Jeg er såååå lei...

[Sutrepaven]

Jeg er så utrolig, utrolig, utrolig lei.... :(
Jeg får ikke utrykt meg på rett måte engang..
Jeg er sint, og deppa, frustrert og utenfor..
Jeg vil føde, jeg vil ha ut ungen som hikker og sparker å romsterer i magen...
Jeg har gått 9 mnd med dette gullet i magen, jeg syntes det holder..
Jeg kjefter på alle, jeg har mistet mange venniner fordi de mener jeg er så sur, og ja...jeg har nok vært, og er nok sur..
Jeg prøver, tro meg jeg prøver å smile, føle glede og delta i dagliglivet som normalt..
Men jeg eier ikke energi nok...
Jeg unnskylder meg daglig til samboeren min, unnskylder alt jeg ikke får gjort, alt jeg sier og gjør som jeg ikke mener, måten jeg oppfører meg på...
Jeg orker ikke mer...
Jeg har prøvd å sette fart på alt selv, gått lange turer, hatt sex, stimulert brystvortene, drukket bitter lemon...men jeg sitter her ennå.
Jeg vet at alt er modent, jeg vet at de for litt siden sa at dette skjer snart... snart??? nei...
Jeg reagerer med sinne... hvorfor med akkurat sinne?
Kunne jeg ikke heller ha grått mer?
Hvorfor sint og innesluttet, hvorfor noe som går utover alle andre også...
Ingenting av det jeg skriver her hjelper meg, ingenting av det jeg snakker om forsvinner... det bygger seg bare opp..
Jeg spurte samboeren min for ikke lenge siden, om han trodde jeg var gal...Jeg føler meg GAL!!
Ingen normale mennesker kan oppføre seg slik?
Alt tar så lang tid, jeg orker ikke mer...

Hva gjør jeg da...

Sliten og lei

[Struttemagen]

Du er deprimert!!

Høres slik ut i mine ører i hvertfall!!:(

Snakk med lege eller jordmor, kom deg ut i det fine været.
Gjør noe du har lyst til, unn deg noe du har ønsket deg lenge.

Viktig å ikke miste seg selv oppe i alle graviditets tanker.

SNAKK med noen!


varme klemmer fra Struttemagen, 26+1:stakar: :stakar:

[Sutrepaven]

Å snakke med noe mener jeg..
Jeg klarer ikke...
Føler ikke jeg har rett til å si noe, eller klage..
jeg er velsignet med en baby, etter så mye slit for å få det til.. jeg kan jo ikke klage da?

Jeg har hele svangerskapet blitt dyttet fra den ene til den andre, aldri rukket og knytte meg til noen og få en spesiell kontakt..Jeg klarer ikke legge ut om det face to face, jeg er for feig..
Har funnet ut at å stenge det inne er LETTEST, men... verst..


Takk for responsen, jeg skal prøve...

Sutrepaven

[Struttemagen]

Tro meg, det er mye som ikke har vært enkelt her i gården, heller!!
Er et spørsmål om å se seg selv i øynene og si:

Dette SKAL jeg klare.
Dette er JEG den eneste som kan løse!


Du klarer det:)

Husk; Det er i motbakke det går oppover!:klapp: :klapp:

[Lillian]

:klem:

[Tidl. bruker]

Gir deg en stor :stakar: