LadyBee
21-11-2004, 13:26
For noen dager siden var jeg ute og handlet med min mor, og vi var innom en venninne av min mor som blant annet selger dukker:
- skal du ha en dukke til pynt? Spør damen med sitt beste selgersmil, når hun ser min mors drømmende blikk mot en søt babydukke.
- jeg håper da noen vil leke med den, smiler min mor mot meg og magen min.
Damen blir blek, men bevarer selgersmilet:
- å?!?
Mamma stusser, magen min er tross alt tydelig og hun har aldri lagt skjul på hvor mye hun gleder seg til å bli bestemor igjen. Hun prøver i klartekst:
- tja, jenta til "LadyBee" trenger vel en dukke neste år!
Da mister damen fatningen, og spør gapende:
- tør du stå her og si slikt? Tror du virkelig det går bra denne gangen?
Jeg klarer fortsatt ikke å forhold meg til damen annet enn med hennes egne ord: Tør hun faktisk si noe slikt?!? Og hva i all verden svarer man et slikt menneske?
- skal du ha en dukke til pynt? Spør damen med sitt beste selgersmil, når hun ser min mors drømmende blikk mot en søt babydukke.
- jeg håper da noen vil leke med den, smiler min mor mot meg og magen min.
Damen blir blek, men bevarer selgersmilet:
- å?!?
Mamma stusser, magen min er tross alt tydelig og hun har aldri lagt skjul på hvor mye hun gleder seg til å bli bestemor igjen. Hun prøver i klartekst:
- tja, jenta til "LadyBee" trenger vel en dukke neste år!
Da mister damen fatningen, og spør gapende:
- tør du stå her og si slikt? Tror du virkelig det går bra denne gangen?
Jeg klarer fortsatt ikke å forhold meg til damen annet enn med hennes egne ord: Tør hun faktisk si noe slikt?!? Og hva i all verden svarer man et slikt menneske?