Planlagt keisersnitt?

[Kitiara]

Etter UL fikk jeg beskjed om at jeg hadde foranliggende morkake, og at det mest sannsynlig kom til å bli planlagt keisersnitt. Legen sa det var sjelden å se det så ille som hos meg, og han trodde ikke at det var noen stor sjanse for at det skulle rette seg. Det med keisersnitt er i og for seg greit, jeg er mindre redd for keisersnitt enn for en fødsel. Problemet er om situasjonen skal endre seg i f.ex uke 34, og at jeg da evt skal få beskjed om at jeg må gjennomføre en normal fødsel. Er ikke så sikker på at jeg klarer å takle det på så kort varsel, for jeg er som sagt SVÆRT redd for fødselen, og tror ikke jeg kommer gjennom den uten å ha laaaang tid til å forberede meg mentalt!
Har jeg noe jeg skulle ha sagt i forhold til dette selv, eller blir alle slike avgjørelser tatt over hodet på meg? Synes alt blir veldig usikkert!

[trolljenta25]

Først og fremst, jeg sier ikke dette for å skremme noen, men jeg vil bare at du skal høre fra en som har hatt keisersnitt. Jeg også gruet meg kjempemye til å føde, og var helt åpen for en epidural hvis det viste seg at jeg ikke klarte å takle smertene -- etter noen timer med veer orket jeg ikke mere, og fikk epidural. (Hadde gått rundt på sykehuset hele natten, i seks timer og var fysisk utslitt innen de tok vannet mitt.) Plutselig kom leger og sykesøstre rasende inn på rommet i fullt operasjonsutstyr, og jeg ble rullet inn på et operasjonsrom. Her måtte de få babyen ut fort, pga. hjerteslag som hadde sunket. Ting gikk litt galt, uten å gå mere inn i detaljer om det akkurat her, og jeg endte opp med full narkose. Våknet opp flere timer etter at datteren min var født, var fullstendig dopa på Morfin, hadde en allergisk reaksjon mot Morfinen, og ammet for første gang i narkorus. (Som var en helt jævlig følelse!!!) Hadde et 100% friskt barn!! Jeg hadde også en del vondt etterpå i såret, men det gikk fort over. Idag har jeg fortsatt ikke 100% følelse i arret, og det klør en del, noe som visstnok er normalt. Keisersnitt er tross alt en stor operasjon. Her i Usa har det blitt normalt nesten å velge å ha keisersnitt, og risken for at ting skal gå galt med mor og/eller baby er mye høyere enn ved en vanlig fødsel. Det er store skriverier om det i medisinske journaler, og forskere og leger håper på å snu denne trenden mot vanlig fødsel igjen.

Uansett, jeg håper at du ikke "må" ha keisersnitt og at du mentalt kanskje klarer å forberede deg på et en fødsel er en fantastisk flott opplevelse og at dette er noe du kan gjøre. Jeg personlig oppfordrer absolutt ikke til keisersnitt hvis det ikke er nødvendig. Kvinnekroppen er bygd for å lage barn, selv om det er en kjempestor og hard jobb. Mener enkelt og greit at det er en grunn menn ikke har fått jobben ja....

[Frostmaid]

Mitt råd til deg er å ta en samtale med JM. Der kan du lufte tankene dine og få snakket om det du gruer for og hvilke tanker du har rundt dette med fødsel. Du kan også få god informasjon om keisersnittt. Keisersnitt er ikke ideelt men jeg tror nok ikke de vil endre det når du har fått beskjed nå. Jeg fikk også beskjed om at det høyst sannsynlig blir et planlagt keisersnitt.

Lykke til og snakk med helsepersonell om tankene dine, det er viktig.

[Kitiara]

Takk for svar! Har jo igrunn vært innstilt på å gjennomføre en vanlig fødsel helt frem til nå, men er avhengig av en god del mental forberedelse for å takle fødselsangsten. Er bare engstelig for at jeg ikke skal greie å psyke meg nok opp dersom jeg blir forespeilet keisersnitt i lang tid fremover.
Skal ta det opp med jordmor neste gang, men er ikke sikker på at det hjelper stort. (Har IKKE god kontakt med henne!)

[Zoë]

Trolljenta - det du beskriver er et hastesnitt, ikke et planlagt snitt.

Det er stor forskjell på de to opplevelsene.

Jeg har selv et planlagt snitt bak meg - og det var en flott opplevelse og en fin fødsel.

Jeg ble grundig lei av skremselspropaganda under forrige sv. skap. Når en er i den situasjonen at en må ta k-snitt av medisinske grunner, føles det veldig provoserende å få skulle bli skremt hele tiden ang. den fødselen en selv skal ha.
Tror det ville vært forholdsvis utenkelig for helsepersonell å skremme "vanlige" fødende på den måten....

Opplysningen din er i tillegg feil; når en ser alle k-snitt under ett, er det større risiko for komplikasjoner enn ordinær fødsel. Men da er også alle haste k-snittene og katastrofe-snittene tatt med i betraktning.

Planlagte k-snitt, på den andre siden, er tryggere en vanlig fødsel.
Men dette er selvfølgelig ikke noe som det blir snakket høyt om i helsevesenet av frykt for å "reklamere".

Så til hovedinnlegger: skjønner godt at du vil vite i god tid hva som venter deg. Dette synes jeg du må snakke om med den legen du skal ha k-snitt samtale med.
Kanskje dere kan bli enige om en siste frist, hvor fødsel blir uaktuelt etter at det tidspunktet passeres?

Jeg ønsker deg uansett lykke til.
Skulle det gå mot k-snitt, kan jeg fortelle deg at et planlagt k-snitt er en fin og rolig opplevelse. Du får spinalbedøvelse, og barnet på brystet med en gang. :baby:

[trolljenta25]

Jeg ble grundig lei av skremselspropaganda under forrige sv. skap. Når en er i den situasjonen at en må ta k-snitt av medisinske grunner, føles det veldig provoserende å få skulle bli skremt hele tiden ang. den fødselen en selv skal ha.
Tror det ville vært forholdsvis utenkelig for helsepersonell å skremme "vanlige" fødende på den måten....
Planlagte k-snitt, på den andre siden, er tryggere en vanlig fødsel.
Men dette er selvfølgelig ikke noe som det blir snakket høyt om i helsevesenet av frykt for å "reklamere".
Jeg skrev ikke dette for å skremme, det sa jeg klart ifra i mitt forrige innlegg. Jeg beklager hvis du tolket det på den måten. Det er påvist ved forskning at det er høyere risk for at noe kan gå galt under og etter et keisersnitt, uansett om det er planlagt eller ikke. Dessverre så skjedde det meg og det ville jeg fortelle om for at alle skal vite at det er risker med det og at de kanskje leser mere om hva de riskene kan være ved å bruke internett, snakke med lege o.l. Hadde mine hensikter vært å skremme hadde jeg skrevet alt som skjedde med meg.

Jeg er ikke negativt innstilt til keisersnitt, min datter hadde kanskje ikke vært her idag hadde det ikke vært for at jeg måtte ha det selv. Men trenden å gi moren "valget" om hun vil ha et keisersnitt eller ikke er jeg negativt innstilt til, fordi moren i mange situasjoner velger keisersnitt fordi hun har angst for å føde normalt. Noe som er fullt forståelig og som må snakkes om og bearbeides med jordmor og lege, eller hvem det nå er som følger deg opp under svangerskapet. Kanskje det ikke om frem klart nok i mitt innlegg, og for det ber jeg om unnskyldning. Det var ikke min hensikt å "skremme" noen. Jeg er fullt klar over at jenta som skrev dette innlegget høyst sannsynlig må ha keisersnitt, ikke ved valg, men fordi det er tryggest for babyen og henne selv i denne situasjonen. Jeg ville bare påpeke at hvis ting rettet seg opp for henne så håper jeg hun vurderer å mentalt forberede seg på en vanlig fødsel uten å gå igjennom en stor operasjon, som et keisersnitt er.

Jeg har selv angst får å føde normalt, er kjemperedd for smertene, redd for at jeg ikke er sterk nok. Jeg prøver å ikke tenke på det, og å fokusere på at jeg klarer alltid og takle vanskelige ting som kommer min vei, og da skal jeg søren i meg klare dette også. Dette har jeg snakket mye med min lege om, og hun forstår akkurat hvordan jeg har det og er kjempeflink til å få meg til å se på alternativene med åpne øyne.

Alle fødsler er så totalt ulike at uansett hvor mye vi diskuterer frem og tilbake så blir vi aldri enige. Noen har det vanskelig under en fødsel, mens for andre er det nesten en lek. Hva som virker best for deg kan bare du svare på. Jeg kan kun si at våre innlegg her er her for å hjelpe deg å tenke på alle sidene ved saken, utifra våre egne opplevelser. Ting kan gå kjempefint og rolig, eller det kan bli litt dramatisk, det vet man aldri på forhånd uansett hvor planlagt ting er. Kroppen din kan reagere både negativt og positivt til vanlig fødsel eller keisersnitt, det vet man heller ikke før man er der. Uansett så er "premien" det samme, et nydelig lite barn som kommer til å snu opp ned på hele livet ditt og som virkelig lærer deg hva kjærlighet er. Du kommer ikke til å angre på noen ting og hele fødselen er glemt i det øyeblikket babyen ligger i armene dine for første gang. Da kan du le av våre råd, for nå er du en "ekspert" som oss. Lykke til!!!

[ana]

Trolljenta: synes man skal ha med seg at det faktum at man forsøker å snu trenden med at "alle " ønsker seg keisersnitt, er et USA og England-fenomen. Her i Norge er det ikke slik. Det er derfor ingen grunn til å bedrive skremselspropaganda her hjemme. Hører du sier at du ikke vil skremme, men svaret ditt er ikke et svar på Kitiaras spørsmål. Hun ba ikke om opplysninger om komplikasjoner ved keisersnitt. Jeg kjenner flere som har fått planlagte snitt. De forteller om en fin opplevelse.