7+0

[Monstra]

Jada... det går fremover... allerede gått tre uker siden jeg fant ut om lille babisen:)

...og bare fem uker igjen til 12+0 :D

Hvordan står det til med dere, jenter? Her er ikke alt helt som det burde når det gjelder Monstra-mannen... Han takler overhode ikke mine humørsvingninger og er helt HÅPLØS å leve med om dagen... og det verste er at jeg har klart å skjerpe meg MASSE... jeg har kort lunte, ja, men jeg går ikke rundt og er småsur lenger.... Har dere noen tips om hvordan jeg skal takle ham? Jeg har prøvd å snakke med ham. Jeg har prøvd å forklare at jeg desverre ikke alltid har like god kontroll på alt som velter ut av kjeften min... og at jeg ærlig talt synes at han burde være den fornuftige som ikke tok igjen med samme mynt!!! Det er nemlig det han forsvarer seg med: at han tar igjen med samme mynt. Jeg spurte ham i går om han synes det føltes bra å oppføre seg like dust som meg???

Frustrert hilsen fra....

[Dahlia]

I dag er alt bare fryd og gammen, ingen vondter eller småkvalme, ingen vondt i ryggen, spurtet til bussen i dag.. og har en av de dagene da kroppen er helt stille :) :) Humøret er på topp i motsetning til i går da jeg var MØKK SUR :latter:

Har dessverre ingen gode råd Monstra :( Sambo er grei der.. han bare ser på meg.. og sier: du er lite teit da!! gå og sov!! også ler han av meg :o ikke bestandig jeg synes DET er så morro liksom :latter:

Kanskje det finnes en søt liten bok om grinete gravide kvinnfolk han kan få slik at han forstår at du ikke mener dette??

Du får ihverfall en :stakar: av meg.....

[MissesX]

Gratulere med 7+0 da :klapp: :klapp: :klapp:

Kjedelig at han tar igjen med samme mynt ja :uff: Har ikke så mange gode råda der jeg.. Sambon her i gården er grei sånn han sier ikke så stort! Men kan da være irriterende det ogda, uff blir kanskje alldri fornøyd jeg :latter:

Humøret har begynt å svinge mye her å! Men det har mye med kvalmen å gjøre også tror jeg. Blir jo ikke akkurat superhumør av å gå å være kvalm konstant :leiseg:

Ellers er jeg trøtt, mega trøtt! Stakkars guttungen som må stå opp med meg vær morra :p Prøver å forklare så godt jeg kan da ;)

Skjønner godt at mannfolka har problemer med å skjønne oss til tider, i alle fall nå i disse nygravid tidene, har problemer innimellom å skjønne meg selv jeg da :bonk:

Ha en flott dag da :D

Klemmer fra Marit 6+3

[Monstra]

Huff!!! :(

Jeg skjønner jo godt at jeg kan være skikkelig frustrerende til tider, men i forhold til hvordan jeg var den første uka - halvannen uka (slutta jo å røyke på dagen!!!) så er jeg jo som en engel nå... og jeg sliter faktisk veldig for å holde meg på matta og ikke reagere på alt jeg ønsker reagere på!!! Sambo er i utgangspunktet litt lat og bedagelig av seg - og jeg har (gravid-eller ikke) stadig noe jeg føler han bør lette rompa for å hjelpe meg med. I disse tider tar jeg vel kanskje litt ekstra i - og det er det han ikke tåler! Jeg tror kanskje han føler seg litt truffet også. Han ser selv at når jeg er litt utenfor som jeg har vært de siste ukene så blir det ikke akkurat gjort så mye hjemme... og det er vel ganske tydelig hvem som da står for det til vanlig.... :uff: ... og når jeg da i tillegg nevner det for ham - ja, da blir han skikkelig forbanna og kjefter meg opp og ned!!! Det som føles mest urettferdig er at han har ikke massevis av hormoner rasende rundt i kroppen - jeg synes at han også kunne anstrenge seg for å begrense seg også - ikke bare meg! Uansett hvordan en diskusjon starter så får jeg alltid skylda - for jeg er jo så ustabil!!! Jeg orker ikke engang å bli sint lengre - nå er jeg bare lei meg hele tiden. Tårene triller og :leiseg:. I utgangspunket ville jeg da kanskje trodd at han da ville fått bittelitt sympati for meg - i hvert fall sett litt av hva han selv driver med - men NEI!!! Da får jeg kjeft for at jeg sitter og surver hele tiden da!!! :(

Hvis dere har noen anbefalinger om bøker eller artikler så tar jeg mot med takk...

[Dahlia]

Skal innom bokhandelen i lunsjen, så skal spørre om damen har noe om slikt :) :)

Kan ellers bare :stakar: :stakar: :stakar: og skjønner at du ikke har det lett om dagen....

Om du trenger noe å blåse ut mer frustrasjon på.. så sendt gjerne en PM..

[Gyda]

Bare få ut frustrasjonen her, du. Det kan vel hende han forandrer seg snart. Skjønner jo at det hele er enda mer uvirkelig for disse gutta våre, men jeg fant et "brev" fra en pappa til alle andre vordende pappaer et eller annet sted, som jeg viste til min mann. Da skjønte han litt mer, og bare ler når jeg blir umulig... (Ikke at det er bra heller :bonk: )

Skal se om jeg finner det, jeg. Kanskje det hjelper littegrann?

Klem fra meg

[Mossa]

Stakkar Monstra, det høres ikke helt bra ut det der. Vet ikke om jeg har noen godt råd og gi deg, annet enn at det kommer bedre tider.

Kanskje du og mannen kan finne på noe kosli sammen en kveld, gjør noe positivt sammen - det kan være med på å snu en ond sirkel.

Jeg er mer av den typen som tar til tårene altfor mye i disse dager, det viser mannen heldigvis god forståelse for. Prøver også å sørge for at jeg får masse søvn, det hjelper på humøret.

Håper det blir bedre snart, ta vare på deg selv!