Hvor skal barnet sove?

[kep]

Det er enda en stund til barnet kommer (februar), men jeg har begynt å fundere litt på hvor det er best at barnet sover. Skal vi lage plass inne hos oss, eller skal barnet få sove på sitt eget rom helt fra starten av?

Jeg heller litt mot at det får sitt eget rom med en gang. På den måten ser jeg for meg at det er lettere å innarbeide gode soverutiner. Barnet skal uansett ikke bytte seng, så det er ikke der problemet ligger. På den andre siden føler jeg også at jeg vil det for min egen del, og da får jeg dårlig samvittighet.

Dersom barnet får eget rom fra starten av, blir det liggende i naborommet. Vil vi kunne høre at det gråter? Er det upraktisk med tanke på amming? Er det lite lurt av andre årsaker?

Dere som har barn fra før, har dere noen erfaringer dere kan dele med meg? Jeg vil jo så gjerne gjøre det som er best...

[Lille Blink]

Jeg har ikke barn fra før av, men etter erfaringer fra andre så ville jeg latt barnet sove på samme rom som meg... Om dagen ligger hun i vogga plassert i stua og om natta i sprinkelseng ved siden av meg... Viss barnet ditt f.eks blir fort grinete om natten så slipper du å stå opp å gå til nabo rommet hver gang...

Jeg tror ikke det ville vært så praktisk å la det ligge i naborommet:nikker:

[Robyn]

Jeg har hatt mine i egen seng ved siden av vår seng på min side.

Jeg kunne ikke tenkt meg å flytte de rett inn på eget rom av flere grunner.

For det første må jeg bare se at alt er bra mange ganger i løpet av natten og høre at pusten går jevnt.
For det andre må jeg da opp og ut av sengen hver gang jeg skal se til babyen/putte inn smokk/amme. Og med minsten var det OFTE.

Men du kan jo bare forsøke deg frem.
Det er stor forskjell på babyer, får du en som sover mesteparten av natten og du er komfortabel med det kan h*n jo bo på eget rom fra starten av.

En barneseng er heldigvis ikke så stor og tung å flytte på så det er jo ikke den største jobben å flytte den frem og tilbake.

[LadyBee]

Kan enda ikke svare så godt ut fra egen erfaring, men basert på intuisjon og pedagogikkstudier prøver jeg likevel å legge inn et argument for babyseng på voksensoverom:

For barnets trygghetsfølelse mener jeg det er viktig å kunne høre din (og fars) pust i løpet av natta, og å få en rask reaksjon (gjerne bare et ord eller en hånd over kinnet) om det skriker. Fordi slike ting er med på å få barnet til å falle raskere i søvn igjen hver gang det våkner i løpet av natta (noe som er langt oftere enn det gråter), tror jeg babyseng på eget soverom er med på å styrke gode soverutiner.

Jeg tror også, helt intuitivt, at dette er med på å formidle forskjellen på natt (foreldrene sover) og dag (det skjer ting i huset mens baby sover), noe som også er godt for senere søvnmønster med (kryss fingrene) søvn hele natten.

Om jeg får lov til å legge til et spørsmål, til dem som har mer erfaring: Kan ikke de som anbefaler samme soverom også angi når de mener det er på tide med eget soverom? (I min naivitet håper jeg jo at dette skal komme naturlig når man ikke lenger ammer om natten, men så enkelt er det vel ikke?)

[Jannike_79]

Er det ikke sånn at krybbedødforeningen anbefaler at barnet deler soverom med foreldrene det første året a? Uten at jeg kan dokumentere for det altså, har lest om det her..

[mina m]

Begge våre har ligget på vårt soverom, og jeg kunne ikke tenke meg å legge den nyfødte på eget soverom med en gang. Litt fordi det føles tryggest sånn, og så er det mest praktisk mht amming og trøsting.

Storesøster sov hele natta fra hun var tre mnd. I 6-mndsalderen ble vi (les: jeg) forstyrret av "knirkinga" hennes, jeg våknet for den minste lyd, og hun ble fortstyrret av pappans snorking. Da fikk hun eget rom og det funka kjempefint, vi sov bedre etter det.

Lillesøster var mye mer urolig om natta og jeg ammet henne lenger. Av disse og andre praktiske årsaker ble hun på rommet vårt til hun var ca. 1 år. Synes egentlig det er lenge nok, men det måtte bare bli sånn da.

Nestemann skal også sove på vårt rom, men jeg håper det er greit og naturlig at h*n flytter på eget rom i 6-mndsalderen, det synes jeg er passe, men det får vi ta som det kommer.

[mathea]

Jeg skal ha barnet inne hos meg den første stunden.Ellers blir det tungvint med ammingen.Tror også barnet trenger nærhet og føler seg tryggere ved å sove på samme rom som dere.Jeg tenker også litt på dette med krybbedød.Greit å ha barnet i nærheten så en kan følge med på det.

[Tvilling]

Jeg sa til sambo at når http://smileys.smileycentral.com/cat/15/15_5_1v.gif (http://www.smileycentral.com/?partner=ZSzeb001_ZNxdm232) var :birth: skulle han :sove: på eget rum, men ombestemte meg veldig fort når http://smileys.smileycentral.com/cat/15/15_5_1v.gif (http://www.smileycentral.com/?partner=ZSzeb001_ZNxdm232) var :birth: . Førstefødte :sove: på rummet vårt i http://smileys.smileycentral.com/cat/15/15_5_11.gif (http://www.smileycentral.com/?partner=ZSzeb001_ZNxdm232) til han var ca 7-8 mnd. Så flyttet vi han over på eget rum. Det samme har vi tenkt til å gjøre nå også, når :baby: er :birth: !



:klemme:

[LilleBlomst]

Vi hadde lillegutt på vårt rom til han var 3 år. Vi hadde bare ett soverom da, men selv om vi nå har ledig rom til :baby: så kommer nok h*n til å sove på vårt rom det første året! Synes det er tryggest og greiest å ha :baby: på samme rom i allefall i begynnelsen, med nattamming og slikt.

[Tihi]

Når jeg fikk jenta mi var det en selvfølge at hun skulle sove på samme rom som oss, i sprinkelsengen rett ved min side. Årsaken var enkel: fordi jeg skulle høre om alt sto bra til, sikkerhet, fordi jeg kunne titte i sengen rett som det var bare fordi den sto så nært :jupp: , og sist, men ikke mist, fordi jeg ammet og det var det mest praktiske.
Flyttet tulla inn på naborommet når hun var rundt 11 mnd og det gitt kjempefint. Litt sutring første natten, men ellers veldig greit :nikker:

[Tidl. bruker]

Nå får jeg et barn i mars, og ALDRI om jeg orker å vandre rundt i huset på iskalde gulv for å finne frem til en liten pjokk som vil ha mat midt på natta!

Kommer til å ha grindsenga som sist, så nært min seng at jeg slipper å sette beina på gulvet, men bare kan løfte babyen frem og tilbake når det trengs/ putte i smukken når det trengs, uten at mine tær berører gulvet, og uten at min dyne trenger å forlate min hutrende kropp!!!!

ELT, frostpist og ytterst makelig anlagt!

[Scribonia]

Som alle andre her syns jeg også det er naturlig å ha baby på foreldrenes soverom den første tiden. Vi flytta Thea på eget rom i 7 mnd. alder fordi da reiste hun seg i senga og så etter oss. Og skrek og ville opp i senga til oss. På eget rom går det helt fint. Hun våkner en sjelden gang om natta men vi har begge dørene åpne så vi hører henne godt. Nå kan vi kose litt med henne og legge henne igjen og det er greit. Gjør vel det samme med neste-mann.

Andre jeg kjenner har lagt ungen på eget rom fra 2 ukers alder og fra 2 mnd. alder. De har ikke planlagt dette på forhånd, men det har blitt sånn fordi ungen har laget så mye lyder om natta at foreldrene ikke har fått sove godt. Disse barna har hatt det godt på eget rom og har fått en bedre nattesøvn. Så jeg tror ikke de blir utrygge av å sove på eget rom. Tror nok mor er den som blir mest utrygg av det. Jeg er hvertfall redd for ikke å våkne hvis Thea gråter, men det går helt fint. Men nå føler jeg at det er flere år til vi lukker soveromsdøren vår, og hennes. Kanskje når hun kan komme seg ut av sengen og komme inn til oss hvis hun våkner av mareritt og sånn. Om 3 år.

[MTB]

Vi kommer til å ha babyen på rommet vårt, den ene grunnen er at vi kun har ett soverom, og den andre er som de andre nevner, å stå opp for å amme og sjekke på :baby:

[MissesX]

Lillpia i magen skal sove på samme rom som oss, akkurat som de to gutta mine gjorde. I egen grindseng helt inntil senga vår på min side.

Dette er tredje"mann" og jeg kommer sikkert til å være like hysterisk som de andre gangene. Må ha de helt inntill for å kunne sjekke de hele tiden. Også er det kjekt når man skal amme. Bare å løfte de over i senga for så å legge de tilbake i sin egen når man er ferdig. :nikker:

[Tidl. bruker]

Tja... pga. bekkenløsning, amming og lat mamma om natta, samt snorkende og jobbende pappa, så la pappaen seg på gjesterommet, og etter hvert havna barnet på pappaen sin plass i dobbeltsenga. Og der ble hun. ;)

Hvor det nye barnet skal ligge aner ingen. Antagelig i vugge ved siden av min seng.

[kittikatt]

nå har jeg ikke lest alle innleggene dine, Men Tommy sov på vårt rom da han var nyfødt. For et par mnd siden fikk han sitt eget rom, og jeg har ikke merket noe forskjell på sovingen hans.. Jeg syntes iallefall det var bedre og bare løfte han ut av sengen, enn tanken på å stå helt opp og amme... Jeg vil tro at babayen lett får den vanen og sove i sengen med dere da...:nikker:

Men for all del.. gjør det dere føler for. :klemme:

[PeneLene]

Slutter meg bare til flertallet her. Søtnos lå i sprinkelseng rett inntil vår seng, slik at jeg bare lempet henne over hver gang hun skulle ha pupp på natte. Også var det så lett å trøste henne når hun var så nære. Dessuten hadde jeg aldri klart å ikke ha henne nær meg den første tiden. Det var aldri noe problem å legge henne på eget rom. Det skjedde i 6-mnd.s alder. Samme gjør vi denne gangen.

[Marja]

Enig med alle her, det er mest praktisk å ha senga på foreldrenes rom. Noen får jo barn som sover igjennom hele natta, men for de fleste blir det nok endel amming, og da er det vel greit å slippe å gå til et annet rom.

Endel nevner krybbedød, så vidt jeg vet er det viktigste å ikke la barnet sove i foreldrenes seng.( Overopphetning, og store dyner/puter, feil type madrass)
I forhold til hvilket rom barnet sover på tror jeg ikke det har noe å si. :lykketil: :sove: (Og det er jo viktig å få nok søvn for mor også....)

[Kristine72]

Juvelen vår blir plassert inne på vårt soverom. Tror uansett jeg ville blitt altfor urolig hvis den ikke sover hos oss, og så er det jo alle de praktiske grunnene :nikker:

[Scarlet]

Mener også at risikoen for krybbedød går ned hvis barnet sover på rom med foreldrene de første mnd. Dette har visstnok med at barnet hører pusterytmen til mor, og dermed ikke "glemmer" å puste selv?:undrer:

Unntaket er hvis en eller begge av foreldrene røyker, da bør barnet ha eget rom. Babyen bør uansett ikke sove i samme seng som voksne.

Vi kommer til å ha lillesneip i sprinkelseng ved siden av vår frem til 5-6 mnd, da flytter han etter planen inn på eget rom. :kidoki:

[Pia Marian]

Jeg har hatt mine på samme rom som meg frem til dem har vært 5-6 mndr!:nikker: Det blir det med den neste også! Av den enkle grunn, at jeg er redd for at babyen skal dra teppet over hodet osv! Samt at jeg føler behovet for å ha den lille nær meg og være tiljengelig for den 24-7 på nært hold!:nikker: Er jo ikke bare babyen som knytter seg til oss inni magen! Vi knytter oss jo til dem også!:) Å det er jo ikke til å komme bort ifra at det er enkelt når man skal amme osv, å ha barnet rett ve siden av deg!:nikker:

[Frk.Gravid]

Vi skal også ha lille-gutt på vårt soverom....., pappa`n flytter evt. ut hvis han er mye våken om natta! (De har det enkelt mannfolka:mumle: )

Men det var fint med en slik diskusjon for vi har nemlig ikke noe soverom klart til lille-gutt! -Men har forstått det slik at det bør bygges og være klart til sensommer`n da, for da har han jo blitt 6-7mnd..... :nikker: God tid, heldigvis!

:undrer: ...en annen ting, hvor varmt bør det være på soverommet om natten?
Vårt er ganske kaldt...max. 18 grader vinterstid, blir det for kaldt?

[Tidl.bruker]

Jenta våres sov i barnevognbagen ved siden av meg, så flyttet vi henne over til sprinkelseng etterhvert, på samme rom. Kommer til å gjøre det samme med nurket i magen.

[Pope]

Vi kommer nok til å gjøre slik vi gjorde det med :storeb:
Babyseng i fotenden av vår seng i 3 mnd. deretter er det inn på eget rom. Vi merket at både vi og han sov bedre etter at han hadde flyttet ut.

[kep]

Takk for svar alle sammen! Vi kommer nok til å rydde plass til barnesengen inne hos oss.

Frk. Gravid lurte på hvor kaldt det er forsvarlig å ha soverommet. Jeg lurer på det samme. Noen som vet?

[Evah]

Jeg flytta :storeb: på eget rom da han var 2,5 mnd, og det funka kjempe fint. Før det sov han i vogge på vårt rom. Jeg synes det var mye bedre å amme på hans rom, der jeg hadde plass til stol. Jeg har aldri likt å ligge å amme, så derfor endte det mange ganger med at jeg tok med meg :babygutt: på stua. Fant ut at det forstyrra nattesøvnen ganske mye, så det mest ideelle for oss var å få han på eget rom. Selv om rommet er vegg i vegg med vårt, brukte jeg babycall for å være helt trygg. Jeg synes det har vært bare fordeler(i vårt tilfelle) å ha han på eget rom, jeg sov mye bedre, og Mikael begynte tidlig å sove hele natten og nattamminga gikk over av seg selv. Nå sover han ca 13 timer hver natt, og vi har vårt soverom for oss selv(i 7 uker til). Kommer til å gjøre det samme med nestemann, prøve vertfall. Man må vel kanskje se det litt ann på barnet også.

Tror det beste er å prøve seg frem hva som passer for dere :nikker: . :lykketil: uansett valg.

[Evah]

Takk for svar alle sammen! Vi kommer nok til å rydde plass til barnesengen inne hos oss.

Frk. Gravid lurte på hvor kaldt det er forsvarlig å ha soverommet. Jeg lurer på det samme. Noen som vet?
18 grader sier de er det beste. Men vi har hatt ope vindu hele året, så Mikael er veldig var på varme. Nok litt med vane dette også.

[Ceridal]

Jenta våres sov i barnevognbagen ved siden av meg, så flyttet vi henne over til sprinkelseng etterhvert, på samme rom. Kommer til å gjøre det samme med nurket i magen.
Samme her :nikker:

[Brumleliten]

Kommer nok til å ha :baby: på soverommet vårt den første tiden. Er nok det enkleste med å holde øye med han, angående amming og om han gråter mye. Blir nok slitsomt å ha han på eget soverom den første tiden. Blir nok en liten hønemor til å begynne med.Men får se etter en tid. Har planer om å pusse opp ene gjesterommet og lage barnerom der.

[Elise_]

Jeg har fått råd om å iallefall ha babyrommet klart når babyen kommer. Så planen vår er følgende: Fra dag 1, ha babyrom klart med en sovesofa ved siden. Ha senga på vårt soverom, og at alle sover der. Dersom babyen gråter mye, eller vi på annen måte forstyrrer pappaen unødig mye på natta kommer vi til å flytte inn på barnerommet, babyen og jeg. Da sover jeg på sovesofaen, babyen i senga på barnerommet, og sambo på soverommet vårt. Sambo har litt gæren rygg og liker ikke sovesofaen, hadde han sovet godt i den hadde nok han måttet flytte ut. Men, siden jeg sover godt i den og han ikke gjør det, blir det meg.

Men, jeg håper at vi alle tre kan sove på soverommet fram til sommeren iallefall, og at babyen da flytter ut på barnerommet alene. (Og da skal også sovesofaen ut, den skal gis bort til lillebroren min som flytter til sommeren)

Jeg mener også å ha lest at foreningen for krybbedød anbefaler at barnet sover på samme rom som foreldrene i 6 mnd, bortsett fra i de tilfeller der en av foreldrene røyker, da er det best at babyen flytter så fort som mulig.

Har vært inne på tanken om at babyen sover alene og at jeg bare har en stor god stol inne på babyrommet, og at jeg da kommer inn dit for å amme om natta, og går tilbake i min egen seng. Men det er ikke noe praktisk når det gjelder møbler vi har osv.

Lurte litt på det angående å ikke forlate senga si i løpet av natta. (kalde gulv, late møder osv. ;) ) Trodde at babyen skulle skifte bleie etter amminga, også på natta jeg. :undrer:

[Oschi]

0 - 3 måneder: I egen babykurv inne hos oss.
3 mnd - 2 år: I sprinkelseng på eget rom.
2 år - .. : I skuveseng på eget rom.

[Dis]

Jeg synes det var deilig å ha ungen ved siden av oss om natta når hun var nyfødt. Føltes trygt å se henne når jeg våknet. Lettvint med amming var det også. Vi hadde noen riktige kosestunder før hun flyttet ut elleve mnd gammel. Vi hadde ingen problemer med å venne henne til det nye rommet. da var det værre med mammaen som gråtkvalt kl halv to første natten mente det var vilt å flytte henne før hun var konfirmant. Sindige sambomambo lot seg merkelig nok ikke overtale...nå har freden igjen senket seg hos oss, og tulla sover trygt på eget rom. Men jammen var det koselig så lenge det varte.