Qlio
10-11-2002, 02:00
Vi diskuterte i bilen på vei til barnehagen i går når vi skulle hente stedatter hvordan vi skulle takle ett evt. spørsmål om baby. Hun har jo spurt om baby i over ett år, og ba tynt før bryllupet i september om hun ikke "vææææær så snill kunne få bli storesøster etter at vi hadde blitt gift". Vi ble enige om at vi skulle si det om hun spurte.
Hun sa ingenting i går, men i dag tidlig kom spørsmålet.......
Stedatter: Har det vært en baby i magen din noen gang?
Qlio: Nei (valgte og ikke si noe om min SA)
Stedatter: Er det en baby i magen din nå?
*stillhet*
Qlio: Du får spørre pappa (ville så gjerne at han skulle si det selv)
Jeg gikk og hentet pappa, men hun ville tydeligvis ikke spørre han.... så da sa han at om hun spurte igjen fikk jeg svare henne.
Jeg behøvde ikke vente lenge..... vi gikk inn på hennes rom og bygde litt lego, og spørsmålet kom opp igjen.
Jeg kunne da bekrefte at det var en baby i magen min, at den var veldig liten og at den ikke lignet på en baby ennå.
Hun ble selvfølgelig glad, og lurte på når babyen kom. Jeg sa at den kom etter bursdagen hennes 17.juli (da gjør det ikke noe om jeg går over tide, kommer babyen før er det bare en glad overraskelse). Det gjorde ingenting, fikk jeg beskjed om, for da hadde hun noe å glede seg til.
Listen over mennesker som nå vet er blitt betydelig lenger.......
For vi dro rett til svoger og svigerinne, og de fikk vite det (samt en nabo), og da måtte vi ringe svigerforeldrene mine i Spania og min mor etterpå. Neste helg får pappa vite det. Han har ønsket seg bestefar-rollen i 10 år (tuller ikke), og han skal få vite det som en del av deres bryllupsgave 16.11. Gleder meg!!!
Hun sa ingenting i går, men i dag tidlig kom spørsmålet.......
Stedatter: Har det vært en baby i magen din noen gang?
Qlio: Nei (valgte og ikke si noe om min SA)
Stedatter: Er det en baby i magen din nå?
*stillhet*
Qlio: Du får spørre pappa (ville så gjerne at han skulle si det selv)
Jeg gikk og hentet pappa, men hun ville tydeligvis ikke spørre han.... så da sa han at om hun spurte igjen fikk jeg svare henne.
Jeg behøvde ikke vente lenge..... vi gikk inn på hennes rom og bygde litt lego, og spørsmålet kom opp igjen.
Jeg kunne da bekrefte at det var en baby i magen min, at den var veldig liten og at den ikke lignet på en baby ennå.
Hun ble selvfølgelig glad, og lurte på når babyen kom. Jeg sa at den kom etter bursdagen hennes 17.juli (da gjør det ikke noe om jeg går over tide, kommer babyen før er det bare en glad overraskelse). Det gjorde ingenting, fikk jeg beskjed om, for da hadde hun noe å glede seg til.
Listen over mennesker som nå vet er blitt betydelig lenger.......
For vi dro rett til svoger og svigerinne, og de fikk vite det (samt en nabo), og da måtte vi ringe svigerforeldrene mine i Spania og min mor etterpå. Neste helg får pappa vite det. Han har ønsket seg bestefar-rollen i 10 år (tuller ikke), og han skal få vite det som en del av deres bryllupsgave 16.11. Gleder meg!!!