Kjønnsvorter

[Ikke innlogget]

Jeg har til min store skrekk oppdaget at jeg har en kjønnsvorte ved anus!! Jeg har kjent den lenge, kanskje over et halvt års tid. Det har vært en klump der som har klødd og blødd litt, men jeg har trodd det var en hemoroide. I går kjente jeg at det hadde vokst, og gransket jeg den ved hjelp av et speil og en lommelykt. Jeg så tydelig at det er en vorte!! Har lest om kjønnsvorter på internett i dag, og ser at de ikke behandler gravide for det fordi det kan skade barnet.

Jeg har aldri hatt noe sånt før. Er det noen andre der ute som har opplevd det og kan dele sine erfaringer? Please hjelp meg.

[Mymlen]

Jeg har ingen erfaring, men KOM DEG TIL LEGEN!!

Synes det er rart at de ikke behandler gravide, det må da være verre å risikere å smitte barnet under fødselen? Trodde kjønnsvorter var ett virus, jeg.. :undrer:

Uansett, snakk med legen om det, det er der kunnskapen er!


Lykke til !

[Andrea_mor]

Har ikke opplevd dette jeg heller, men jeg synes du skal komme deg til legen og få snakket med legen om hva dere evnt kan gjøre med det.

[snusmumrik]

Heisann


Joda, jeg har hatt kjønnsvorter (kondylomer), men kun i skjeden. Og jeg har ihvertfall lært en ting - det er ikke lett å vite hva som er kjønnsvorter og hva som er naturlige hudfolder eller evt. andre ting - for i gjennom flere år gikk jeg regelmessig til lege/gynekolog og så mange forskjellige utmeldinger har jeg aldri vært utsatt for. Så selv om du nå er sikker på, at det er en kjønnsvorte du har, så ville gått og fått den sjekket...
Kondylomer pleier man å fjerne ved å smøre podyfyllin på (en etsende! væske) vortene. Mange synes ikke dette er særlig vondt; jeg syntes det var helt forjævlig vondt, og jeg kan godt skjønne, at man ikke vil smøre denslags helvetesmiksturer på gravide. Men jeg har også prøvd å få frosset vortene vekk, og det (eller evt. laserbehandling) kan jeg ikke helt se, at man ikke skulle kunne gjøre under en graviditet. Men hør med din lege, og hvis du ikke har inntrykk av at h*n har helt greie på kondylomer, så be om henvisning til en spesialist - for de ER vanskelige både å definere og behandle!

Håper det løser seg for deg - kondylomer er plagsomme, men heldigvis ikke særlig farlige. Man skal følge med på evt. celleforandringer på livmorhalsen, men det kan man gjøre ved sine vanlige gynekologbesøk, og det er ikke så stor risiko at man behøver gå og bekymre seg over det.

Jeg har vært rasende på mine kondylomer ("straffen" for en uforsiktig 'one-night-stand for 7-8 år siden! :mumle: ), for de var vanskelige å bli kvitt, og det var ikke gøy å introdusere emnet da jeg nettopp hadde truffet mumrikmannen (trodde jo først, at det var ham som hadde smittet meg :urk: ). Så jeg har lest masse om det og har som sagt laaaaang erfaring. Så hvis du lurer på noe er det bare å spørre - evt. sende en PM.

Lykke til,
mumrik:klemme:

[twg76]

Har også hatt kjønnsvorter, men fekk dei fjerna me ein laseroperasjon ifjor..
Spurte legen min om ka eg sko gjera dersom dei kom igjen..for eg har lest på den penslesaken at ein ikkje ska pensle under graviditet..Og legen sa at dersom eg fekk dei igjen nå, så måtte eg venta te itte graviditeten me å behandle dei...

Kan tenka meg at ein av grunnane te at dei ikkje vil behandla d under graviditet, e jo d at ein må i narkose under laserbehandlinga...og penslinga kan jo o skade fosteret..men eg vett ikkje heilt me frysing da...

Men ville o tatt meg ein tur te legen for sjekk!!!
:lykketil:

:klemme:

[Eliin]

Kjønnsvorter er svært vanlig. Gynekologen min (spesialist på kvinnesykdommer og fertilitet) sa at 75% av befolkningen er bærere av viruset, men det bryter ikke ut på alle. Jeg har det, og har ikke miste anelse på hvor de kommer fra og når jeg ble smittet, men det brøt ut da jeg var midt i mellom 2. og 3. ICSI-forsøk, og det var mest sannsynlig pga. av alle hormonene som jeg stappet i meg. Ofte bryter det også ut i forbindelse med sykdom/forkjølelse osv.
Jeg HATER disse vortene. Føler meg så ekkel med de, men de kan ikke fjernes så lenge jeg er gravid. Hverken laser eller liniment kan brukes på gravide.

[Tidl. bruker]

Nesten 100% av oss vil en eller flere ganger i løpet av livet oppleve å ha kjønnsvorteviruset Condyloma. Det er mange varianter av dette viruset og kun noen få av dem gir seg utslag i vorter. Vortene er helt ufarlige, både for kvinner, menn, barn og når man går gravid eller under fødsel. Det er helt harmløst.

Men det kan gi ubehag, alt ettersom hvor de sitter hen. Det er også et par av virustypene som ikke gir vorter, men som kan gi livmorhalskreft, og man forsker nå på en vaksine man kan gi mot dette. Condylomer vil også som regel gi lette celleforandringer som er helt ufarlige og som går itlbake av seg selv, som regel innen et år.

Man kan få to ulike ting på resept som man kan pensle på selv. Og en ting som legen kan pensle på. Dette skal man ikke bruke når man er gravid. Ellers kan man klippe dem bort hos legen eller fryse dem bort, og jeg vil anta at man kan gjøre dette når man er gravid. Majorstuasklinikken har også en metode som fjerner dem effektivt, eller de hadde det i alle fall før.

Som med alle slags vorter, er det ikke lett å få bort alle, mens noen forsvinner greit. Noen til og med av seg selv. Noen ligger latent i flere år før de bryter ut og noen kommer og går. Noen har et utbrudd og så får de aldri noe mer. Man kan ha dem på livmohalsen, inni skjeden, i urinrøret, og ellers overalt utenpåfra klitoris til endetarmen.

Man er smittsom uansett om man har utbrudd eller ikke. Men det er i all hovedsak ikke farlig så lenge man ikke ha disse to typene som kan gi kreft, men de gir ikke vorter, og det ivl ogsåå begynne med celleforandringer som man raskt vil oppdage om man går til GU og tar en skikkelig celleprøve hvert år eller hvert 3. år. Celleforandringer på livmorhalsen kan også fryses bort, man gjør dette mer og mer og går mye bort fra laser nå hvor man fjerner en liten bit av livmorhalsen.

Dette er faktisk den kjønnssykdommen som øker mest i Norge, tatt fulgt av Chlamydia.

[tigerstripa]

Har kjønnsvorter selv (one-night stand her også) men har kun hatt en vorte... uansett - man kan fryse dem bort eller bruke liniment og fjerne selve vortene, men viruset forsvinner ikke av det. Mellom utbrudd legger de seg i stase inni celler og er vanskelig å ta knekken på. Har hørt at hiv-cocktail kan fjerne kjønnsvorteviruset, men det er en dyr behandling for et virus som ikke gjør noe særlig av seg. Går man jevnlig til kontroller for å se etter celleforandringer er jo ikke det verdens undergang. Dessuten kan viruset forsvinne av seg selv. Eller - var og fikk beskjed 2 år på rad at legen ikke fant viruset, men jeg klarte likevel å smitte mannen. Året etter var det heller ikke påvist virus. På GU med alle undersøkelser i ettertid har det heller ikke vært påvist virus.

[Uregistrert]

Dere som har disse vortene: må dere ta bestemte forholdsregler overfor partneren deres? Kan det ikke smitte over til han?

[snusmumrik]

Jo, man må det. Da jeg fikk konstatert kondylomer, hadde jeg nettopp møtt min nåværende kjæreste, og jeg trodde det var han som hadde gitt meg viruset (humant papillom-virus heter det). Det var det ikke, for han hadde det ikke. Legen sa, at vi måtte bruke kondom inntil jeg var kvitt vortene (og var det 3 mnd. etter det?). Nå hadde vi jo allerede vært "uforsiktige" en stund, fordi jeg gikk på p-piller, og vi ble etterhvert mer og mer sløve med de der kondomene. Likevel ble han faktisk aldri smittet.
Jeg tror, at enkelte mennesker har en slags immunitet (ikke vitenskapelig dette) eller ihvertfall har veldig vanskelig for å bli smittet, men NORMALT er kondylomer veldig smittsomt og en sinnsykt irriterende ting å få, så jeg ville ikke tatt noen sjanser overfor partneren. (Hvis begge to har vortene kan man også bli ved med å smitte hverandre - så vent med å kaste kondomer til vortene har vært vekke en stund!)

Til dere som har kondylomer og er gravide - jeg ville spurt meg frem hos legen om ikke fryse-fjerning er en mulighet for å få dem vekk uten å måtte vente til etter graviditeten. Jeg hadde, som jeg fortalte ovenfor, fryktelige smerter ved den der penslingen med podyfyllin. Likevel gikk det veldig lang tid før noen foreslo, at jeg kunne prøve å få dem frosset vekk. Jeg tror grunnen til, at man bruker denne metoden sjeldnere, er at man anser den for å være MER smertefull enn pensling (man får jo gjerne noen små sår etterpå, mens de fleste kanskje ikke synes at penslingen gjør noe særlig vondt), men for meg var dette bare vann i forhold til de pinsler jeg gikk igjennom etter hver pensling.

Og så en liten rettelse til noe jeg leste i denne tråden - det viruset som gir vorter (jeg visste faktisk ikke, at der var flere vira - har kun hørt om humant papilloma-viruset) ikke skal kunne gi celleforandringer og livmorhalskreft. Det er ikke det de legene jeg har vært hos har sagt - jeg sjekker for celleforandringer hver gang jeg tar GU på grunn av at jeg har hatt vortene.

Medfølende klem fra mumrik:klemme: til alle med lortevorter

[C@mill@]

Kjenner ikke til den type vorte du snakker om, men da jeg var ei lita jente hadde jeg MASSE vorter på fingre og hendene, ikke behagelig....

Fikk iallefall et "gammelt" kjerringråd som følger: Spis ROSINER, 2 pakker hver dag. Det skal visst rense blodet og fjerne vortene. Vet ikke om det kan funke for den type vorte du nevnte, men det funket for meg. Spiste rosiner hver dag nesten en hel sommerferie. Og vortene ble borte. Ikke har jeg sett noe til de senere heller.

Lykke til :lykketil:

[Tidl. bruker]

... Det spørs om det er så veldig bra for barnet å få såpass mye sukker i seg mens det ligger i magen, da. 2 pakker rosiner inneholder jo temmelig mye sukker (druesukker)

[Tidl. bruker]

Går man jevnlig til kontroller for å se etter celleforandringer er jo ikke det verdens undergang. Dessuten kan viruset forsvinne av seg selv. Eller - var og fikk beskjed 2 år på rad at legen ikke fant viruset, men jeg klarte likevel å smitte mannen. Året etter var det heller ikke påvist virus. På GU med alle undersøkelser i ettertid har det heller ikke vært påvist virus.

Man kan ikke si at man ikke smitter partneren selv om han ikke får vorter eller ikke har celleforandringer. Man må ikke ha celleforandringer selv om man har viruset. Man VIL smitte partneren sin, men det er ikke sikkert at partneren får vorter, selv om han har fått viruset. Mannen blir smittet uansett. Men det er ikke sikkert at han vil merke noe som helst til det allikevel, for han MÅ IKKE få vorter.

Om man feks har hatt den typen vortevirus før, kan man være immun for å få det senere, av akkurat den typen (mange ulike typer). Men da har man altså hatt det før og er derfor immun.

Og å bruke kondom til man ikke lenger har vorter, har liten hensikt. Dessuten er man smittsom også etter at vortene er borte, for man har gjerne viruset en stund etter det. Det kan feks ligge latent i flere år før man kan få vorter igjen. Man har viruset også utenpå kjønnsleppene og disse er jo nær mannen ved sex. All nærkontakt kjønnsorgan til kjønnsorgan smitter. Så kondom har desverre ingen hensikt.

Mange tror de ikke har eller har hatt kjønnsvorter, nettopp fordi de færreste av oss ikke får vorter som symptom. En del av oss (nesten 100%, faktisk) vil en eller flere ganger i løpet av livet har dette viruset, men vi veit ikke engang om det og går uvitende om at vi har det eller har hatt det, nettopp fordi vi ikke får vortene. Og da merker man jo ikke noe til det, annet enn at noen få kvinner vil kunne få lette celleforandringer på livmorhalsen relatert til Condyloma viruset.

[Tidl. bruker]

Kjenner ikke til den type vorte du snakker om, men da jeg var ei lita jente hadde jeg MASSE vorter på fingre og hendene, ikke behagelig....

Jeg var også plaget med fingervorter som lita jente. Det var massevis av dem, og mest rundt neglebåndene faktisk. Jeg prøvde alt mulig rart: alt fra nedgravd fleskesvor i hagen, rød ulltråd rundt fingeren, spise rosiner, frysing (det var så vondt at jeg besvimte) og alskens kremer og salver. Til slutt fikk jeg en salve med cellegift fra en spesialist. Den førte til at den ene pekefingerneglen begynte å løsne, og til slutt måtte den trekkes. :urk: Da ga jeg opp og bare tenkte at jeg fikk leve med vortene. En stund senere forsvant alle sammen på en gang, i løpet av en uke! Helt utrolig, men tydelig at det er et virus ja.

Nå har jo ikke dette noe med kjønnsvorter å gjøre, da, men det er tydeligvis vanskelig å bli kvitt samme hvor de er. :undrer:

[Tidl. bruker]

Til slutt fikk jeg en salve med cellegift fra en spesialist. Den førte til at den ene pekefingerneglen begynte å løsne, og til slutt måtte den trekkes. :urk: Da ga jeg opp og bare tenkte at jeg fikk leve med vortene. En stund senere forsvant alle sammen på en gang, i løpet av en uke! Helt utrolig, men tydelig at det er et virus ja.

Hørtes deilig ut å smøre dette på kjønnsorganene og rundt endetarmen :fnis: Kanskje kjønnsleppene faller av? :flau:

[Tidl. bruker]

Hørtes deilig ut å smøre dette på kjønnsorganene og rundt endetarmen :fnis: Kanskje kjønnsleppene faller av? :flau:
:skratte: Finnes det klitoris-protese, tro? :undrer: :haha:

[Lille Blink]

Hei. Jeg har ei venninne som hadde kjønnsvorter i svangerskapet sitt, hun fikk lov til å fryse dem vekk eller hva det var på sykehuset.... Dette er under et 1/2år siden så jeg trodde at du også skulle fått lov til det altså!!! Hun måtte gjøre det ellers så kunne hun smitte barnet under fødsel fikk hu beskjed om:nikker:

Hadde jeg vært deg så hadde jeg tatt det opp med :lege: Han har det korekte svaret uannsett.... Viss han sier at det ikke er mulig så bare si det jeg sa her om venninna mi for det er faktisk tilfellet altså!!!

Lykke til videre:klemme:

[mokka]

Jeg har kjønnsvorter..Det kommer jeg alltid til å ha..Det er ikke sånn at en har det en gang så er enn kvitt det..Dette er noe enn må leve med resten av livet..Selve vorten er ikke farlig i seg selv..Hvert 6 månde får jeg innkaldelse fra kreft registeret om at jeg må ta ny celleprøve..Det må jeg å gjøre for resten av livet..

Når jeg fikk påvist at jeg og sambo hadde kjønnsvorter så fikk vi et spørsmål ang prevensjon..Vi kunne velge å ikke bruke kondom å risikere å få utbrudd av og til..Eller bruke kondom å ikke få utbrudd..Vi bruker ikke kondom..Men det som er,er at om det blir slutt med meg og sambo å jeg da finner meg en ny partner så ma jeg fortelle han om det,
For han BLIR SMITTA..Uansett om jeg har utbrudd eller ikke..

Jeg har fått ekstra oppfølging pga at jeg har vært inne å fjernet deler av livmor halsen pga at det var påvist celleforandring..De var derfor redde for at min livmor hals var for kort,men det viste seg at den var helt fin..Så da har de ikke tatt så mye som de trodde..Heldigvis...

Enn må bare ta visse forhånds regler så går alt så mye bedre...

[C@mill@]

... Det spørs om det er så veldig bra for barnet å få såpass mye sukker i seg mens det ligger i magen, da. 2 pakker rosiner inneholder jo temmelig mye sukker (druesukker)

Tenkte ikke på sukkeret jeg, da :Panne:

[Tidl. bruker]

Mokka:

Man kan bli kvitt viruset etter å ha hatt det, man må ikke ha det livet ut. Mens andre igjen kan ha det i mange år/livet ut til og fra med utbrudd.

Og det er heller ikke standard prosedyre å måtte ta celleprøver hver 6. mnd, livet ut. Det kommer an på hvilken grad av celleforandringer man har. Det finnes 4 grader av celleforandringer før man kommer til det man kaller for forstadiet til kreft, og til og med da har man ikke kreft. Ikke engang celleforandringer av grad 1-3 kaller man forstadie.
Og det er kun noen svært få av disse kjønnsvortvirusene som kan gi kreft (de andre gir kun celleforandringer som man også seff må følge med på)

Man har i dag utviklet metoder der man kan sjekke hvilken virustype man har og om det er den aktuelle typen eller ei.

Det holder med hver 3. mnd om det er "ille"og mens det står på som verst, deretter hver 6. mnd, og så hvert år i årene deretter. Når det er en del år siden man hadde utslag på celleforandringer og man ikke har hatt vorter på en del år, kan man til og med få lov til å gå hvert 3. år.

Det er praksisen hos de gynekologene jeg har samarbeidet med.



Tarzan: :fnis: Men det er jo godt, da! :knegg: Selv om jeg tror jeg hadde blitt dritt lei etter to pakker hver dag :dåne:

[Amanas]

Hei. Jeg har ei venninne som hadde kjønnsvorter i svangerskapet sitt, hun fikk lov til å fryse dem vekk eller hva det var på sykehuset.... Dette er under et 1/2år siden så jeg trodde at du også skulle fått lov til det altså!!! Hun måtte gjøre det ellers så kunne hun smitte barnet under fødsel fikk hu beskjed om:nikker:

Hadde jeg vært deg så hadde jeg tatt det opp med :lege: Han har det korekte svaret uannsett.... Viss han sier at det ikke er mulig så bare si det jeg sa her om venninna mi for det er faktisk tilfellet altså!!!

Lykke til videre:klemme:
Ja de har tydeligvis et annet syn på det her en andre steder i landet.

Like etter at jeg ble gravid merket jeg en klump nedentil og hos legen første gang fikk jeg sjekket den. Hadde selv søkt på internett og komt frem til at det måtte være en kjønnsvorte og legen konstanterte det.

Hun kunne også fortelle at det er veldig mange som har viruset i kroppen, men ikke så mange det slår ut som, og det at jeg hadde blitt gravid hadde nok gjort sitt til at det slo ut hos meg.
Uansett ville hun ha den fjernet før fødselen så jeg ble henvist til gynekolog.

I ukene mens jeg ventet på å komme til gynekologen leste jeg en del om det på nettet og reagerte veldig på at jeg overalt leste at de på gravide ikke ble fjernet, ble faktisk veldig redd før timen. Men alikevell en stoler jo på legene og satser på at det vet hva de driver med.

Timen kom og jeg konfronterte gynokologen med det jeg hadde lest og at jeg var litt redd. Fikk beskjed at det ikke var noen fare, at det var en enkel prosedyre som ikke kunne virke inn på svangerskapet, dessuten likte de å få vekk vortene før fødselen sånn at ikke babyen skulle bli smittet på vei ut.
Så da fikk jeg vorten min fjernet med laser, litt lokalbedøvelse og så brente de vekk, enkelt og fort gjort og de har holdt seg borte siden :)

Men jeg reagerer litt på at de her fjerner de, mens de andre steder ilandet ikke fjerner på gravide.
Hvorfor er det så ulikt :undrer:

[Eliin]

Ja de har tydeligvis et annet syn på det her en andre steder i landet.

Like etter at jeg ble gravid merket jeg en klump nedentil og hos legen første gang fikk jeg sjekket den. Hadde selv søkt på internett og komt frem til at det måtte være en kjønnsvorte og legen konstanterte det.

Hun kunne også fortelle at det er veldig mange som har viruset i kroppen, men ikke så mange det slår ut som, og det at jeg hadde blitt gravid hadde nok gjort sitt til at det slo ut hos meg.
Uansett ville hun ha den fjernet før fødselen så jeg ble henvist til gynekolog.

I ukene mens jeg ventet på å komme til gynekologen leste jeg en del om det på nettet og reagerte veldig på at jeg overalt leste at de på gravide ikke ble fjernet, ble faktisk veldig redd før timen. Men alikevell en stoler jo på legene og satser på at det vet hva de driver med.

Timen kom og jeg konfronterte gynokologen med det jeg hadde lest og at jeg var litt redd. Fikk beskjed at det ikke var noen fare, at det var en enkel prosedyre som ikke kunne virke inn på svangerskapet, dessuten likte de å få vekk vortene før fødselen sånn at ikke babyen skulle bli smittet på vei ut.
Så da fikk jeg vorten min fjernet med laser, litt lokalbedøvelse og så brente de vekk, enkelt og fort gjort og de har holdt seg borte siden :)

Men jeg reagerer litt på at de her fjerner de, mens de andre steder ilandet ikke fjerner på gravide.
Hvorfor er det så ulikt :undrer:
Her jeg bor (i utlandet) fjerner de ikke vortene med mindre det er svært mange og rett ved skjedeinngangen, eller inne i skjeden. Medisiner og laser unngår de når man er gravid for det KAN skade barnet, sa de, selv om det ikke trenger å gjøre det.

[mokka]

[QUOTE=Berta]Mokka:

Man kan bli kvitt viruset etter å ha hatt det, man må ikke ha det livet ut. Mens andre igjen kan ha det i mange år/livet ut til og fra med utbrudd.

Og det er heller ikke standard prosedyre å måtte ta celleprøver hver 6. mnd, livet ut. Det kommer an på hvilken grad av celleforandringer man har. Det finnes 4 grader av celleforandringer før man kommer til det man kaller for forstadiet til kreft, og til og med da har man ikke kreft. Ikke engang celleforandringer av grad 1-3 kaller man forstadie.
Og det er kun noen svært få av disse kjønnsvortvirusene som kan gi kreft (de andre gir kun celleforandringer som man også seff må følge med på)

Man har i dag utviklet metoder der man kan sjekke hvilken virustype man har og om det er den aktuelle typen eller ei.

Det holder med hver 3. mnd om det er "ille"og mens det står på som verst, deretter hver 6. mnd, og så hvert år i årene deretter. Når det er en del år siden man hadde utslag på celleforandringer og man ikke har hatt vorter på en del år, kan man til og med få lov til å gå hvert 3. år.

Det er praksisen hos de gynekologene jeg har samarbeidet med.


Det har du sikkert helt rett i :nikker: ..
Jeg har jo kun fått fortalt hva som angår meg,så da har jeg sikkert den typen man ikke blir kvitt..
Det at jeg går hver 6.månde til sjekk har jeg gjordt siden jeg fikk vite at jeg hadde det,og det er ca fem år siden..Og på de fem årene har jeg vært inne å fjernet litt av livmorhalsen,pga av celle forandring,to ganger...

[Amanas]

Her jeg bor (i utlandet) fjerner de ikke vortene med mindre det er svært mange og rett ved skjedeinngangen, eller inne i skjeden. Medisiner og laser unngår de når man er gravid for det KAN skade barnet, sa de, selv om det ikke trenger å gjøre det.
Merkelig at de gjør det e her da, jeg hadde en eneste liten en.
Men men får håpe det har gått bra ;)
Litt ekkelt å hørre i ettertid at det kan skade barnet, men om det hadde vært så skadelig så hadde de nok ikke gjort det uansett :undrer:

[Lille Blink]

Merkelig at de gjør det e her da, jeg hadde en eneste liten en.
Men men får håpe det har gått bra ;)
Litt ekkelt å hørre i ettertid at det kan skade barnet, men om det hadde vært så skadelig så hadde de nok ikke gjort det uansett :undrer:Ja, jeg syntes også det var merkelig at di gjør det her og ikke der dere bor.. Skulle det vært fare for barnet så er jeg enig at di ikke hadde gjort det verken her eller andre steder... Kommer sikkert litt ann på legenes syn og hvor langt vorten ligger hen...:undrer: Ikke godt å si, men det burde diskuteres mellom legen og pasienten, det hadde jeg gjort etter å fått høre så mange ulike svar... Tror heller ikke at hun skal være redd for kreft, tviler på at det er det!!! Sikkerhets regler er alltid lurt å ta uannsett, men ikke bli hysterisk på at det kan være det!!!(selv om jeg hadde blitt det etter å ha lest litt her... no hard feelings altså:nikker: )

[Uregistrert]

ville bare ha denne under min så folk skjønner hva jeg mener.

[Fatterikkenoejeg]

ville bare ha denne under min så folk skjønner hva jeg mener.

Hva???? Skjønte ikke denne siste jeg.

[Bioingeniøren]

Det er kort sagt 2 typer av humant papilloma virus, HPV, som står i forbindelse med livmorhals kreft og celleforandringer. De to typene er de mest vanlige når man snakker om kjønnsvorter (altså vorter nedentil), ca 90 % smittes med disse typene. De har forskjellige utseende, alt fra blomkålliknende som er lett synlige,til flate vorter som er så og si usynlige. 80% er til stadighet smittet, de fleste uten å vite det, for de fleste kondylomene kan ikke skimtes med det blotte øyet. En blanding inneholdende eddik, må påføres underlivet for at de skal komme til syne. De gir dem en hvitlig farge. Selv om en spesialist prøver å titte,er det stor sjanse for at de går ham/henne hus forbi uten bruk av eddik. Men en spesialist burde vite dette. Det beste er kanske en hudlege!
Inkubasjonstiden er alt fra 6 uker og opp i mot 8 måneder. Det betyr at man kan ha blitt smittet så og si når som helst, i og med at de er vansklige å oppdage. Og det er de som har hatt ganske flate vorter som ikke har syntes,og som i en situasjon med nedsatt immunforsvar ( også graviditet ), får en og annen større vorte som oppdages. Mange slike tilfelles oppdages under graviditet.
Og det er sant at de fleste av oss en eller annen gang kommer i kaontakt med dette viruset i løpet av livet, så snat at man er seksuelt aktiv da.
Frysing er en av de mest effektive måtene å fjerne de på, og det kan godt gjøres under graviditet.

Bioingeniøren

[Bioingeniøren]

For å si det slik: Man blir IKKE kvitt et humant papilloma virus. Etter et eventuelt utbrudd og man fjerner vortene, trekker dette viruset seg tilbake og ligger latent ved nervebanene. Slik er det nok desverre med de fleste virus ja. Det er riktig at noen slipper flere utbrudd i løpet av livet, mens andre får gjentatte utbrudd, men selv viruset bærer man uansett med seg gjennom hele livet.

Det er spes to typer som gir fare for kreft i livmorhalsen,de er igjen de aller mest vanlige typene av kjønnsvorter, de står for om lag 80% av tilfellene. De gir også utslag i vorter desverre,men varierer meget i utseende. På livmorhalsen er de ofte av den flate typen, en type som uansett ikke ses av det blotte øyet. Uansett gir de celleutstryk fra livmorhalsen et meget lett gjenkjennelig utseende.

Kjønnsvorter spres lett fra lokalisasjon til lokalisasjon. Fra underlivet til anus til livmorhalsen osv.

Egentlig var hovedpoenget mitt at man aldri kvitt dette viruset. Det er det samme med viruset som gir vannkopper. Man har vannkopper kun en gang i livet, men viruset ligger latent i kroppen og kan bryte ut senere i livet,men da som helvetesild. Dette er et herpesvirus.

Så virus er hardnakkede greier,det er en grunn til at det ikke finns noen kur for virusinfeksjoner!

[tussi1979]

Anbefaler deg å gå inn på helse bergen sin hjemmeside så kan du lese litt faktaopplysninger, for her var det jo masse rart ute og gikk :dåne: :snill:

http://www.helse-bergen.no/avd/hud/diagnose/Kondylom.htm