Et STORT monster......

[Litagoo]

.....har våknet i meg igjen etter at jeg ble gravid.
Stakkars samboeren min, det er ikke grenser for hva han blir kalt og kjefta på for om dagen.
Det er litt festlig egentlig, for etter mitt forrige svangerskap, lo jeg og gjorde narr av hvor "teit" jeg var da. Men ser man det, nå er det på'n igjen. Jeg overbeviste meg selv tidlig i dette svangerskapet, at jeg ikke skulle la hormonene ta over livet mitt, sikkert!! Det gikk jo som planlagt!!!! NOT!!

Noen andre her som føler at de mister kontrollen over tunga. Ord som kommer ut av munnen du ikke har kontroll over????
For meg er det som et monster har tatt bolig i meg. Men det er godt vi kan bruke hormoner som en undskyldning, selv om samboer "truer" med å flytte ut i ca. 6 mnd. :p


Hilsen fra Litagoo 14+3 :findag: :sint: :D :bonk:

[Beate]

Jeg er fryktelig hormonell. Så til de grader..:( Men så er det omtrent det eneste svangerskapstegnet jeg har og har hatt hittil også da:)
Jeg klarer ikke alltid å styre ordene som kommer ut. Vil ikke si de, men så sier jeg de alikevel liksom...Vi er så rare:???:

[Kwistin]

Er litt sånn jeg også... Men jeg unnskylder meg når jeg ikke er sint, for framtid og førtid... :)

14+4

[MayaM]

Kjenner at jeg er hormonell for tiden ja, men jeg sliter litt motsatt.

Jeg begynner å gråte for alt som kan tolkes fornærmende.:leiseg:
Har glemt å lage saus til middagen osv....

Stakkars min kjære, han bor sammen med ei ordentlig gråte-kjerring han nå...

:bonk:

Pleier ikke å være sånn..... Håper det gir seg etter fødselen....

30+2/28+6 UL

[Alva]

.. kjenner meg godt igjen, jeg. :uff:
Gjør han en feil, kjefter og brøler jeg, og ofte er jeg bare sint fra før, og bare bjeffer til ham. Sikkert ikke noe hyggelig, for hans del. :o
Jeg leste i svangerskapsboka mi at dette pleide gi seg i 6 måned, og nå er jeg i 6 måned, så jeg bare håper det nå snart roer seg :uff:

:findag:

Alva, 23+4

[K@trine]

jeg er ganske så hormonell for tiden ja :latter: Det er greit nok for meg og le av det innimellom, men han stakkars samboeren min synes nok at det er ganske så slitsomt :bonk: Jeg tror jeg skal kjøpe en pen pappagave til han når babyen vår kommer fordi han har holdt ut med meg i disse 9 månedene.
:bryn:
Lykke til alle sammen:gal2:
Klem fra BigMama 32+6:baby:

[tjorven]

Hællæ....

Må bare si en ting:

TAKK OG LOV FOR AT JEG HAR VERDENS MEST TÅLMODIGE MANN!!!

Jeg er rimelig hormonell,ja..Urimelig til tider, og med et alldeles fryktelig temperament...

Hilsen tjorven og knøttet(16+4)

[LeiaOrgana]

Jeg er også stort sett mer av den gråtetypen :leiseg: :leiseg: :leiseg: Jeg gråter for alt og ingenting, stort sett ingenting

Utrolig mye hormoner ute og går :uff:

LeiaO

[Julita]

En ting er og kjefte og smelle( les explodere) og være littegranne tårepærse. Greit nok, men her om dagen slo det meg hvor gravid og hormonell jeg egentlig var.
På radioen hadde de ring-inn-og-si-hva-du-gjorde-når-Elvis-døde.
Da fikk jeg klump i halsen og tårer i øynene. Og så jeg som slett ikke er Elvis-fan engang.:gal2:

[Nellevis]

...egentlig at jeg er roligere nå enn ellers, jeg!!! Ikke det at jeg er noen bråkebøtte til vanlig heller, men nå er jeg utrolig tålmodig med det meste!!! Ting som tidligere kunne irritere meg grønn, er bare blitt "pytt, pytt"

MEN (alltid et men) jeg er blitt ganske så sippete!!! Har alltid vært et følelsesmenneske, men nå er det ille!! Kan ikke lese i svangerskapsboken min om noen ting før tårene renner. Synes alt er så fantastisk flott og jeg er så lykkelig for at jeg er så heldig som får oppleve dette!!!

Men jeg tror iallefall ikke at jeg er til pest og en plage for min mann!:uff:

[Malinmor]

Jo her kan det komme noen "skrekkelige" ord ut av munnen:D Men jeg kan jo ikke noe for dem og sier selfølgelig unnskyld rett etterpå da jeg hører hvor færlt det høres ut:bonk: Jeg klarer bare ikke å holde dem igjen inni munnen og hodet mitt før de spretter ut;) Men nå er det ikke så lenge igjen før man kan begynne å bli seg selv lik:uff:

Lykketil jenter(vi har lov til å bli sinna nå da):gal2: :gal2:

[koala]

Jeg er nok både nebbete og tårevåt for ingenting. Men mannen min begynnte tidlig å kalle meg "solstråle"hver gang han syntes jeg var urimelig. Det oppfattet jeg ganske raskt, for jeg var jo slettes ingen solstråle... Men det virker, jeg roer meg og unnskylder meg og alt blir bra. Mye bedre enn om han hadde kjeftet tilbake eller blitt fornærmet.
Koala 23+2