Vinga
19-08-2002, 21:29
Da var den dagen unnagjort!
Det var gøy å være i barnehagen, selv om jeg ble lovlig trett på slutten... (hormon-bombe-Vinga) Noen av ungene prøvde seg, men jeg er ikke tapt bak ei... ehh... kjerre? Låvedør? Æsj, kommer ikke på uttrykket...
Iallefall, jeg er ikke redd for å irettesette andres unger, og jeg er ikke redd for å si ifra hvis noen går for langt. En av ungene (en 4 år gammel gutt) kom snikende for å prøve å tømme vann på meg, og da snudde jeg meg mot han med et skarpt blikk og sa: "Hvis så mye som en dråpe av det vannet der havner på meg, så tømmer jeg resten over hodet på deg!"
Han snudde seg bare og lot som ingenting...
Han fikk ros for å la være da.
En annen gutt kastet en liten sten på meg (fy søren så uoppdragne noen av de ungene er, hehehe, skal nok få plukket det av dem) og da fikk han skarp øyekontakt fra meg med en gang og jeg fikk ham til å love høyt, foran de andre ungene, å ikke gjøre det mer. Han måtte også be om unnskyldning. Så fikk han klapp på hodet for å være flink å si unnskyld.
Dette var de eneste "utfordringene" jeg hadde idag egentlig
Alle barna ville ha klem da jeg skulle dra hjem Så jeg tror ikke de hater meg akkurat. :)
Jeg sa også fra til bestyrerinnen, som ansatte meg, at jeg er gravid. Og at det var et uhell. Hun lo bare og sa at det ikke var noe farlig, hun hadde ansatt høygravide kvinner til og med hun, så det var ikke noe problem. Er glad for at hun tok det sånn Sambo hadde rådet meg til å vente til uti september med å si det, men det hadde jeg ikke klart. Hva ville vært vitsen med det?..... Bestyrerinnen sa til og med at hun synes det var lurt av meg å si fra nå, så tidlig. *stolt av egen dømmekraft*
Den største utfordringen var egentlig å sitte på en mega-overfyllt t-bane når jeg skulle hjem :uff:
Er forresten 14+1 idag! :klapp:
Hilsen Vesle L og
Det var gøy å være i barnehagen, selv om jeg ble lovlig trett på slutten... (hormon-bombe-Vinga) Noen av ungene prøvde seg, men jeg er ikke tapt bak ei... ehh... kjerre? Låvedør? Æsj, kommer ikke på uttrykket...
Iallefall, jeg er ikke redd for å irettesette andres unger, og jeg er ikke redd for å si ifra hvis noen går for langt. En av ungene (en 4 år gammel gutt) kom snikende for å prøve å tømme vann på meg, og da snudde jeg meg mot han med et skarpt blikk og sa: "Hvis så mye som en dråpe av det vannet der havner på meg, så tømmer jeg resten over hodet på deg!"
Han snudde seg bare og lot som ingenting...
Han fikk ros for å la være da.
En annen gutt kastet en liten sten på meg (fy søren så uoppdragne noen av de ungene er, hehehe, skal nok få plukket det av dem) og da fikk han skarp øyekontakt fra meg med en gang og jeg fikk ham til å love høyt, foran de andre ungene, å ikke gjøre det mer. Han måtte også be om unnskyldning. Så fikk han klapp på hodet for å være flink å si unnskyld.
Dette var de eneste "utfordringene" jeg hadde idag egentlig
Alle barna ville ha klem da jeg skulle dra hjem Så jeg tror ikke de hater meg akkurat. :)
Jeg sa også fra til bestyrerinnen, som ansatte meg, at jeg er gravid. Og at det var et uhell. Hun lo bare og sa at det ikke var noe farlig, hun hadde ansatt høygravide kvinner til og med hun, så det var ikke noe problem. Er glad for at hun tok det sånn Sambo hadde rådet meg til å vente til uti september med å si det, men det hadde jeg ikke klart. Hva ville vært vitsen med det?..... Bestyrerinnen sa til og med at hun synes det var lurt av meg å si fra nå, så tidlig. *stolt av egen dømmekraft*
Den største utfordringen var egentlig å sitte på en mega-overfyllt t-bane når jeg skulle hjem :uff:
Er forresten 14+1 idag! :klapp:
Hilsen Vesle L og