Hjelp!

[kaycee]

:skremt: er 35+2 uker på vei i dag!!!! gikk opp for meg at fødselen nærmer seg med stormskritt!!! er absolutt ikke forberedt mentalt! iiiik....:angst:

snakkka med mamma i telefonen, hun sa, tenk snart er du mamma!!! er du klar???!!! for tenk om den har d litt travelt med å komme ut???

hææææææ???????? er jeg, sambo og :babygutt: en liten :familie: snart????

kan ikke helt se d for meg... lillegutt i magen har jo lixom vært en del av meg i mange måneder, men er alikevel så langt borte... skal d virkelig ligge en liten bylt på brystet mitt snart, et lite menneske så totalt avhengig av meg???? Kommer jeg til å klare denne oppgaven???

er 18 år og førstegangsfødende... jeg og sambo har vært sammen i ca ett og et halvt år... han er 20.

vi har familie som "backer opp"... alikevel er jeg redd....:rørt:

er d noen unge gravide/mødre der ute, som har noen råd?????

[Rita83]

Det er nok helt vanlige følelser du har! Alt er nytt og skummelt i begynnelsen. Når babyen er ute, skjønner du meninga med livet.

Men det hadde sikkert vært godt for deg å snakka om følelsene dine med jordmora din, eller evt helsesøstra! Ikke sitt med følelsene inni deg, det blir bare værre da!

Lykke til med den forstående fødselen :klemmer:

[Ice84]

Vet hvordan du har det med panikk over hvor raskt tida går. Begynner å bli nervøs selv jeg, å jeg har alikevel termin en måned etter deg. Det høres så lite ut når man teller det i uker..hehe..
Tror det er normalt å få litt angst på slutten, jeg er selv skeptisk på om jeg noen gang kommer til å klare rollen som mor. Tror det blir hardt, men jeg skal nok greie det. Regner med at du kommer til å klare deg helt fint når babyen din først kommer :snill:

[Tidl. bruker]

Når babyen er ute, skjønner du meninga med livet.

må bare få si at det der var utrolig flott sagt..
nå gleder jeg meg bare mer til november...

og lykke til alle andre..!!