Selini
18-11-2002, 19:18
Og håper vi sees igjen her inne på SnartMamma før dere har født.. ;)
Hos meg er alt håpet ute.. :( Jeg voknet i natt med blod over alt (beklager detaljene) og jeg har blødd moderat i hele dag..
Det første jeg gjorde var å hive meg på sengen med lillegutt i armene og bare gråte.. :leiseg: Jeg gråt og gråt og fikk ut klompen i halsen og så følte jeg meg faktisk ganske lettet.. :uff:
De siste tre dagen har jeg godt rundt med en tung og vond mage og har ikke visst om jeg skulle gråte eller le.. For selfølgelig ville jeg så gjerne beholde nurket -det vet dere jo- men på den andre siden så vet jeg ikke om jeg hadde taklet et slikt svangerskap, basert på å ligge mest mulig i ro og med smerter.. Ikke når jeg har en aktiv liten guttebass som vil leke ball og sisten og hoppe leken og danse osv.. Da går det bare ikke..
Og hva hvis det hadde gått bra og så hadde det skjedd senere i svangerskapet.. DET hadde jeg rett og slett ikke taklet..
Det viktigste for meg nå er å finne ut hva som går galt og hvorfor og får noen svar, sette meg ned med sambo å finne ut hva vi virkelig vil og gjøre det.. Jeg håper selvsagt at han også vil fortsette prøveingen, noe jeg trur, men først må vi altså få vite litt hva som skjer med kroppen min..
Lykke til til dere alle sammen, krysser fingre og tær for at dere alle skal få oppleve de nydelige magene deres vokse..
Jeg komemr nok sterkere tilbake senere skal dere se.. ;)
Hos meg er alt håpet ute.. :( Jeg voknet i natt med blod over alt (beklager detaljene) og jeg har blødd moderat i hele dag..
Det første jeg gjorde var å hive meg på sengen med lillegutt i armene og bare gråte.. :leiseg: Jeg gråt og gråt og fikk ut klompen i halsen og så følte jeg meg faktisk ganske lettet.. :uff:
De siste tre dagen har jeg godt rundt med en tung og vond mage og har ikke visst om jeg skulle gråte eller le.. For selfølgelig ville jeg så gjerne beholde nurket -det vet dere jo- men på den andre siden så vet jeg ikke om jeg hadde taklet et slikt svangerskap, basert på å ligge mest mulig i ro og med smerter.. Ikke når jeg har en aktiv liten guttebass som vil leke ball og sisten og hoppe leken og danse osv.. Da går det bare ikke..
Og hva hvis det hadde gått bra og så hadde det skjedd senere i svangerskapet.. DET hadde jeg rett og slett ikke taklet..
Det viktigste for meg nå er å finne ut hva som går galt og hvorfor og får noen svar, sette meg ned med sambo å finne ut hva vi virkelig vil og gjøre det.. Jeg håper selvsagt at han også vil fortsette prøveingen, noe jeg trur, men først må vi altså få vite litt hva som skjer med kroppen min..
Lykke til til dere alle sammen, krysser fingre og tær for at dere alle skal få oppleve de nydelige magene deres vokse..
Jeg komemr nok sterkere tilbake senere skal dere se.. ;)