Marielle
11-11-2002, 17:07
Har hatt en utrolig dårlig helg. På fredag var jeg svimmel og i elendig form. Jeg stakk innom legen, sjekket blodtrykk, urin og blodprosent - men fant ikke noe galt. Tidlig lørdag morgen greide jeg å besvime, jeg falt med panna på en skarp dørstokk-kant og våknet opp i en blodpøl. Så klokka 8 på lørdag morgen var vi på legevakten hvor jeg måtte sy seks sting for å lappe sammen en stygg revne i panna. Fikk reise hjem etter at legen konstaterte at jeg ikke hadde pådratt med hjernerystelse. Har hatt utrolig vondt i hodet og nakken siden - håper nakkesmertene gir seg raskt. Men jeg vil nok ha et "Harry Potter-arr" i panna resten av livet - er ikke spesielt fornøyd med det da.
Og nå synes jeg jammen det får være nok av dumme plager og lignende i dette svangerskapet. Nå vil jeg bare være i fin form og kose meg de to månedene som er igjen.
Forresten - er det flere som har besvimt under svangerskapet? Jeg synes det er ganske skummelt å besvime - for det har jeg aldri opplevd før. Har ringt fastlegen min for å rapportere om det som skjedde i helgen, men hun var ikke der før i morgen. Kan ikke hjelpe for det, men jeg blir litt bekymra for hvordan det egentlig står til med oss. Kjenner at han sparker, så det er iallefall liv. Men kan det være noe galt et sted tro? Eller har jeg kanskje bare jobbet litt for mye i det siste?
For å avslutte dette klageinnlegget, så må jeg bare ta med at det heller ikke er så ålreit at mannen min er mye på reisefot for tiden heller. Han skulle egentlig reist bort for å holde kurs i dag, men han blir hjemme til i morgen i tilfelle det skulle skje noe igjen. Det er ganske ekkelt å være helt alene i huset når noe sånt akkurat har skjedd. Men han kan jo ikke avlyse kursene sine bare fordi det finnes en ørliten sjanse for at noe skulle skje med meg heller.
Jaja. Nok klaging. Ille å gå fra å være den tøffe, selvstendige som takler alt og er frisk og rask - til å bli den lille, redde, slitne, ikke helt på høyden gravide dama.
Marielle og Lykkeliten 29+4
Og nå synes jeg jammen det får være nok av dumme plager og lignende i dette svangerskapet. Nå vil jeg bare være i fin form og kose meg de to månedene som er igjen.
Forresten - er det flere som har besvimt under svangerskapet? Jeg synes det er ganske skummelt å besvime - for det har jeg aldri opplevd før. Har ringt fastlegen min for å rapportere om det som skjedde i helgen, men hun var ikke der før i morgen. Kan ikke hjelpe for det, men jeg blir litt bekymra for hvordan det egentlig står til med oss. Kjenner at han sparker, så det er iallefall liv. Men kan det være noe galt et sted tro? Eller har jeg kanskje bare jobbet litt for mye i det siste?
For å avslutte dette klageinnlegget, så må jeg bare ta med at det heller ikke er så ålreit at mannen min er mye på reisefot for tiden heller. Han skulle egentlig reist bort for å holde kurs i dag, men han blir hjemme til i morgen i tilfelle det skulle skje noe igjen. Det er ganske ekkelt å være helt alene i huset når noe sånt akkurat har skjedd. Men han kan jo ikke avlyse kursene sine bare fordi det finnes en ørliten sjanse for at noe skulle skje med meg heller.
Jaja. Nok klaging. Ille å gå fra å være den tøffe, selvstendige som takler alt og er frisk og rask - til å bli den lille, redde, slitne, ikke helt på høyden gravide dama.
Marielle og Lykkeliten 29+4