Hjelp Meg

[gravidemor]

er det noen der ute som kan hjelpe meg.... er så fryktelig trist og lei som mange andre her inne også!!! sitter her i natten og prøver finne ro til å sove,men det går ikke. etter xu i oktober 04 ble jeg endelig gravid igjen med termin 15. august 05. for ett par uker siden fikk jeg noen bitte små blødninger og ved en ul på drammen fikk jeg bekreftet det jeg fryktet... 13 uker på vei var den lille spiren bare 5-6 uker gammel og hadde allerde vært død en stund. onsdag 2.februar fikk jeg utskrapning og det eneste sporet jeg har igjen er blødninger og en tung sorg. leser om andre her inne som har opplevd å miste mye senere og det er klart mye verre..... men dette er det jeg har opplevd og synes det er ille nok...trodde jeg skulle bli mamma igjen da jeg har ei nydelig datter på 4 og det er enda godt for hu er en god trøst om dagen. men jeg gråter og gråter og orker ikke mat,ikke jobb og ikke kontakt med venner for å brette ut det vonde som har hendt selvom det sikkert kunne hjelpe.... noen som har tips om hva jeg bør gjøre for å komme meg igjen????
fryktellig lei meg...trodde liksom det skulle gå så bra nå endelig,men skjbnen ville noe annet.

[MINNA]

Kjære deg,jeg føler så inderlig med deg,det er ingen forunt hva du har vært gjennom.
Kan ikke si annet enn at du må ikke gi opp,og når den tyngste perioden er over så er det nye muligheter.
Har selv Hatt sa i 10 uke ,og er selvsagt livredd det skal skje igjen.
Men jeg vet at hvis det skjer så er det kroppen som rydder opp,selv om det er en mager trøst,ingen trøst faktisk.
Ønsker ønsker deg alt godt og jeg håper du vil føle deg bedre om en stund.

[Stine-mor]

Kjære deg. Så trist at du mistet den lille spiren din. Det er tre uker siden jeg mistet min lille spire. Jeg var 12+0, mens den lille døde i uke 11++.

Det er vondt, jeg vet, det er veldig vondt. Men følelsen blir lettere å bære etter hvert.

Jeg tvang meg ut blant mennesker dagen etter utskrapningen. Jeg klarte ikke å snakke om det, men tror det var lurt å komme meg ut.
Jeg hadde noen å snakke med etter inngrepet, men klarte ikke. Ordene forsvant i hulkingen.
Jeg sov ikke, jeg spiste ikke.. alt var trist og tungt. Jeg klarte ikke å holde maska ovenfor barna en gang.

Nå kan jeg prate om det uten å gråte, men tristheten er der.

Du var vel på samme sykehus som meg. Jeg håper du fikk bra behandling der. Jeg opplevde å ikke få info eller noen ting. Alle hadde det travelt, og jeg skjønte ikke hva som skjedde rundt meg.

Forresten har det hjulpet meg mye å skrive litt inne på SnartGravid. (http://www.snartgravid.com/plassen/forumdisplay.php?f=88)

Dette ble rotete. Send meg gjerne en pm om du vil prate.

Mange klemmer fra meg til deg. :klemme:

[Lizzie]

Så trist å høre om både xu og ma. Det er ingenting man kan si som utenforstående som hjelper på sorgen, men det hjelper kanskje litt å vise medfølelse og sympati.
Man kommer vel aldri helt over å ha mistet, selvom det er tidlig i svangerskapet, men man lærer å leve med det. Da jeg mistet for 16 måneder siden kom det for en dag at både den ene og den andre i familien hadde opplevd det samme. Det gjorde ikke saken noe bedre, men en liten trøst var det å vite at alle disse damene visste hva jeg gikk gjennom.

Jeg håper den neste spiren klorer seg fast så du snart får oppleve å få ditt etterlengtede barn.

[Insomniagirl]

Sender deg noen klemmer jeg :klem: :klem:.

Det er ikke noe godt og miste sine små. Selv har jeg hatt en del sa rundt uke 12 så jeg vet hvor trist det er og hvor vondt det er, men mitt råd til deg er faktsik og prate om det. Spesielt med barnefaren hvis det er mulig. Husk han har jo også mistet ett barn.
Prat om det med helsesøster, lege eller andre du stoler på også. Så skal du se at dette går bra.

:klem:

[Rosina]

Kjære deg.....

Utrolig trist at dette skulle skje!
Jeg vet hvordan du har det, og det er ikke mye kjekt. Nå er det litt over to uker siden min utskraping (var 10 uker på veg, fosteret døde i 9++) og ting har allerede blitt mye lettere. De første dagene er grusomme, og man vil egentlig bare grave seg ned og gråte og sørge.

Må bare si meg enig i det Stine-mor skriver lenger oppe. På SnartGravid er det maaange som oss (og mange fra august-klubben), så ta turen inn der og del tanker og erfaringer.

Håper ting føles bedre snart. Og ønsker deg alt godt!
:klem: