Ønsker objektive synspunkter; er det meg det er feil på?

[Kathinka]

Så sitter jeg her i kveld igjen, har lagt sønnen min og har en liten stund for meg selv før jeg skal legge meg etter en atter søvnløs natt. Jeg sover så dårlig for tiden, både av halsbrann og at jeg begynner og føle meg stor og tung, og har vært uvel i magen de siste dagene.

Problemet er at jeg føler pappan ikke hjelper nok til...:( . Han er ute "på vift" et par-tre kvelder i uka. Forsåvidt greit nok, men jeg er såååå sliten for tida. Jeg prøver å få han til å forstå, men det varer noen timer, så er alt tilbake til den gamle leia.

Jeg går hjemme med vår gutt på 3 år, og har gått hjemme med han siden han var født i tillegg til en 25% stilling der jeg har hatt han med på jobb. Nå har jeg heldigvis gått ut i permisjon allerede pga arbeidsgiver ikke kunne omplassere meg på jobben. Når pappan kommer hjem fra jobb rundt kl 1700 er jeg lei av å ha snakket med en 3 åring hele dagen, og 3 åringen er ganske lei meg også og synes det er gøy at pappa kommer. Jeg håper da selvsagt på litt avlastning, men da er sambo sliten også og Jeg blir irritert og enda mer sliten av at 3 åringen og pappan krangler, fordi pappa ikke orker å være med han på noe eller hjelpe han med noe. Så ender det med at jeg må skrape de stakkars restene som er igjen i "energiboksen", og bruke det til å hjelpe gutten min.

Han er ikke en dårlig far altså! Men jeg synes han kunne bruke litt av sine "reserver" nå i denne tida, som jeg er sliten. Det er jo bare 12 uker igjen til termin... I helgene går det svært bra, da er alt ganske 50/50. Men det er jeg avhenging av for å takle den foranstående uken.

Han er flink å gjøre husarbeid, der gjør han faktisk like mye og mer enn meg:D . Men det er jo det med å avlaste meg med sønnen vår som er et problem for tida. Så blir jeg usikker på om det er jeg som krever for mye, bare fordi jeg er gravid.

Det er bare så slitsomt å aldri få en pause!!

Ble litt langt dette, men men...

Hilsen Kathinka 27+5

[Amasone]

prøv å snakke med han om dette, da det vil slite deg ut mer og mer i ukene som kommer. Det er en jobb å gå hjem hver dag med et barn også. Spesielt nå, når du er gravid. Han må ta sin del på kvelden, selv om han er sliten. Min mann gjør nesten alt jeg ber han om, selv om det kan ta litt tid før han kommer igang. Får mye hjelp hjemme. Mulig jeg er heldig, jeg da?

Klem fra Amasone;)

[Polyanna]

Det er vel ikke noe feil på noen av dere, vil jeg tro - dere er bare veldig slitne begge to, i en travel småbarnstid. Det er positivt at han gjør sin del når han har krefter til det - det viser at det er ikke viljen det skorter på! Det er umulig å være objektiv på hvem av dere som er mest sliten og mest "fortjener" å få litt avlastning. Dere bør vel prate sammen og virkelig prøve å forstå hvordan og hvorfor den andre er sliten. Respekter hverandres tretthet. Så må dere vel prøve å være kreative i å tenke ut løsninger. Kan han ta 3-åringen annenhver dag? Kan dere ha en trillepike en gang eller to i uken, sånn at dere begge to kan slenge dere på sofaen og puste ut i en times tid?

Jeg har ikke vært i deres situasjon, men kjenner mange nok til å vite at det er tøft, og det er ikke noe galt med noen av dere!!