Lite penger, må kanskje bo alene...

[Phoeebee]

Jeg og samboeren min har diskutert muligheten for at jeg må flytte ut når babyen kommer, av den enkle grunn at vi er ikke sikre på om vi kommer til å ha råd til det. (16 000 utbet. i mnd, og 10 000 i bo og bil utg.) 6000 til mat, klær, bleier, vaskemidler, osv... Etterhvert blir det jo også grøt, barnepass osv...

Jeg lurte på hvordan reglene er for dette. Vi har jo ikke lyst å måtte flytte fra hverandre, ialfall ikke når det er snakk om en liten nyfødt, men ser ikke lyset i andre enden av tunnellen... Det er fremdeles fem måneder til babyen kommer, men regner ikke med at det er vits for meg å begynne å søke ny jobb nå, siden det er veldig få som vil ansette en nyutdannet, gravid jente.

Er det noen som kan komme med noen råd? Hvor skal jeg henvende meg, hva spør jeg etter, hvordan virker dette... Det å flytte fra hverandre blir siste utvei, men nå ser vi ikke annen mulighet...

Klemmer fra Annelin som kanskje blir "alenemor"...
16+1

[Pelen]

Annelin

Jeg har ikke noen gode råd til deg mer enn å ringe trygdekontoret. Ville egentlig bare gi deg en :stakar:

Klem Pelen

[Litagoo]

Hvis du blir alenemor, vil du få en god del støtte, dette burde du skjekke med trygdekontoret.

Men vet du hva, jeg hadde tenkt lenge og hardt på om det var verdt det.
Min samboer og jeg klarte oss i ett år etter at vår sønn ble født på 15 000 kr mnd til sammen. Aner ikke hvordan vi klarte det, men det gjorde vi. Vi måtte prioritere, og kuttet ut ting som telefon, internett, restaurantbesøk osv. osv.

Er det ikke bedre at dere kontakter trygdekontoret om hvilke muligheter dere har og at dere setter dere ned å prater om det?

Jeg ønsker dere lykke til, for jeg vet hvor vanskelig det er.

Litagoo 15+3

[gullku]

Jeg må nok si meg enig med Litagoo - tenk dere nøye om.
Jeg ble alene med min datter, ufrivillig. Riktig nok fikk jeg en god del støtte, men det var ikke det jeg kaller lukerativt - jeg hadde (etter at regningene var betalt) i underkant av 2500,- å leve for i måneden - dette skulle gå til reise til og fra jobb, mat, klær, lege, tannlege osv. - det var ikke lett nei...
Kanskje du kan få noen oppdrag fra et vikarbyrå? Jeg jobber i et nå, og de tilbyr stadig vekk ekstra jobb - så når jeg orker har jeg den muligheten.
Lykke til uansett hva dere bestemmer dere for !! (og husk at vi hormondamer ofte ser veldig mørkt på verden enkelte dager...!)
Stor klem fra Gullku 17+3 :stakar:

[anita]

Når vi fikk elstemann, måtte vi gå til det skritt at jeg flyttet hjem til mamma for en periode. Jeg bodde der i ca 6 mnd. I ukene var mannen (vi var ikke gift da) på jobb, og i helgene var han sammen med oss.

Vi tok det valget pga vi hadde forsøkt alt. Til og med sosialkontoret. Men jeg fikk ikke dekket min del av husholdningen. Vi fikk beskjed om at vi kunne selge huset, og så kunne sosialen betale en leilighet for oss (?). Jeg skjønner ikke hvordan denne etaten funker. Men de var villige til å betale for en leilighet som kostet mye mer enn jeg ville ha fått til min del av husholdningen. Men det er vel ikke meningen at vi skal forstå.

Vi klarte å beholde huset, og så snart jeg fikk dagmamma til jenta vår begynnte jeg å jobbe. Da flyttet vi sammen igjen.

Dette er jo på en måte juks. Men vi fulgte reglene, og overholdt samværsretten. Jeg spurt på trygdekontoret hvor mye pappaen kunne være med oss, og fikk til svar at så lenge han ikke bodde med oss, var det opp til oss.

Men det er ikke noe kjekt for den som ikke får være med barnet hele tiden, og så sant dere klarer det ville jeg prøvd å få til en ordning.

Lykke til!!

[puu]

.. men ikke for å strø salt i sårene eller
virke kjip, dette burde dere jo drøftet på forhånd.
Barnet var jo planlagt eller hur ??
(..sånn nok pepper ;))

Men, 16000,- utbetalt i mnd er slettes ikke så ille.
Dere sitter igjen med 6000,- i tillegg får dere barnebidrag.
Med riktig prioritering av pengene burde dette gå ;)
Selfølgelig blir det hardt, det vet jeg, vi har ikke mere enn dere selv.
Men å flytte fra hverandre synes jeg ovehodet ikke er en riktig
avgjørelse, verken overfor dere selv eller (ikke minst )
overfor den lille!

Har du ikke hatt inntekt siste 6/10 mnd før permisjonen din starter?
Hvis du ikke har jobb nå, har du vel meldt deg arbeidsledig slik at du får trygd?
Dette gjelder jo som inntekt slik at du får permisjonspenger.

Uansett hva dere bestemmer dere for vil jeg hvertfall gi deg
en :klem: og si LYKKE TIL ;)

Og en liten ting til... husk at det er lett å bekymre seg mye mer
enn nødvendig nå, vi er både sårbare og hormonfylte nå, men ting
ordner seg (nesten) alltid ;)

Puu 29+6

[Moni]

Hm, tenke tenke... Siden dere har så mye utgifter til bo og bil regner jeg med at dere ikke leier men eier. Det går jo ann å snakke med banken om dere kan få noen år med avdragsfritt - dvs. bare betale rente. Dette kan fort utgjøre noen lapper.

* Barnetrygd kommer dere til å få, nesten 1000 kr. mnd. og småbarnstillegg fra barnet er året gammel.

Tenk dere godt om, det gjelder å prioritere. Vi har tidligere måttet klare oss på lite, og det rare er at alt går når det må gå..
Snakk også med venner og kjente - det er sikkert noen som har noe å låne vekk, seng, vogn, utstyr... ellers så går det ann å få tak i mye fint brukt for en billigere penge. Så slipper dere unna med en del utgifter der også.

Ønsker dere lykke til !!

Klem Moni 27+6

[Tidl. bruker]

Jeg syns dere skulle tengt dere godt om før dere fikk dere unge da. Er sant at alt koster, men 6000 i mat? Det bruker ikke vi engang. Selv har vi en bleieunge på snart 16 mnd. vi bruker vell ca 4000 i mat. Venter nr: 2 men tror ikke det blir så mye mere.

Jeg ville ikke gått fra samboeren min pga pengene. Da syns jeg dere utnytter oss som betaler skatt. Prøv å finne en annen løsnig. Dere får selge bilen om nødvendig da. Det måtte vi med første mann i en kort periode. Men etter det kjøpe vi oss en Ford Mondeo stasjonsvogn!:D
Lykke til!!!!:klapp: