Ukjent barnefar.

[Ida Marie]

Lurte på om d er noen her som kjenner seg igjenn i det med ukjent far? har d problemet selv, vil gjerne diskutere med andre.
Er gravid i 5 måned med en liten gutt.:gravid: Faren hadde eg ikkje et forhold til, var noe så idiotisk som one night stand:mumle: . Må ærlig innrømme at eg verken husker navnet eller har nummeret. :dåne:
Når eg fortallte folk at eg var gravid, var alltid det første de spurte om.. Kem er faren???ingen som spurte om det gjekk bra med meg.
Det er vanskelig å svare på det spørsmålet, alle spør og eg prøver å unngå og svare. Viss eg svarer at han ska være ukjent syns alle sammen at eg e helt dum og skjønner ikkje kordan eg kan gjøre no sånnt. Men det har ikkje vert i min situasjon, og tror at alt er så lett.

Mitt største problem er ka eg ska si til gutten min.....

[Ice84]

Er ikke i samme situasjon som deg,men ville bare gi deg en liten oppmuntring.Det må være utrolig vanskelig til tider å skal svare på "hvem er faren" spørsmålet hele tiden. Syns det er ille nok å måtte svare at jeg er sammen med barnefar,men at vi ikke har planer om å flytte sammen.Så da kan jeg bare forestille meg hvor tøft det må være for deg. Håper du eventuelt får kontakt med andre i din situasjon da :) sånn at du kan få råd fra noen som vet hvordan det er :klemme:

[twg76]

Vil bare gi deg noen :klemme: :klemme:

Håpe at d ordne seg, og at du finner ein løsning på detta...og så vil eg ønska deg lykke te vidare me :babygutt: !!!!

[Tidl. bruker]

hei :)

ville bare gi deg en :klemme: jeg..

Høres kanskje ut som en tante nå,men han fyren må jo kontaktes.Han må jo skrive under på farskapet når barnet er født og betale bidrag.Hva han gjør etter det er vel opp til han.Noen velger å ikke ha kontakt med barnet.(desverre),mens andre faktisk blir kjempe bra helgepapp`er når den tid kommer.Du må nok være forberedt på en voldsom reaksjon fra hans side og at han nok krever en dna-test.(kun en blodprøve som taes av deg,barnet og han)

har ikke selv vært i situasjonen,men har ei venninne som sleit med noe av det samme som deg.Det var en one-night stand og en annen å velge mellom.ho husket ikke etternavnet på han andre en gang,men det var ikke han som var faren og ting ordnet seg.

masse lykke til. :nikker:

:klemme:

[Tidl. bruker]

Jeg og ville bare gi deg en klem og si at jeg håper det ordner seg for deg. Men du må jo prøve å få tak i han.... Aner du ikke hvem han er eller hvor han bor? Kanskje kjenner du noen som kjenner han??

Jeg kommer ikke med noen pekefing her...langt ifra, syns bare fryktelig synd i deg.....
Jeg håper du får tak i han og at han vil stille opp for barnet.

Jeg er selv i den situasjonen at jeg flytter frra kjæresten min.....
Men han vil fremdeles stille opp for meg og babyen som kommer.....
Og det er betryggende.
Det er nok slitsomt å ha alt alene.
Håper du finner han igjen og at alt ordner seg.
Det er jo fakisk like mye hans barn som ditt.

Håper det ornder seg for deg.
Godt at du har familien din og venner rundt deg!

Og du, gratulerer med den lille prinsen din!!!!!!

[Bounty]

Høres ikke noe kjekt ut det her :comfort:

Men jeg ville prøvd å få fatt i ham på et eller annet vis. Dersom du kjenner noen som kan kjenne ham så spør dem om navn og nr. Gå på det stedet du traff ham og se om du finner ham igjen. Evnt om du treffer en han var sammen med den gang. Prøv å få fatt i navnet hans på et eller annet vis.

Lykke til videre :klem: Håper alt ordner seg til det beste.

[Ida Marie]

Takk for støtten, men dere har n ok ikke sjønnt situasjonen rett. Kjenner ingen som kjenner han, har ikkje navnet hans, vet ikkje kor han bor, møtes på byn.....er ikkje så enkelt skjønner dere!!:mumle:

[Tidl. bruker]

da må dere leke detektiv..hadde som sagt ei venninne i den situasjoen og jeg var innstilt på å gjøre mye rart for å finne mannen vi ikke viste hverken navn eller utseende på.Håper du har venner som hjelper deg gjennom detta. :klemme: :klemme:

[Tania]

Tja, hva skal du si til gutten din når dere kommer så langt..veldig vanskelig dette :nemlig:
Ærlighet varer jo lengst heter det jo, men barn forstår jo ikke slike voksenting..

Hadde jeg vært deg ville jeg sett ting ann litt...det går flere år før gutten din er så stor at han spør om hvem pappa`en hans er...innen den tid har du kanskje truffet en annen mann som vil være "pappa`en" hans?

Barn er veldig forskjellige...akkurat som vi er. Noen takler sannheten som den er...og for andre bør den tildekkes litt.

Mitt råd til deg er ikke å bekymre deg for det iallefall :nikker: ...kos deg heller med svangerskapet og gutten din når han kommer.

Folk vil nok spørre og grave om hvem denne "mysterymannen" din er....slik er vi og spess kvinnfolk. De snakker seg imellom og lager egne svar.

Kanskje du skulle tatt en spansk en og sagt at det er en fyr du ikke vil ha kontakt med ...pga ...tja, hans bakgrunn f.eks...?
Derfor vil du heller sette opp "ukjent" ?

Vet ikke hvor kloke svar dette var, men det er nå hvertfall en tanke..

Lykke til videre :klemme:

[kittikatt]

Tja, hva skal du si til gutten din når dere kommer så langt..veldig vanskelig dette :nemlig:
Ærlighet varer jo lengst heter det jo, men barn forstår jo ikke slike voksenting..

Hadde jeg vært deg ville jeg sett ting ann litt...det går flere år før gutten din er så stor at han spør om hvem pappa`en hans er...innen den tid har du kanskje truffet en annen mann som vil være "pappa`en" hans?

Barn er veldig forskjellige...akkurat som vi er. Noen takler sannheten som den er...og for andre bør den tildekkes litt.

Mitt råd til deg er ikke å bekymre deg for det iallefall :nikker: ...kos deg heller med svangerskapet og gutten din når han kommer.

Folk vil nok spørre og grave om hvem denne "mysterymannen" din er....slik er vi og spess kvinnfolk. De snakker seg imellom og lager egne svar.

Kanskje du skulle tatt en spansk en og sagt at det er en fyr du ikke vil ha kontakt med ...pga ...tja, hans bakgrunn f.eks...?
Derfor vil du heller sette opp "ukjent" ?

Vet ikke hvor kloke svar dette var, men det er nå hvertfall en tanke..

Lykke til videre :klemme:signerer dette innlegget.Skjønner at situasjonen din ikke er lett.. men på en eller annen måte så finner du det sikkert ut ;)

[Tidl. bruker]

eh,hva med den biologiske faren da? er jo ikke hans skyld at ho ikke husker navnet hans.Han veit jo ikke at han har en sønn eller datter på vei.Jeg mener nå du skylder han såpass at du gjør alt i din makt for å finne han og fortelle han om nurket,vil ha ikke ha kontakt etter det så er det hans tap.Dessuten har jo barnet krav på en biologisk fra.En som skriver navnet sitt på papiret.Tar ansvar.bayen din har jo en halv slekt til som følger med den biologiske faren.

[Nicy]

da må dere leke detektiv..hadde som sagt ei venninne i den situasjoen og jeg var innstilt på å gjøre mye rart for å finne mannen vi ikke viste hverken navn eller utseende på.Håper du har venner som hjelper deg gjennom detta. :klemme: :klemme:
Tror det er meg Piamor mener her. Og ja, jeg havnet plutselig i den situasjonen. Var sikker på at jeg visste hvem faren var, helt til jeg fikk svar etter DNA prøve at han ikke var faren. Jeg ble helt fra meg. Skjønner så utrolig godt hvordan du føler det.
Men situasjonen endte litt annerledes for meg. Han jeg hele tida hadde trodd var faren, var virkelig faren. Det var han som hadde sendt en annen til DNA-testing! :mumle:

Nå forvillet jeg meg langt utpå jordet, men jeg ville bare si at jeg vet hvordan du har det, nesten hvertfall.. Det første jeg tenkte på var at jeg måtte prøve å finne denne mannen som kunne være far til barnet mitt. Jeg visste at han var fra Øst-/midtnorge et sted, at han var rundt 25 år og studerte et eller annet i England! :dåne: Veldig lett å finne.. Hjernen min jobbet døgnet rundt med å finne navnet hans. Både dag og natt.. Våknet en morgen og hadde da drømt om han. Det dukket opp et navn og jeg var sikker på at det var navnet hans.. :flau: Heldigvis slapp jeg fortsette detektivarbeidet, men det var noen jævlige mnd uten å vite hvem faren var..

Jeg vil også si at nå, som sønnen min er ett år og ikke har noen biologisk far (han har, men han stiller ikke opp), så flytter den nye typen min inn til oss om to uker:) så som ei annen sa her, ikke ta sorgene på forskudd. plutselig dukker det opp en "pappa" før du vet ordet av det.
(sannheten bør barnet få vite en vakker dag uansett mener jeg da..)

syns også at det egentlig var en god ide å si at du velger selv å skrive far ukjent. få frem at det er ditt valg, ikke at du ikke vet.. hvis du føler på det. hvorfor du ikke vil skrive han opp, er jo din sak. si at du ikke vil fortelle slike personlige ting til alle og enhver.

dette ble kjemperotete skrevet, det vet jeg. men orker ikke prøve å få det bedre nå.. ;)

lykke til:klemme:

[Nicy]

eh,hva med den biologiske faren da? er jo ikke hans skyld at ho ikke husker navnet hans.Han veit jo ikke at han har en sønn eller datter på vei.Jeg mener nå du skylder han såpass at du gjør alt i din makt for å finne han og fortelle han om nurket,vil ha ikke ha kontakt etter det så er det hans tap.Dessuten har jo barnet krav på en biologisk fra.En som skriver navnet sitt på papiret.Tar ansvar.bayen din har jo en halv slekt til som følger med den biologiske faren.
Men hva i alle dager skal man gjøre når man ikke vet navnet?? Er ikke sikkert de er fra samme by. Kanskje er de fra samme by, men en stor by. Kanskje ikke hun husker hvordan han ser ut?
Det er ikke så lett som du får det til å høres.. Tro meg.. Jeg hadde egentlig aldri tro på prosjektet "finn-one-night-standen" vi hadde gående..

[Tidl. bruker]

Men jeg ville prøvd å få fatt i ham på et eller annet vis. Dersom du kjenner noen som kan kjenne ham så spør dem om navn og nr. Gå på det stedet du traff ham og se om du finner ham igjen. Evnt om du treffer en han var sammen med den gang. Prøv å få fatt i navnet hans på et eller annet vis

Jeg skjønenr det er problematisk når man ikke husker noe,men jeg mener fortsatt at denne uvitende faren har krav på at mor anstrenger seg maks for å finne han.Husker du ikke navnet,så må du oppsøke stedet der du traff han.hør med vennene hans,det utestedet du traff han osv..

selv har vesla en far som er totalt udugelig og han har besøksforbud nå..men vesla har krav på at det står et navn der og når ho blir større kan ho selv kontakte han om ho ønsker.

[Nicy]

Jeg skjønenr det er problematisk når man ikke husker noe,men jeg mener fortsatt at denne uvitende faren har krav på at mor anstrenger seg maks for å finne han.Husker du ikke navnet,så må du oppsøke stedet der du traff han.hør med vennene hans,det utestedet du traff han osv..

Det hjelper nok ikke med hvor mye han har krav på å få vite noe.. Sannsynligvis vet man ikke hvem vennene er. og ikke så kult å fly gravid på byen for å se etter en som kanskje kan ligne på den gutten..
Nei, må nok dessverre slå det fra seg, og heller konsentrere seg om livet hun og barnet skal få:nikker: Gjøre det beste ut av situsjonen slik den er.

[Tania]

Det hjelper nok ikke med hvor mye han har krav på å få vite noe.. Sannsynligvis vet man ikke hvem vennene er. og ikke så kult å fly gravid på byen for å se etter en som kanskje kan ligne på den gutten..
Nei, må nok dessverre slå det fra seg, og heller konsentrere seg om livet hun og barnet skal få:nikker: Gjøre det beste ut av situsjonen slik den er.
Enig..

[Tidl. bruker]

sorry meg,men lever dere i en boble eller? :dåne:

han har krav på å vite det.Den dama skylder barnet sitt å ta opp denne kampen. :nikker:

og der slutter jeg min del i denne diskusjonen. :lettet:

[Nicy]

sorry meg,men lever dere i en boble eller? :dåne:

JA, i realitetens boble...

[K@roline]

JA, i realitetens boble...
Hehe...:nikker:

[tidl. bruker]

Jeg vil bare gi deg en :klemme:

Kanskje treffer du plutselig på han en dag og kanskje ikke, det er ikke noe å gjøre med det...
Tenk heller på gutten din du, og husk det er mange som ikke vet hvem faren er og alikevel lever et fullverdig liv... (det er tross alt 2004 ikke 1926)

[Smily]

Det hjelper nok ikke med hvor mye han har krav på å få vite noe.. Sannsynligvis vet man ikke hvem vennene er. og ikke så kult å fly gravid på byen for å se etter en som kanskje kan ligne på den gutten..
Nei, må nok dessverre slå det fra seg, og heller konsentrere seg om livet hun og barnet skal få:nikker: Gjøre det beste ut av situsjonen slik den er.
Signerer denne....

[LotusBlå]

Først: en stor :klemme:

Det er sagt mye klokt her, og jeg har ingen egne erfaringer på fronten, men en liten ting vil jeg likevel fortelle.

I hine hårde dage, var jeg utvekslingsstudent i USA. Familien jeg bodde hos hadde to jenter. Den ene like gammel som meg, den andre fem år eldre. En helt "vanlig" familie. Nesten. Eldste jenta visste ikke hvem den biologiske faren hennes var. Mora hadde gitt henne alle opplysninger hun hadde om ham og hun hadde gjort noen spede forsøk på å finne ham, uten stort hell. Mannen i huset, var den biologiske faren til den yngste jenta og han adopterte likegodt den eldste også. Adopsjonspapirene ble godkjent samme dag som yngste jenta ble født.

Den eldste jenta var meget glad i pappaen sin og mente at det var han som var faren hennes. "Han andre" hadde bare fungert som en "donor" og han hadde hun ikke no' forhold til og ikke no' behov for å finne heller. Hun hadde jo en pappa.

Det ble litt rotete dette, men det jeg prøver å få fram med denne historien, er vel at barnet kan få det helt flott, selv om det ikke vet hvem som er den biologiske pappa'n. Og enten man finner en ny mann i sitt liv (som kan ta pappa rollen) eller ikke, så er det omsorgen man gir barnet som er viktig.

Stå på du jenta og ikke la deg knekke. Folk får mene hva de vil (det gjør de jo uansett)

[LadyBee]

Hei, Ida Marie! Hvordan går det med deg ;) ?

For du har helt rett i at det fortsatt er det viktigste, sammen med "gratulerer!"

Fra min lille eske med bomull (har vært sammen med drømmeprinsen siden jeg var seksten), er det selvsagt vanskelig å sette meg inn i din situasjon. Men jeg fikk lyst til å prøve likevel, fordi det sansynligvis er nettopp slike som meg som kommer til å "dømme" deg med tankeløse kommentarer.

I utgangspunktet er jeg enig med dem som sier at faren har rett til å vite. Men det betyr ikke nødvendigvis at jeg mener at du har plikt til å lete ham opp nå, når du har mer enn nok å tenke på. Jeg må i hvert fall tenke meg grundig om før jeg eventuelt sier noe om dét.

Det jeg derimot mener veldig bestemt er at jeg, moren din, naboen din og bestevenninna di ikke har noen som helst rett til å vite noe. Vi skal respektere det du velger å fortelle. Men samtidig vil omgivelsene dine påvirke hva sønnen din får høre - om vi sladrer er du sikker på at han får høre det. Og selv om du tar alle forholdsregler, kan du aldri være sikker på at det er du selv og ikke bestemor eller onkel som får det første spørsmålet om hvem som er pappa - meget sannsynlig er det ungene på lekeplassen som først tar det opp til diskusjon. Derfor håper jeg du bestemmer deg for hva du vil fortelle allerede nå, før omgivelsene bruker to år på å lage sin egen versjon.

:klemme:

[Dis]

Hei du !!

Jeg har en venninne som ikke har noen registrert far til barnet sitt. Hun har fått god støtte fra familie og venner, og har mange som følger opp. Hun er en flott og god jente med et nydelig barn. Det er bare et spm om tid før en trygg og god mann dukker opp til dem, det er jeg sikker på, og lar han vente litt på seg,klarer de seg fint for det de to. Jeg vil bare ønske deg lykke til med svangerskapet og tiden som kommer, for du bærer jo på et lite mirakel.
Ps. Du har god tid på deg til å vente på spm fra ungen din, og jeg er sikker på at et godt svar har kommet til deg innen den tid. Spørsmålet vil jo ikke dukke opp de første årene, så jeg hadde senket skuldrene hvis jeg var deg, lent meg tilbake og strøket meg på magen. Nyt dagene du !