Fødselshistorier

[amarige]

Har tenkt mye på min forrige fødsel i det siste. Lurer litt på andres fødselshistorier, kan være greit å utveksle erfaringer på dette også.

Min fødsel var slik:
Begynte med svake rier kl 20 på kvelden, skjønte ikke at det var rier før jeg snakket med ei venninne i telefonen og jeg begynte å ta tiden på dem, det var raskt bare 5 min mellom dem og de ble sterkere. Ved 11.30-tiden ringte vi føden og fikk beskjed om å komme. Kl. halv ett hadde jeg 3 cm åpning og regelmessige rier med 3 min mellom. Lå i vannseng, og fikk varm rispose til å lindre riene. Riene var ganske vonde mens de stod på, men det verste synes jeg var at jeg skalv som et aspeløv mellom riene, så jeg fikk ikke slappet av da. Jeg frøs ikke, det var bare kroppen som reagerte slik i pausen. Det var til slutt så ubehagelig at når jeg hadde 6 cm åpning spurte jeg om epidural.
Det fikk jeg ved 5-tiden om morgenen.

Det var som å komme til himmelen, men rommet var fullt av folk, 2 sykepleierstudenter, 2 jordmødre, + 2 leger som kom og gikk og pappaen selvfølgelig. Jeg merket ikke riene lenger, så jeg lå og pratet og spøkte med alle folkene.

Vannet hadde ennå ikke gått, og hodet var ikke festet, så ved vaktskifte på morgenen så måtte det komme en lege og ta vannet. Jordmoren turde ikke gjøre det, siden hodet ikke var festet.

Vannet ble tatt kl 9, og da skrudde de på drypp også, siden riene ikke var så effektive lenger. Hadde kun vondt siste halvtimen, og det var selve utdrivningsfasen. Snuppa ble født kl 11, og fødselen hadde vart i 16 timer fra første rie, men synes ikke den var spesielt lang jeg, siden jeg hadde kost meg sånn med epiduralen.
Gjorde ikke engang vondt å sy etterpå.

Det positive med min epidural var at jeg klarte fint å presse ut snuppa selv, mange epiduralfødsler ender jo opp med tang, vacum osv. fordi man ikke klarer å presse. Jeg bare presset når jordmoren sa jeg skulle presse, for jeg kjente jo ikke riene selv, og det gikk kjempefint det. Det eneste var at jeg ble veldig svimmel av å presse, så da måtte jeg puste inn litt oksygen imellom.

En annen ting med epiduralen var at jeg fikk veldig blodtrykksfall, det visste jeg på forhånd at man kunne få, og mitt undertrykk var helt nede i noen og tredve, så pappaen mener at de var veldig bekymret for det. Jeg brydde meg ikke der og da, men har tenkt endel på det i ettertid. Er det noen andre som har opplevd dette ved epidural? De strevde med å få det opp igjen, gav meg medisiner intravenøst for å få det til å stige, men det tok sin tid før de fikk det opp.
På grunn av dette er jeg i tvil om jeg skal be om epidural flere ganger.

Da snuppa kom ut gråt sykepleierstudentene som var der, det synes jeg var litt merkelig liksom, at andre gråt under min fødsel...

Noen andre som vil dele fødselshistoriene sine?

[Voyager]

Oisann, nå ble jeg i tvil om epidural jeg også!

Min historie startet med vannavgang kl. 11.00, og vi dro straks til sykehuset for sjekk. Ingen tegn til rieaktivitet ennå, så vi dro hjem. Utpå ettermiddagen begynte det så smått å skje noe, men det ble ikke noe skikkelig action før mot midnatt. Ble innlagt nærmere halv ett og fikk legge meg i badekaret. Det var DEILIG! Lå der i to timer og hadde kjempekontroll over riene. Men halv tre begynte de å bli skikkelig vonde, og jeg ville over på fødestua for å få lystgass. Huff, skulle aldri ha reist meg fra det badekaret! Vannet hadde lindret riene så mye at når jeg sto opp satte de inn for fullt! På fødestua fikk jeg lystgass, men jeg klarte ikke å bruke den riktig så det var til ingen nytte. Jordmora kalte riene mine for stormrier, de kom så tett at jeg ikke fikk hvile mellom. Og fordi de kom så tett hadde livmora problemer med å trekke seg sammen fort nok rundt babyen som var på full fart ut. Derfor, når pressriene kom var det ikke mye hjelp i dem, siden livmora ikke hadde trukket seg nok sammen rundt stumpen på babyen. Måtte ha drypp, men etter 30 minutter pressing var babyen ute (04.56).

Ingen smertelindring, jeg ville ha epidural med det var ikke tid til det. Har alltid tenkt i ettertid at jeg vil ha epidural neste gang, men nå vet jeg sannelig ikke.......

8+5

[Tidligere bruker]

2 av mine ligger på NM, kan se om jeg finner de og legge ut linker!

DL 15+5

[Tidligere bruker]

Min siste fødsel (http://www.nybaktmamma.com/plassen/showthread.php?s=&threadid=6220)

Min ikke planlagte hjemmefødsel (http://www.nybaktmamma.com/plassen/showthread.php?s=&threadid=6860)

DL 15+5

[Tidl. bruker]

Moro lesning for oss som ikke vet hva det dreier seg om!!! :)

Takker for flotte historier!!! :klapp: :klapp: :klapp:

[Litagoo]

Tror jeg holder min første fødsel for meg selv, for det ble for dramatisk.

Men min neste går greit, for da blir det keisersnitt:D :D (thank God)



Litagoo 26+5

[Happy]

Her (http://www.nybaktmamma.com/plassen/showthread.php?s=&threadid=11407&highlight=Happy) ligger rapporten fra min fødsel. Jeg anbefaler ikke at førstegangsfødende eller andre som er redd for lange fødsler leser den! Tenk deg i såfall godt om først. Den kan virke skremmende...

Koselig å lese om fødslene deres, amarige og Albertine :).

[Voyager]

Åh, Happy, jeg ble helt utmattet av å lese om fødselen din! Min var jo en dans på roser i forhold.....

Vi får håpe at neste fødsel går mye fortere!!!

[Happy]

Det må jeg inrømme at jeg også håper på Albertine ;)

[Mor til 3]

Min første fødsel ble satt i gang med drypp 3 uker før termin. lå med dryppet hele dagen med det var ikke antydning til rier. fikk beskjed om at de skulle stoppe dryppet da kveldsskiftet kom på jobb. men klokka 15.15 så gikk vannet og riene startet rett etter, det gikk i ett, følte at det ikke var noe mellomrom mellom riene, fikk litt panikk for jeg tordde jeg skulle ligge sånn i mange timer. men klokka 16.40 var barnet født. 1 time og 25 minutter fra første ri til barnet var ute.

Med nr 2 reiste vi på sykehuset fordi vannet gikk. da jeg kom på sykehuset så spurte de om jeg hadde rier, jeg sa jeg bare hadde lynnere som jeg hadde hatt de siste 10 ukene. men da de undersøkte meg så hadde jeg 8 cm åpning. hadde rier(det jeg trodde var kynnere) i 1 1/2 time, men ordentlig vonde var de bare i 20-30 minutter før barnet var ute.

Med nr 3 så fikk jeg et par rier tett og ringte rett på sykehuset, selv om de ikke var vondt så tenkte jeg på mine tidligere fødsler som var raske og ville ta en tur for å skjekke. da jeg kom på sykehuset så hadde jeg 8 cm åpning. hadde vel rier i 1 1/2 time denne gangen også, men bare den siste halve timen var vond.

Mine åpningsrier frem til 8 cm er ikke noe vondere enn vanlige kynnere. har litt skrekk for å ikke rekke sykehuset denne gang.
Har sammenlagt på 3 barn hatt rier i 4 1/2 time, men bare 2 1/2 time av dem har vært ordentlig vonde. gruer meg ikke noe til fødslen denne gangen, men det er jo ingen garanti for at denne fødslen skal gå like fort, men tror det siden de andre 3 har vært såpass raske. det er ca 25-30 minutter å kjøre til sykehuset, så jeg kommer i allefall til å reise ved første antydning til at fødslen er i gang.

Mine fødselshistorier kan i allefall ikke skremme noen skulle jeg tro. på sykehuset sier de at jeg er en fødemaskin.

[Hanne78]

Jeg var innlagt siste uken med svangerskapsforgiftning, og hadde heldigvis kort vei til føden...
Våknet om natten kl 5 med vonde rier, og de kom allerede da med 5 min mellomrom. Etter tre slike rier på 15 min , ringte jeg på jordmor. Fjerde rie kom allerede 3 min etter nr tre, og jeg ble flyttet over på et undersøkelserom hvor jordmor tok sparketest/rietest på meg. Riene kom fremdeles nå med bare 3 min mellomrom, og var fryktelig vonde!!!:( Jordmor sa at jeg hadde nok rier ja,men det var bare små "bølgedaler" som hun kalte det... Da tenkte jeg at hvis det var bare bølgedaler, så hvordan var de virkelige riene da???? Ble flyttet over på føden, og en annen jordmor sjekket åpningen. Gjett hvem som ble paff da jeg allerede hadde 6cm åpning... Bølgedaler du liksom...HA!!
Riene fortsatte og komme med 3 min mellomrom, og jordmor gikk for å ringe på pappan! Pappan var på plass rundt 0615(bor et stykke unna sykehuset, og pappan hadde tatt seg tid til en dusj og å barbere seg så han skulle være fin til babyen kom..........) Da hadde jeg 8 cm åpning og ble flyttet over på fødestolen! Følte kjempetrang til å presse, men fikk beskjed om at det ikke var tid ennå!!!
Riene kom nå bare med 2 min mellomrom og var vannvittig vonde, men jeg kunnne ikke få noe smertelindrende, det var for sent fikk jeg beskjed om...:( En legestudent kom inn og tok vannet, som fremdeles ikke var gått, og for en kløne han var!!! Jeg hadde på forhånd sagt jeg ikke ville ha studenter der inne,men han var der no likevel...
Både mitt og babyens blodtrykk ble målt hele tiden, og plutselig begynte babyens hjertelyd å bli svakere......:eek: Inn kom flere leger og innimellom all smerten registrerte jeg at de virket litt redde. Kl var nå 8, og to jordmødre tok tak i hver a hendene mine ,og bena mine ble slengt over skuldrene til en av legene og alle hylte PRESS,PRESS!!! Og så, 0805 kom den lille prinsen vår til verden!!!:baby:
Revnet litt, det hele gikk så fort,men da han ble lagt på brystet mitt var alt verdt det!!!!
Neste gang vil jeg ikke føde på ryggen, det jeg husker best ved hele fødselen er faktisk akkurat da jeg revnet...(skal ikke gå i detaljer her,men..) Så,håper på å føde stående på knær over en saccosekk!!! Og denne gangen vil jeg ha smertestillende!!!
Klem Hanne 29+5 som gleder seg til det hele starter igjen!!!:D

[Tidl. bruker]

Jeg var 10 dager på overtid og lutlei. Jeg hadde overtidskontroll hos jordmor, og jeg hadde alt det som ikke skulle være i urinen. Ble dermed sendt ned til sykehuset for å ta prøver, ultralyd osv. En lege sjekket åpningen min, og herjet noe fryktelig med den lille åpningen som var. Det var skikkelig vondt, men hun sa at livmorhalsen nå ble så provosert at fødsel trolig ville starte snart.

Skuffa over at de ikke hadde lagt meg inn for å sette igang fødselen dro jeg hjem. :(

Hadde fremdeles vondt etter behandlingen fra legen. Var skikkelig øm. Slik fortsatte det til kl.1300 dagen etterpå, fremdeles vondt etter behandlingen, ingen rier. Da tok jeg frem brystpumpa, og pumpet i nøyaktig 3 minutter på den ene puppen. Da kom den første ria. Og den var skikkelig vond! Slutta med pumpingen, og begynte å støvsuge huset. Orket ikke å fullføre for riene kom i i rekke og rad. Men de var ikke vonde. Ringte mannen min på jobb. Han var ikke på jobben, men i et møte. Da ble jeg stresset... Jeg måtte på sykehuset for å få sjekket at alt var ok og at fødselen virkelig var igang. Så da startet etterlysningen... -Planen var at jeg skulle på en forundersøkelse, så dra hjem igjen til fødselen virkelig var igang-

(Skjønner ikke hvorfor han slo av mobilen i en slik tid... på overtid og greier!!! Det skal ikke skje denne gangen. Men grunnen var jo ganske enkel... Han ringte meg kl.12.30 og lurte på om det var greit at han slo av mobilen i en til to timers tid for han skulle i et møte :blush: )

Kl. 1500 kom han hjem, da var riene tettere og vondere, men ikke såååå vonde.

Vi var på sykehuset kl.1600 da hadde jeg 5 cm åpning. Jeg fikk epidural kl. 1730. Alt gikk etter boka, men kl.19.15 hadde jeg skikkelig vondt.- Epiduralen kunne ikke ha virket i det hele tatt. Jordmor sjekket åpningen på ny. Jeg hadde full åpning og det eneste som stoppet fødsel var vannblæra. På neste ri tok hun vannet og det var tid til å presse.

Gutten vår ble født kl 19.27. Og var min lykkeligste dag noensinne. Mitt livs beste opplevelse :gladtrist
Det hører med til historien at dagen etterpå var en av de tristeste dagene i mitt liv... Gutten vår hadde hjertefeil. Han døde 7 måneder gammel :leiseg:

[marliin]

Her er linken til min fødselshistorie:
http://www.nybaktmamma.com/plassen/showthread.php?threadid=8917&referrerid=0

[abjoer]

http://www.bjoeranger.cjb.net (http://)
Her kan dere leste om min graviditet og fødsel. Gå inn på linken overfor til hjemmesiden, deretter inn på Andrea også inn på svangerskapet.

Tusen takk:p

[puu]

Fødselshistorien min liggerHER (http://www.snartmamma.com/plassen/showthread.php?s=&threadid=10686&highlight=f%F8dselsrapport)