Jeg bare griner...

[Beate2]

Jeg bare griner og griner i dag. Kjenner ikke meg selv igjen. Er sur på minmann uten grunn..... Bare kranglet med han i hele dag.

Jeg er blitt et TROLL!!!

Gu kor deprimert jeg er!!!

Beate

[Limbo]

Det er fælt å si det, men jeg er jammen meg glad for å høre at andre også er TROLL :klapp: I dag har jeg vært sur og spydig og spyr ut edder og galle. I tillegg fryser jeg og det gjør ikke saken bedre. Tåler ikke kritikk lenger - vel alt er som Kritikk. Trøst deg med at du er jammen ikke alene.

Du får en trøsteklem av meg her :klem:

9+6

[Lineamor]

Velkjent dette her ja.... Har oppført med rimelig pent så langt (etter forholdene...) men går nok rundt som en tikkende PMS bombe mye av tida. I forrige svangerskap var det ikke så mye bedre. Jeg gråt både titt og ofte, ingenting kom til å bli som før når babyen kom, og mannnen min (som ikke gjorde annet enn å komme med komplementer stakkar) han elsket meg jo helt sikkert ikke lenger nå som jeg hadde stor mage og det ene mer usaklig enn det andre. Husker spesielt en kveld hvor stemningen var kjempefin, den gode følelsen av å være forelska fortsatt og erotikk som svevde i luften og i det vi er i ferd med å hoppe i køya (og få litt av den sexen det ofte kan bli litt lite av når graviditeten siger på) så presterer jeg å legge meg ende ned og stortute! Ååååå neeeeiiii, nå har vi det så fiiint og så fint kommer vi sikkert aldri til å ha det mer... Stakkars mannl, han skjønte ingenting han (er det ikke bra at vi har det fint da?) og ikke fikk han noe sex heller...

[Voyager]

Jeg griner jeg også...i dag satt jeg og STORHULKA i sofaen, av en eller annen merkelig grunn. Tenkte bare på den fine gutten vi har og at vi skal få en til.

*klør seg i hodet*

Ikke rart at mannfolk har problemer med å forstå oss!

[Trolley]

Er helt overbevist om at samboeren min ikke er glad i meg lenger, selv om han ringer meg 8 ganger om dagen for å spørre om jeg har det bra.

Får små blaff hvor jeg angrer på at jeg ble gravid, det er faktisk det verste. Ungen er planlagt og ønsket den, så jeg vet det er hormonene. Men det er vel en del av prosessen for å venne seg til tanken på å skulle bli mor.

Trolley 7+0

[Beate2]

Tusen takk. Det var godt å høre at jeg ikke er alene med alle disse tankene.

Jeg føler det på akkurat samme måte som deg. Jeg er ikke elsket lengre, tenk når barnet kommer...HJELP HVA HAR JEG GJORT???

Tror det klikker snart!

Trøster meg med at det må være disse hormonene. Jeg har en datter på 5 år. Jeg kunne ikke huske at jeg var slik under det svangerskapet, så jeg ringte pappaèn hennes isted.

Det fikk jeg et klart svar: Du var helt umulig, men deilig umulig. Det kommer til å gå over!


Vel...griner ennå....


Ha en fortryllende helg

Klem Beate og :baby: Nurket

[liefje]

I tillegg til at jeg har et utrolig opp og ned humör, er jeg veldig utnyttende overfor min mann föler jeg. Han er verdens snilleste og gjör alt jeg sier - saerlig naa som jeg er gravid. Og naar jeg föler meg :bonk: :sint: :leiseg: :grrr: :kjeften: :kry: :sover: :trist!: (og gjerne alt i löpet av 5 minutter) kan jeg ogsaa bli en skikkelig luring :luring: som skrur paa pusestemmen og faar Liefje mannen til aa hente teppe, massere meg, lage en kopp te og kjöre ut en ekstra tur i butikken etter sjokolade eller hva jeg naa plutselig faar lyst paa. Og etterpaa klager jeg videre... Föler meg litt slem pga. dette, og sier ogsaa unnskyld av og til (naar jeg en sjelden gang har mine normale perioder...) Noen som kjenner seg igjen??

[Dragen]

Må flire litt også... Det første sikre graviditetstegnet denne gangen (som forrige gang) var tanken om at: Jeg vil ikke ha no baby! Jeg liker ikke babyer engang... :gal:

Forrige gang jeg var i juniklubben, var jeg så pottesur hele høsten, at Dragetemmer'n satt ute og la garasjetak i 6 uker!!!! Og det var den høsten det regnet hele tiden...

Forleden dag lurte han på om han kanskje må reparere det taket litt... Det er jo ikke sikkert det ble helt tett sist :gal:

Trøsten er: Det går over! Det blir bedre! Jeg lover!

Og for en premie vi får...

:klem: til alle sure junidamer fra Dragen (som ikke har fått nicket sitt for ingenting...)

[agre]

Jeg pleier å trøste meg og agre-mannen med at jeg har flere hundre tusen hormoner nå, og at det kun er 5 der hvis man ikke er gravid.... Dessuten skal dette gå over om noe få uker, ettersom jeg forstår!
(Jeg vet at disse hormonene er et nivå, ikke et antall, men jeg synes det er så mye mer konkret å snakke om antall).

Dessuten - hvis man skal stole på Rachel i Friends - så kommer jo også sexlysten sterkt tilbake etterhvert. Mannen min lever ihvertfall i den troen for tiden. Det hjelper ham å tåle hormonene mine....:D