Hormonell? fortell om en episode da du var helt på jorde og noen fikk gjennom gå!!!

[-Marlene-]

Syns det er morsomt å høre litt om historier da vi er hormonelle og har sakt /reagert på noe, som er helt teit...

jeg har nok mange historier men her er en jeg husker veldig godt. OG fyyyy så dårlig samvittighet jeg hadde:

Puse-katten min hadde blitt kastrert og jeg den nervevrake høne-mor (ja jeg behandler den som ett barn) satt og fulgte med alle bevegelser den gjorde :blush:

Sambo fikk ett oppdrag av meg å passe katta mens jeg dusjet. Jeg kastet meg i dusjen og hev meg ut igjen (for lille pus klarer seg jo liksom ikke uten meg selvfølgelig) :gal: tørket meg i vildens sky og rakk ikke å ta på meg genseren en gang før jeg gikk ut.

Og der satt sambo i tv-stua, og jeg hylte til som en gal og løp inn i stua, ingen katt!!!! :eek: :eek: :eek: :eek: :eek:
Tittet under sofaen og der var den...

jeg gråt og gråt og hylte til sambo at hvis han ikke klarte å passe på en katt en gang skulle jeg fader ha likt å se om han klarte en unge. :grrr:

Da lo sambo av meg, han syns jo at jeg overeagerte :???: da syket det helt og jeg kastet genseren min på han og gråt. Løp inn på badet og fikk roet meg, ble veldig flau for det var jo helt teit igrunn... katta klarte seg bra den, den var jo bare under sofaen.. ;) sambo kom inn og lo igjen og tok rundt meg, vi lo til slutt begge to...

ja jeg er hormonell til tider... :bonk:

dere da?

[koala]

Mannen min skule reise tilbake til jobben (på mc) Jeg vet han kjører forsiktig og kjenner veien godt, men det er nå 33 mil av Norges mest ulykkesbelastet veistrekning. Og jeg er mer engstelig nå enn før. Så sender han en tekstmelding underveis. "Hvis jeg ble borte..." Jeg bladde nedover meldingen, men det sto ikke mer. Fikk helt panikk og gråt og gråt. Prøvde å ringe ham, men ikke svar. Det var helt grusomt, det var jo nettopp det jeg var engstelig for, at han skulle bli borte for meg. Etter mange timer fikk jeg kontakt med ham igjen og spurte hva meningen var i å skremme meg slik med sånne meldinger! Han ba meg lese den engang til og bla nedover, jeg bladde og bladde, og omsider kom resten ; " det var det jeg tenkte, du ville lete etter meg. " . Altså enda verre, jeg hadde ikke "lett" nok etter ham! Masse grining igjen. Tror ikke han skjønte hvor fæl den dagen ble for meg, han bare lo og syntes jeg var rar, og det er jeg jo for tiden.:p
Koala 23+2

[bolla]

min mann og jeg, samt mine 2 sønner hadde vært på besøk hos besten og besta. Der hadde yngstemann fått noen flotte blomster som han kunne ta med seg i bilen på hjemveien, noe han var veldig stolt av. Men siden han bare er 3 år måtte han fikle litt med blomstene med det resultatet at han kun satt igjen med stilkene.
På vei ut av bilen kastet min mann stilkene og sa at han umulig ville ha bare stilkene, noe min sønn var høyst uenig i, og han begynte sårt å gråte.
Jeg så på de oppsmuldrede blomstene som min sønn hadde vært så stolt over å få, og satte i å tute:leiseg: sammen med min sønn. Min mann lo og gikk så bort til rosebedet og gav meg og min sønn en rose hver for å muntre oss opp.:hjerter:
Syntes det var flaut å begynne å gråte pga noe så smått, men jeg var ikke meg selv den gangen. Min mann er verdens beste,:elsker2: og jeg elsker han mer og mer for hver dag(vi giftet oss 11.mai i år)
Bolla+småen:baby:
31+5