..et personlig innlegg(tunge tanker..)

[Maline]

..jeg har nettopp lagt dette på NM, men kan noen av dere også svare meg??..på forhånd takk.


Rett etter da Kasper ble født, ble livet mitt snudd opp ned. Jeg må desverre si i negativ forstand..jeg elsker han høyere enn livet selv..men dette året har vært forferdelig.

Som mange av dere vet (beklager at jeg nevner det igjen..), så ble Kasper født med en sykdom som heter Gastro Feugeal Refluks..dvs en lukkemuskel som ikke fungerer, og syre som renner opp i spiserøret og forårsaker sterke smerter. I tillegg til dette fikk han sterk kolikk. Han hadde hver dag frem til 8 mnd alder sprutoppkast, det var hyling, sov 15 minutter om gangen.....aldri om natten omtrent...kun på sovemedisin isåfall....han måtte ha medisiner 6 ganger om dagen, vi var inn og ut av ullevål, han var igjennom x antall utredinger osv.....

Jeg kunne aldri trille han, det var ikke før han var 7 mnd at jeg klarte å dra til byen med han...han skrek så mye!..var vi på besøk, måtte jeg reise innen 3 kvarter igjen...det var som regel hyling hele tiden.

Jeg så alle andre barn, og sammenlignet - jeg ble lei meg. Så at alt var så annerledes....

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har grått, skreket, hatt fæle tanker.....flere ganger har jeg håpet at jeg skulle bli utsatt for en ulykke og falle i koma, og når jeg så våknet opp igjen var alt bra.........det er slik jeg tenker nå også..

Da han slutte på medisiner var det en glede for oss. Ikke minst for han!......etter refluksen kom mange andre plager, han piper hver gang han bæsjer, for det er noe galt med tynntarmen....vi finner ikke ut hva. Så han får ofte lactulose som hjelper han med det....
Mange sier HELE tiden til oss når vi klager; " tenk så heldige dere er som tross alt ikke har et barn med kreft eller andre lidelser".....jeg blir skamfull og tenker at ja, det er sant.....MEN; jeg er meg selv nærmest..det hjelper ikke hva andre går igjennom..for jeg har det fælt her og nå...jeg klarer ikke å se perspektivet andre ser....for meg/sambo/og sikkert lille Kasper, så er dette FÆLT!

Jeg vil faktisk bruke betegnelsen SORG på dette...på hvordan hverdagen fortoner seg for meg nå....helt siden han ble født har det bare vært problemer..det er iallefall de jeg ser..klart jeg elsker han....men samtidig blir disse følelsene overmannet av de negative..

Slik det er nå, så er SØVN det verste; han våkner mellom 5 og 10 ganger hver natt..hyler og gir seg ikke før vi henter han. Og selvom vi henter han, er han klar for en ny dag, gjerne 0300 eller 0500..
Dette med søvnen har bare blitt verre og verre. Vi har prøvd alt.....og jeg mener ALT!....ingenting fungerer....ikke når vi går på sovemedisin engang.....da våkner han færre ganger, men er klin våken 0300!!!!..og vi legger han 2100, for vi får han ikke i seng før....på dagen sover han kun 2 korte økter på 3 kvarter eller en time..

Til helgen, på lørdag kommer ENDELIG representanter fra Barne & Familie senteret i Oslo som skal hjelpe oss med dette. Totalt sett koster dette oss ca 5000 kr, og dette mener jeg er urettferdig at vi må betale...men det må vi altså. For vi MÅ ha hjelp. De mener de kan garantere godt resultat, så vi lever i DET håpet også.....

De skal bl.annet ligge her for å sjekke hva vi gjør, observere "atferden"hans....

Jeg tenker så ofte; hva gjør vi galt, hvor har vi sviktet...kan noen fortelle meg det?.....jeg er gravid igjen..og ser på dette som direkte uansvarlig av oss/meg....men slik ble det altså.....for situasjonen her hjemme har bare blitt verre og verre, og ikke det motsatte slik jeg drømte om..
Jeg gleder meg ikke lenger i dette sv.skapet og gråter, og gruer meg hele tiden...for hvordan skal dette gå?..jeg klarer ikke engang meg selv..jeg går med en tung trist klump inni meg..hver dag...sambo og jeg skriker til hverandre..og vi føler at vi har en slags sorg inni oss pga alt dette. Vi klarer ikke å ta vare på hverandre...han er flinkere enn meg..men jeg orker ikke han, og ikke meg selv engang....
I dette sv.skapet har jeg frem til nå kommet 8 ganger på sykehus/føden for falske rier/kynnere som har gjort min livmorhals kort...jeg har hvert inne nesten hver 14.dag.....og legen mener kroppen min er utmattet av å ikke få søvn dette året, samt alle andre problemer..det er derfor kroppen gir meg slike "signaler"..han vil sette meg på Antidepressiva, men jeg får meg ikke til å ta dem.....

Vi har ikke mer å gi nå, så vi flytter mest sannsynlig fra hverandre en stund nå (trsit; vi pusser nemlig opp en hus vi nettopp har kjøpt..men alt står på hold nå..)...jeg må bo et annet sted..for snart har jeg ei lita jente som skal mates om natten, og da kan jeg ikke leve her, med en som hyler hele natten og skal ligge ved siden av en av oss...sambo og jeg har ikke ligget på samme rom på 1 år nå......så vi har jo egentlig ikke noe forhold lenger..

Jeg skriver dette innlegget for å spørre dere om noe;

På lørdag kommer altså "ekspertisen" til oss, og de skulle ikke gi seg før problemet var løst.......jeg er så ute av meg selv nå..og gråter hele tiden..at jeg vil bort fra alt....

På søndag har jeg mulighet til å reise bort en uke til Spania til mamma og pappa som ferierer der..

Hvordan er det å være borte fra en liten gutt på 1 år....(og som er mammadalt til tusen).......jeg blir altså borte 1 uke....og mens jeg er borte så skal samboer og de andre jobbe med søvnen hans....

Er det uansvarlig av meg å gjøre dette??...har noen av dere vært så lenge borte fra barnet sitt??..et barn på 1 år..

..jeg har så mange motstridende følelser, og er redd jeg skal angre resten av livet mitt...jeg er redd han ikke kjenner meg igjen når jeg kommer tilbake.....men jeg orker ikke mer her!!

..og et håp, er jo at når jeg kommer tilbake etter den uka, med mer overskudd, så har kanskje søvnproblemet blitt borte?????

..huff..er jeg en dårlig mor??

..jeg har ingen glede i meg lenger..og slik skal det jo ikke være....men som sagt; dette året har det ene problemet etter det andre kommet og avløst hverandre....når andre spør hvordan jeg har det, sier jeg bare" greit", eller "fint"....og disse ordene er jo bare tull.....for inni meg er det så stormfullt og trist..

Det tok mot å skrive dette, og mellom hver linje er jeg rett og slett flau over å ha det slik...ikke takle dette......kan jeg reise bort?....vil det bli fælt også?
..er DET ansvarlig av meg?
Hvordan kommer lille Kasper til å ta det?
..på hverdagen er han i barnehagen, på kvelden tar Sambo han.

..jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger....
:(:leiseg: :leiseg: :leiseg: :leiseg: :leiseg:

[Elma]

Kjære Maline! :stakar:

Jeg har fulgt med deg siden vi begge var snart mamma. Du fikk din Kasper snupp i juli og jeg min Jenny i august.

Det har vært vondt å lese innleggene du har skrevet i perioden da Kasper var syk, og jeg har tenkt mange gode tanker for dere.

Visste ikke at det stod så galt til nå. :( :(

Jeg vil bare si med hånden på hjertet at jeg mener du skal reise turen til syden og besøke mamma'n og pappa'n din.

Du er ingen dårlig mor for det! Aldri i livet!

Kan selv tenke med hvordan det må være å reise fra Jenny'en en uke. Det hadde I K K E vært lett, men jeg hadde gjort det i din situasjon.

Lykke, lykke til med all hjelpen dere kan få ved barne- og familiesenteret. Håper at de kan være med å røske opp i de værste flokene.

Dere har ridd stormer før, Maline! Jeg har stor tro på at dere vil klare denne også! :stakar: :stakar:

Mine aller varmeste tanker i denne vonde tiden.....:nuss (Synes den var så søt!)

[Tiddelibom]

Dere har sikkert alle sammen veldig godt av en pause - det kan hjelpe deg og den babyen du har i magen til å få litt hvile, bli tatt hånd om av snill mamma og pappa, og du får en liten pause fra et forhold der det virker som dere sliter hverandre ut. Lille Kasper klarer seg fint med pappaen sin, du opparbeider litt overskudd og gleder deg masse til å se dem begge, kanskje?

Jo, reis med god samvittighet, tenk at du gjør det for alles del - du og babyen trenger hvile også!


Gode tanker til deg fra
Tiddelibom 30+4

[I am]

:stakar: :stakar: :stakar:
Kjære Maline.
Jeg synes ikke du skal være flau over tankene dine, og jeg synes du høres ut som en fantastisk mor, jeg kan ikke se at du har sviktet på noen punkter.
Hvis samboeren din klarer å ta hånd om Kasper i en uke alene, så ser jeg ingen problemer med at du skal dra til Spania i en uke. Du er ingen dårlig mor av den grunn, og du må ikke tro et sekund at han ikke kommer til å kjenne deg igjen!
Det eneste aberet jeg kan se er at dere får besøk av noen som kan hjelpe dere. Hvis de bare skal være der i en dag, så er jo du der hele tiden og de kan observere hvordan samspillet mellom dere tre er, men hvis de skal være der i mange dager så mister de kanskje mye informasjon fra din side?
Du høres iallfall deprimert ut, jeg var selv deprimert for to år siden, og fikk milde antidepressiva. Det hjalp masse! Du kvier deg for å prøve det, så du kan jo prøve en ukes ferie i syden og se om det hjelper. Hva om du og sambo tok en weekend uten barn også, kanskje besteforeldre kan stille opp som barnevakt? Dere hadde nok hatt godt av en ferie sammen også, uten Kasper, og det betyr IKKE at dere er dårlige og egoistiske foreldre!
Uansett hva du måtte velge, lykke til med besøk på lørdag, og god tur til syden hvis du velger å dra.

Klem fra I am

[Tingeling]

Huff og huff Maline. Dette hørtes ikke bra ut.

Syntes du skal dra på tur til foreldrene dine jeg.
Selvsagt kommer Kasper til å kjenne deg igjen. Litt fornærma kanskje, men etter en pitte liten stund blomstrer nok kjærligheten mellom der igjen. Tror at dere alle tre (fire) vil ha glede av det. Ingen er tjent med en utslitt mamma som ikke takler noen ting lenger.
Hent ny energi og jeg mener som I am. Prøv å reis bort sammen med S. Bare dere to..... ingenting annet.

Forferdelig trist å lese historien din. Det høres slettes ikke ut som den jenta jeg traff mens du gikk gravid med Kasper. Vanskelig for meg å sette meg inn i deres situasjon.... men for meg er forholdet til mannen min og den støtten vi gir/og tar fra hverandre gull verdt. Så jobb for den saken Maline, gjør det du kan for at ting skal bli bra mellom dere igjen, så blir det kanskje lettere å hanskes med Kasper også.

Dette er bare mine tanker og noen velmenende råd. Jeg er ingen ekspert på område så dette kommer rett fra hjertet.

Håper inderlig at de finner ut hva som kan gjøres for at deres lille familie skal bli lykkelig igjen.

[Snoopy]

Ja, hva skal man si, Maline

Men jeg vil også begynne med å gi deg en kjempestor :stakar: .
Det er grenser for hva vi mennesker klarer å takle, og jeg må si at det at dere har klart dere i ett helt år er imponerende!
Alle magedamer gleder oss så vanvittig til å møte de søte små, og selv om det ligger i bakhodet av og til så tror vi mest på lykke og glede når bebien er født. Dette er et innlegg som får meg til å tenke at jeg ikke skal ta noe for gitt.
Det er virkelig modig av deg å skrive det du skriver! Men tro ikke at noen fordømmer deg likevel!!!! Hvor mange av oss ville taklet det på en like god måte? Du skriver virkelig godt, og all sympati og støtte fra meg!
Men nå er det på tide å tenke litt på seg selv, Maline! 1 år uten nok søvn en eneste dag det går bare ikke. At du ikke har bukket under for lenge siden er uforståelig for meg. og aldeles imponerende. 1 uke med rolige dager og rolige netter kan gjøre underverk for deg. Hopp på flyet! Det er en ordre!!!! Selv om man er mor har man lov til å tenke på seg selv av og til. Jeg tror det er helt nødvendig.

Klart du er en god mor!!!

Lykke til og alt godt!

klem fra Snoopy

[Malinmor]

Jeg blir så vanvittig lei meg når jeg leser det du skriver:leiseg: :leiseg: Visste at du sleit Maline, men ikke at du sleit så mye:leiseg: Husker så godt når Kasper kom til verden, alt fra revning og at du ikke kunne sitte på 3 uker til at det var noe som feilte Snuppen deres, inn og ut av sykehus m.m:leiseg: Huff jeg får så vondt av deg og dere alle 3:(

Skjønner godt at dette har tatt på hele familien deres, jeg vet du har prøvd allt, jeg vet du har gjort allt en god mor gjør for sitt barn, jeg bare VET det maline, så ikke tvil på deg selv. Jeg har sett flere ganger du har søkt på nettet og spurt oss andre på nettet om ting som kunne hjelpe. Maline du har gjort det du har maktet og klart, du er en god mamma for Kasper det tviler iallefall ikke jeg på og det må ikke du heller gjøre:uff:

Du har alltid vert der for Snuppen din, nå er det din tur til å samle krefter, nå bare må du ta deg en uke hos mamman og pappan din Maline, lov meg det!!! Jeg skjønner veldig godt at det vil være tøft for deg å reise fra lille Kasper, det føles sikkert ut for deg at du svikter han, men det gjør du ikke, han vil ha stor glede av at du kommer hjem med litt mere krefter å gå på. Og han vil helt sikkert kjenne deg igjen, det kan jeg love deg, men han vil muligens bli litt fornærma. Søsteren min reiste på ferie i en uke da datteren hennes var 1 år, når hun kom tilbake var hun ganske fornærmet, men det gikk da fort over. Hun blei kanskje enda mere mammadalt av det, og var litt redd for at hun skulle bli borte igjen, men hun var hos besteforeldrene sine, og så sannt Kasper er hos pappan sin den uka, så går dette så bra:klapp:

MALINE....REIS!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Jeg skjønner veldig godt tankene du har rundt sv.skapet og at du kanskje ikke er så glad og forventningsfull som første gang når du gikk med Kasper, nå tenker du som så tenk om jenta vår også er en liten "nattfugl" og at hun ikke er helt frisk m.m, men nå kan det bare gå en vei Maline, og det er OPPOVER!!!!!!!! Men uansett gleden over den lille jenta vil komme når du har henne i armene dine, ikke vær redd for det ;) Man blir gal av å ikke sove, jeg vet, og nå er hjelpen på vei, kjempe bra:klapp: Dra bort og sov Maline:sover: :sover: :sover: :sover: :sover: :sover: :sover: Det vil hjelpe deg masse.

Huff så trist å lese at du og sambo skal bo borte fra hverandre, trist at det skulle gå slik, men jobb for saken, reis bort bare dere to, jeg er gjerne barnevakt for Kasper en hel helg jeg:) Det ville Sebastian også satt pris på og jeg skal ta meg av han som han var min egen:D Kasper blir kjempe glad han om han får beholde mamman og pappan sin isammen:) Så hvis det er vanskelig med barnepass så si ifra. Jeg er sikker på at du og sambo kan reparere dette, det skjer jo pga. at dere er så trøtte og slitene og av det blir man sure og grinete og da kommer spetakkelet:uff: Så får dere den hjelpen til uka, så kommer det til bedre tider, bare dere får søvn, tror mye av årsaken til at dere skal bo hver for dere er akkurat SØVNEN

Vennen min:stakar: Tenker så mye på deg nå og hvis du så at jeg skreiv i går på forum om det å ha et sykt barn og at jeg sente en klem til alle foreldrene som sleit, ja da er den klemmen til deg også:stakar: :stakar: :stakar: :stakar: :stakar: :stakar: :stakar: :stakar: :stakar: :stakar:

Samtidig oppi allt dette så er du gravid, det er ikke uansvarlig av deg synes jeg vennen, Vit bare at jeg tenker på deg:)

Hvis du føler for det send meg en PM

Og du er en kjempe go mamma!!!

Klem :stakar:

[K@trine]

Nå er det så mange som har skrevet råd til deg, så jeg tenkte bare jeg skulle gi deg mange :klem: :klem: :klem: Jeg synes du skal prøve og tenke litt på helsa din og til babyen i magen også gjøre det som du synes føles mest riktig for deg, men hvis du drar til spania så må du passe på å slappe av og kose deg og ikke gå med dårlig samvittighet for at du har reist.
Lykke til, håper alt ordner seg for dere snart :stakar:
MANGE KLEMMER FRA BIGMAMA 32+5 :klem: :klem: :klem:

[Karius]

:leiseg: :leiseg: :leiseg: :leiseg: :leiseg: :leiseg: :leiseg: :leiseg: :leiseg: :leiseg: :leiseg: :leiseg: :leiseg: :leiseg: :leiseg: :leiseg:
Jeg får bare lyst til å ta rundt deg og gi deg en skikkelig stooooor klem:stakar: :stakar: :stakar: :stakar: :stakar: :stakar: :stakar: :stakar: :stakar: :stakar: :stakar: :stakar: :stakar: :stakar: :stakar:

Som Bigmama sier, så har du fått mange gode råd.
Hvis du orker flyreisen og varmen, så pakk kofferten å reis avgårde!
Her er det soleklart at mor trenger en ferie!

Det skal du da overhodet ikke være i tvil om vennen!!!!!!

Du spør om noen av oss har reist fra en ettåring i en uke i strekk?

Nei, jeg har ikke det... men guttungen vår var 18 mnd når mannen min og jeg dro alene til Thailand på kjærestetur og vi var borte i 16 dager.....

Synes det var vondt å reise fra han, og jeg savnet han, men jeg kosa meg jammen også.
Vi også hadde da lagt et skikkelig tøfft år bak oss med kolikk i 5 mnd og evig nattevåk, og ut og inn på sykehus og til lege støtt og stadig.....
Vi har nemllig en gutt som er kronisk luftveissyk.
Med Astma og allergier og svekket immunforsvar. Går på konstant medisinering og kommer nok til å fortsette med det i år fremover.

ØNSKER DERE LYKKE TIL !!!!!!!!
MASSE KLEMMER

[Tidl. bruker]

Først vil jeg gi deg mange varme:stakar: :stakar: :stakar: :stakar: :stakar: :stakar: :stakar: :stakar: :stakar:


Ser du har fått mange oppløftene ord fra andre her:klapp: Og jeg må si meg enig i en ting...Du er ingen dårlig mor fordi om du reiser bort en stund.MEN...jeg skal ikke komme med noen moralpreken her for jeg kjenner deg ikke og heller ikke samberen din eller den situasjonen du/dere er oppi nå.:uff:

Men du spurte etter en mening og her er min.

Først av alt så vil jeg bare fortelle deg at du ALDRI må tvile på om du er en god mor.Har lest noen av innleggene dine tidligere og må bare si at du har stilt opp 200% for Kasper og JA du trenger en ferie.

At du skal være borte en uke når Kasper ikke er gamlere en et år....Det er det minste du bør tenke på.Det gjør deg ikke til en dårlig mor.Og alle som kjenner deg og dine...vet hvor tøft dere har hatt det dette året.Så om dem i detheletatt får seg til å tenke den tanken om deg....Da kan dem dra dit pepperen gror.Søstra mi var borte 5 dager fra tantungen min når han var 5 måneder....Hvist synes jeg det var ALTfor tidlig...men skjønner at dem trengte og hente seg inn litt etter måneder med skrik og lite søvn.

Tidspunktet du velger er kanskje litt dumt da men....Så lenge dere får besøk av noen som skal hjelpe dere så hadde det kanskje vært bedre om du var hjemme.Og at du kanskje burde ta den uken på ferie sammens med sambo.?.Jeg kan da ikke tenke meg at han har fått så mye mere søvn en deg dette året.


Men det er jo kanskje d at det er nå du har sjangsen....Snakk med sambo om hva han synes???Ring og snakk med dem som skal komme og hjelpe dere.Det kan jo hende at dem er avhengig av at du er hjemme for og lage et helhetsbilde...........?



Hva vet vel jeg.Synes kanskje den eneste grunnen til og si at du er egoistisk er at du reiser uten sambo....For jeg tror kanskje han trenger ferie like mye som deg og at dere to trenger tiden alene sammen.



Uansett...DU er ingen dårlig mor om du reiser nå.Og Kasper kommer garantert til og kjenne deg igjen.


Håper uansett at du finner ut hva som er best for dere alle tre.Og jeg tror det hadde vært at mamma og pappa reiser bort....og kommer hjem til Kasper med masse ny energi og overskudd.


Ønsker deg lykke til uansett hva du gjør.Og husk....Du er ingen dårlig mor.:stakar:

[Tifa]

Vet du hva? Jeg syns du skal se på den uken vekke fra alle problemene som en uke du tar for den nye babyens skyld, jeg.

Ikke tenk at du er egoistisk hvis du reiser bort litt. Når kroppen din reagerer såpass sterkt på søvnløshet og slit, så er det beste du kan gjøre for babyen i magen nettopp å reise bort og ta en ferie.

Hvis dette er noe mannen din støtter deg på, så syns jeg du skal reise bort.

Uansett, lykke til! Håper dere nå får den hjelpen dere trenger, alle tre (eller snart fire, da. ;) )

Masse :stakar: fra Tifa (fra Novemberklubben.)

[sunniva]

Sender deg mange gode tanker! Jeg tror at du hadde hatt veldig got av å reise bort en uke. Din sønn vil også være tjent med å få en uthvilt mamma hjem. Det er en investering for både deg selv og familien din. Skjønner at du nødig vil reise bort fra sønnen din. Jeg var også veldig i tvil da jeg var borte i 4 dager da min sønn var noe over året. Men det gikk helt fint selv om han også er veldig mammadalt. Ønsker deg alt godt!


Klemmer fra Sunniva:stakar:

[Krølla]

Hei Maline!

Er einig med dei andre her; du vil sikkert ha godt av å reise bort ei veke. Det å kome vekk frå alt ei lita stund kan gi deg ny styrke og gjere at du ser ting litt anleis enn du gjer akkurat no. Og SJØLVSAGT er du ingen dårleg mor for det!!!! Er sikker på at heile familien din vil nyte godt av at du får kvilt deg ut litt.

Tenkjer på deg og vil berre gi deg ein :stakar: !! Lukke til :)

[Maline]

..Først vil jeg takke for alle svar...takk for all varme og innlevelse . Og takk for alle gode klemmer:)

Idag er det tirsdag, og jeg vet fremdeles ikke om jeg reiser.....prøver å liksom lytte til den indre stemmen i meg..men denne gangen sier den ingenting....ikke klart iallefall. Men; jeg skal sjekke med dette familiesenteret, (de som kommer på lørdag), hvordan deres timeplan vil være...for det ER nok lurt å vente med reisen til etter at de har evaluert alt hos oss...viktig at jeg er her...skjønner det nå.

Når det gjelder muligheten for at både sambo og jeg skal ta ferie isammen..så går ikke det. Dette pga hans arb.situasjon....snakket lenge om det igår...og det endte som vanlig med krangel.

..Men!..jeg får se...får se hva jeg klarer, og hva som kommer frem som den mest fornuftigste løsningen...HVIS jeg reiser på søndag, så skal jeg informere dere fredag el lørdag!!

Takk igjen for all støtte, forståelse og medmenneskelighet!!!!
:stakar:

[K@trine]

Jeg får helt tårer i øynene når jeg leser innlegga dine :leiseg: :leiseg: :leiseg: .
Hadde jeg bodd nærmere deg så skulle jeg kommet og vært masse barnevakt for deg, slik at du fikk sovet litt, og så deg og mannen din kunne vært litt kjærester, for det høres det ut som om dere trenger :stakar: . Vil bare sende deg enda flere klemmer :klem: :klem: :klem:
Gjør det du har mest lyst til å gjøre og ikke få dårlig smvittighet for det!
Mange store klemmer :klem: fra BigMama 32+6

[Helen]

Jeg synes fryktelig synd på deg som har det så tøft!
:(
Jeg vil bare si at DU VET BEST hva som bør gjøres her!
Hvis de som kommer til dere lørdag sier at det er helt greit at du ikke er til stede, så REIS!
Det trenger du virkelig nå!

Sier de at du bør være tilstede, så reis etter at de har vært hos dere! Gi meg beskjed så skal jeg hjelpe deg å finne flybillett! (Jobber jo i reisebyrå!)

Både du, lille jenta i magen, Kasper og sambo vil ha godt av at mamma får hvile nå!
Du trenger å samle nye krefter til å fungere i hverdagen og til å klare fødselen som ikke er så innmari langt unna!

Vil bare gi deg en klem :stakar: , og ønske deg lykke til!

Tenk på deg selv nå, Maline!!

Klem Helen