hva viss?

[Østen]

Gud vet hvor mange ganger jeg har endt opp i "Bare-det-er-velskapt-diskusjonen "....

Hvis jeg får et barn som ikke er velskapt, er det da ikke lenger snakk om den berømmelige Takknemligheten, da?

Mamma og jeg krangler stadig om dette. Hennes replikk til de fleste forekommende fødsler er "Håper det går bra og at barnet er velskapt."
Vel, alle barn er faktisk ikke velskapte. Men de er da fordundre meg like flotte og de har like stolte foreldre som de "perfekte"?
Hvis barnet har åpen gane eller at hun viser seg å være døv, hva sier du til de nyblitte foreldrene?

Selv går jeg og håper på at jeg føder et levende barn, jeg.
Blir det "velskapt" er det en bonus som jeg blir kjempeglad for. Hvis det viser seg at barnet er sykt vil selvfølgelig det være veldig, veldig leit, for barnet og for oss foreldre, men det er likevel vårt sterkt etterlengtede barn!

Så:

Si nei til uttrykket Velskapte Barn!

[Østen]

Innlegget hører inn under "Om å være takknemlig over å få et friskt barn".

Sånn går det når en er sinna og skal prøve å opptre behersket...

[Polyanna]

Hei Østen!

Syns innlegget står godt alene også, jeg.:)

Jeg har tenkt mye på det samme, og det krymper seg litt i meg hver gang noen bruker dette uttrykket. Det er litt ekkelt også - "velskapt". Høres litt ut som noe "pent" eller noe.

Men på den annen side så MÅ man jo håpe at barnet er friskt! Både for barnets egen og for vår del. Kanskje man heller skulle si akkurat det - at "man håper barnet er friskt", heller enn at "bare det er velskapt". Syns det er en nyanseforskjell der.

[Mormona]

Det er jo klart at man ønsker seg et friskt og velskapt barn....ikke bare for ens egen del, men også for det lille barnet som skal vokse opp. Synes slett ikke det er noe rart i det å si at en håpet barnet i magen er velskapt.

Og det er ikke alltid det er like lett for foreldre å knytte like sterke bånd til det syke barnet som til det friske....i alle fall til å begynne med.
Forventningene en hadde til barnet blir brutalt satt på hodet og man må lage seg nye forventninger og tanker rundt livet til den lille og for familien som nå blir veldig annerledes enn man hadde tenkt.

Jeg jobber på barneavdeling på sykehuset og har med egne øyne sett hvor vanskelig det kan være for foreldre å få barn som er alvorlig syke og vil måtte bære med seg et eller flere handikapp resten av livet. Kanskje det for noen betyr å innstille seg på at barnet deres aldri vil få leve opp.

Jeg synes ikke det er unormalt eller "stygt" å forvente og ønske seg et friskt barn. Mannen min og jeg ser på oss selv som ressurssterke mennesker og skal selvfølgelig takle det dersom vår lille baby i magen kommer ut med andre forutsetninger enn andre friske barn, og vi kommer til å elske det like høyt som vi elsker jenta vi allerede har. Jeg er også evig takknemlig for at vi har klart å skape dette barnet, men selvfølgelig ønsker jeg også at barnet vi venter er velskapt.

klem fra Mormona T-13

[Tidl. bruker]

Jeg liker heller ikke å bruke ordet "velskapt" i sammenheng med barn...hvor går liksom grensen for at barnet ikke er lenger velskapt??

F.eks min datter ble født med en svulst på rompa (tvillingsvulst)...som ble operert bort da hun enda var baby. Hun måtte fjerne litt av halebenet, og det er mye arr etter operasjonen (sydde ca 50 sting). Dvs at rumpa er ikke helt symetrisk "perfekt", men det er ingen som kan se det når hun har truse på. Hun er nå blitt 5 år, og tenker ikke over det selv engang.

Det jeg vil frem til er at i utgangspunktet var hun jo ikke velskapt da hun kom til verden (hvis vi bruker det ordet), men det var jo ikke noe alvorlig galt med henne heller (hun var frisk, alt annet var "normalt").

Hva med f.eks fødselsmerker...vil det definere barnet som mindre velskapt?


Det som kanskje var mest trist med hele greia, var at jeg ikke greide å la meg bli skikkelig glad i henne fordi jeg var redd for at hun skulle dø ifra meg under operasjonen...dere skulle ha sett meg da hun etter noen dager i respirator våknet opp!!! DA kom alle følelsene stormende fordi jeg var trygg på at dette gikk bra!!!! :gladtrist :hjerter:

Så jeg er helt enig i at ordet velskapt ikke passer helt å si til vordende foreldre. Heller ønske foreldrene lykke til med fødselen (Jeg ville heller ikke slengt på "håper barnet er friskt"...litt diffust det også syns jeg - det kan jo variere med alt fra hjerneskade til hoftefeil og andre mindre alvorlige ting osv...)


Klem fra
Zafir 14+1

[Lillian]

Enig med Mormona! Selvfølgelig ønsker vi oss alle friske og velskapte barn! Ingen ønsker at barnet skal lide og være sykt. Det er klart vi skal være takknemlige. Det går nok helt fint å kombinere takknemlighet over friske barn med bekymring for de som ikke er friske. Jeg har iallefall planer om å fortsette være takknemlig for alle plager og bekymringer mine barn slipper å utsettes for! Nemlig. :)