på, alle undersøkelser etc. :leiseg:

Jeg skal tilbake til gyn min om en uke på UL og da regner jeg med at jeg blir sendt videre til riksen igjen. Hvis det ikke skjer et mirakel da..

Det virker som om kroppen min ikke har noe problemer med å bli gravid, men det er jo helt klart bekymringsverdig at ikke det blir noe foster...

Ja ja, det var status fra meg og jeg ønsker dere alt godt videre jenter. Jeg tror jeg må kutte ut oppholdet mitt her inne og fokusere på andre ting en stund.

[MissesX]

:leiseg: :leiseg: :leiseg: :leiseg: Uff nå ble jeg lei meg på dine vegne!! Kan ikke forestille meg engang hva du går igjennom, men det må være forferdelig!!

Krysser alt jeg har for at det bor en liten mirakel :baby: inne i deg, og at dette går bra til slutt!!

Lykke til videre da:)

Mange :stakar: :stakar: :stakar: :stakar: :stakar: :stakar: :stakar:fra oss

[Amidama]

Ja det er utrolig trist at du går rundt å har det sånn :(
Men selv om de sier at de burde sett mer, så trenger jo ikke det nødvendigvis bety at noe er galt. Håper bare at alt går bra med deg :) Krysser fingre og tær for deg !!

[moren]

Hei! Stakkars deg jeg føler virkelig med deg:leiseg: Jeg vet akurat hvordan du har det jeg har mistet 3 ganger å er nå gravid igjen men prøver å tenke positive. Jeg vet at de ikke er lett. Håper på det beste å det går helt sikkert bra. Tenker på deg
Klem fra Moren

[Amygdala]

Huffda Trudelutt:stakar: :stakar: :stakar:

Håper det går bra med deg!
Jeg krysser også fingre og tær på at lille:baby: klamrer seg fast og at alt går bra.

Lykke til videre:)

[Xantippe]

Ønsker deg lykke, lykke til! Hva er BO? Har hørt om MA, SA, ExU... Det sistnevnte (svnagerskap utenfor livmor) har jeg vært ute for flere ganger i den ene eggstokken, så jeg er også veldig nervøs denne gang.

[MokkMokk]

Jeg forstår godt engstelsen din, og redselen for en ny BO (som jeg antar betyr Blighted Ovum).
Men du - jeg syns, ut fra det du beskriver, at dette slett ikke ser så svart ut!
Jeg har vært igjennom en nesten identisk situasjon som den du beskriver, og om du vil, så må du gjerne lese om den,
kanskje det vil kunne berolige deg litt.
For i mitt tilfelle ser alt ut til å gå bra!

Jeg legger her ved en sammenfatning av hva jeg opplevde, slik jeg har skrevet om det i dagboka mi.
Håper virkelig at dette kan gi deg tilbake litt håp og tro på at dette kan få en lykkelig utgang!

- Da jeg var 5+0, sent tirsdag kveld den 08.10, måtte vi ringe etter ambulanse, som kjørte meg ned på legevakta. Jeg fikk til dels sterke smerter i underlivet i forbindelse med "kos" med sambo. Trodde jeg skulle abortere der og da.. Men smertene ga seg på legevakta, og jeg fikk en henvisning til Kvinneklinikken ved sykehuset for undersøkelse dagen etter. Troppet så opp der, og fortalte hva som hadde skjedd. De virket positive, siden jeg ikke hadde blødd noe, og ikke hadde hatt mer vondt. Under GU så alt også helt fint ut – livmora var litt forstørret, og livmortappen lukket med slimproppen. Men – så tok de UL på meg. Og da starter marerittet... For de kikket og kikket på skjermen, vi så en liten mørk flekk i livmora, og de konkluderte etterhvert med at her måtte det være noe galt.

Kort fortalt bestemte de seg for at her var det ikke noe håp, for de mente jeg var kommet til mellom 6-7 uke, ved å snurre dette ”hjulet” sitt – enda jeg ut fra EL, ikke var lengre enn 5+1. (jeg hadde EL først på dag 23 i syklusen) Men de ville ikke høre – de så for lite i livmora mente de – samtidig som de så noe mistenkelig på hø. eggstokk. Så da dreide det seg om en XU – svangerskap utenfor livmora. Dette fikk jeg kaldt beskjed om; tørre fakta rett i fleisen, sammen med beskjed om at jeg skulle ta blodprøver idag og om to dager, måle hCG-nivået. Jeg var helt knust!
Tok blodprøven, gråt hele tiden. Helt jævlig – dette vi hadde gledet oss så fælt over, var plutselig blitt noe farlig, noe som kunne gjøre vondt og skade meg, noe som ikke var levedyktig. For jeg trodde jo på det legen sa.

Men – det gikk ikke slik. HCG’et steg fra 9700 til 12900 fra onsdag til fredag, de mente ikke dette var nok, men nivået i seg selv var ganske så høyt. Dagen etter var det 15500, og mandag, to dager etter 22500. Den siste målingen, mandag en uke etter, var det steget til over 63000.

Har tatt 5 UL i denne perioden, og sett utvikling fra gang til gang. Da jeg var 5+1 så vi en liten mørk "flekk" i livmora, 5+3 så vi et litt større hulrom, som de mente var fostersekken, 5+4 så vi nok en gang fostersekken, større nå, 5+6 så vi fosteranlegg, og 6+3 så vi hjertet slå! Ny UL, den siste på sykehuset da jeg var 6+6 – da så vi igjen hjertet slå som bare det, og fosteranlegget er nå 10 mm stort. Dette var akkurat passe, sa legen, i forhold til hvor langt jeg var kommet da.

Denne tiden har vært fylt med tårer, sorg, håp, knuste drømmer, små mirakler, leger som var uenige, sykehusopphold, faste, forberedelse til operasjon, ”trusler” om medisinsk behandling (for å ta livet av det som vokste i meg..) – men noen ganger får fæle historier lykkelige slutt'er. Og det ser ut til at det skulle gjelde oss, denne gangen. Jeg er ufattelig takknemlig for det – det er et aldri så lite mirakel.. -

Som du ser, var det først ved 5+6 at man så et fosteranlegg i fostersekken!
Utrolig mye skjer i disse dagene mellom 5. og 6. uke, og hver dag teller mye,
i forhold til hva man kan forvente å se.
hCG-nivået ditt, og stigningen, syns jeg også virker helt normal.

Ønsker deg riktig lykke til ved neste undersøkelse - jeg reagerer på at du må vente "en hel uke";
for det føles som en liten evighet i den situasjonen du er i, som jeg husker så godt selv.
Jeg krysser fingrene og sender noen gode tanker om at dette går bra, og at ved neste UL, så ser dere en pitteliten spire! :)


Trøste:klem: fra
snikleser'n fra juniklubben;

[*Lolita*]

:stakar: :stakar: :stakar:

[Dahlia]

Kjære Trudelutt

Tenker masse på deg.....

:stakar: :stakar: :stakar:

[Mamemi]

Kjære Trudelutt, håper dette går rette veien! Vet hvordan du har det nå, du må gjerne sende meg en PM om du vil. Sånn rent fakta-orientert ville nok jeg også ha smurt meg med tålmodighet både en uke og to før man bestemmer seg for utfallet av dette, men jeg vet hvor fortvilende vondt det er å gå og håpe og tvile og gråte og le om hverandre.

[Trolley]

Som du kanskje kan se av mitt svar til Marit lenger oppe, fant legene også hos meg en cyste på eggstokken da jeg var 5+3. De kunne ikke se noe særlig da, bare antydning til en plommesekk. Da jeg var 6+0 kom jeg på kontroll, og vi kunne se et hjerte som banket. Alt ser ut til å gå bra, selv om jeg ble veldig skremt den første gangen.

Mitt råd er : det må da være mulig å få en ny ul for deg - pga cysten. Da vil du kunne se hvordan det går med graviditeten også.

Lykke til!

Trolley 7+0 (juniklubben)

[Mossa]

Skjønner at du har det vondt nå, usikkerheten og angsten er ikke god å gå rundt med. Jeg er der selv og må si at jeg sliter med å holde motet oppe enkelte ganger.

Forhåpentligvis så vil de se mere på neste ul, du er jo ikke så langt på vei enda. Da jeg var gravid for andre gang (er gravid for tredje gang i forsøket på å få nummer to), så var jeg ofte til ul - og det var en veldig påkjenning. Denne gangen så har jeg valgt å vente med ul, prøver heller å koble ut det hele - selv om det ikke er lett.

Vil gi deg en stor :stakar: , håper det går bra med deg!