Dere som har mistet sent i svangerskapet...(etter uke 25..)

[LillyPie]

Var alt helt bra og så skjedde det bare, eller hadde dere noen plager/tidligere mistet?

Må ikke svare om dere ikke føler for det selvfølgelig, skjønner det er litt ømt..:comfort:
men må bare spørre, for jeg er så bekymret..

[Stini]

Hei Lilypie

Forstår godt at du er bekymret.
På internett får man høre mange historier og selvfølgelig er du redd for at dette skal hende deg.
Alle gravide er engstelige. Redde for å miste, redde for å føde, redde for å få et "ikke velskapt" barn.

Det beste er jo å tenke på andre måten. Å tenke på alle barna som faktisk blir født levende og friske hver eneste dag.
De aller fleste går det bra med, det er jo over 55 000 barn som blir født hvert år.

Over til det du spør om.
Jeg mistet i uke 34. Og nei, jeg hadde ingen problemer/forvarsler eller tegn.
Hos meg var det morkaken som løsnet og vi visste ingenting før ultralyden viste at hun ikke levde lengre. :leppe:

Jeg håper du klarer å slappe av, nyte svangerskapet, selv om du innimellom er bekymret.
Jeg kan trøste deg med at når babyen kommer så kommer det tusen andre bekymringer.. :blunke:
Lykke til med resten av svangerskapet og fødselen!

:klemme:

[Nikkodemus]

Ingen forvarsel, unntatt at hun var ekstremt aktiv de siste dagene før hun døde...

Klem fra

[LadyBee]

Var veldig usikker på om jeg skulle svare - og skulle inderlig gjerne ønske at jeg kunne berolig deg med at man alltid får et tegn.

Men slik er det altså ikke. Både jeg og min Anna var helt friske, og veene kamuflerte at hun døde og sluttet å sparke i løpet av natten.

Bortsett fra de minuttene ultralyden varte, ha jeg aldri følt meg hundre prosent sikker på at alt er bra med min minste datter. Men man lærer å leve med frykten, og rent rasjonelt er det jo mye mindre sannsynlig at noe skal gå galt med nurket enn for at hennes far skal komme ut for en ulykke på vei til jobb.

Noen av oss er kanskje mer klar over det enn andre, men for oss alle gjelder desverre den gamle klisjeen om at frykten er prisen vi betaler for å elske...

[litelo]

Jeg mistet i uke 38+3.

Hun døde av akutt morkake svikt og jeg kjente ingenting. Det var masse liv en dag og neste var det slutt. Det skjedde så fort at selv om jeg hadde kjent akkurat når dette skjedde hadde jeg ikke kommet raskt nok til sykehuset..

Skjønner godt at du er bekymret, men husk at de fleste barna faktisk blir født levende. Er du veldig bekymret hadde jeg snakket med lege/jordmor om det og kanskje fått en ekstra ul bare for å føle meg tryggere.
Masse lykke til, dette går nok bra skal du se:klemme: :klemme:

[Oris80]

hei hei..
jeg var laaaangt på vei da jeg mistet.. de klarte ikke å redde henne på sykehuset da det var ett "klappfoster" som de kalte det.. jeg var 5mnd på vei da dete skjedde.. jeg sliter den dag i dag, selv om der er fire år siden den 27 feb..

slik skjedde det..

jeg våknet en natt av noe utrolig m liv inne i magen.. snudde meg rundt å smilte brett, deilig å kjenne :baby: gjøre ett oppspinn.. og sovnet etterhver.. så våknet dagen etterpå og alt vaar mystisk stille, men tenkte ikke så mye på det før kvelden kom da dro vi på føden for å finne ut av dette og fikk på meg måle bånd.. og da kom det :shock:

jenta som jeg skulle fått i mine armer på forsommeren var ikke lenger i live.. i mammas mage:leiseg:

etter dette fulgte en fødsel som var utrolig tøff..
og jeg unner ingen å gå gjennom dette..

http://www.tickercentral.com/view/20k7/1

[gravis22]

hufff ble litt skremt nå.Har en søster som har mistet to.Selv har jeg hjertefeil så det er ikke så enkelt å gå igjennom dette svangerskapet,ser bare fremt til dette er ferdig.Du tenker på det nesten daglig.Men sånt er det når det har skjedd så mye.Selv har jeg hatt komplikasjoner blødd en del i noen mnd,men de siste tre ukene har det minket veldig mye.Jeg går til spesialister på haukeland, måtte spørre han legen mye sist.han sa det at jeg hadde ikke noe være redd for.jenta vokste som hun skulle.Jeg skal ikke til lege før den 14 feb. syns det er lenge å vente men må bare stole på legene. klem fra meg er i min 30+4.