Vis full versjon : Et barn for lite?
Finnes det et forum for det? Eller skal alt bare være fryd og gammen her inne? (Eller er det bare gjemt så godt at jeg ikke finner det?)
Inne på Nybakt Mamma finner du det.
http://www.nybaktmamma.com/plassen/forumdisplay.php?forumid=131
Klem fra Robyn, T-27
Det å være gravid etter å ha mistet et barn kan være en litt spesiell opplevelse. For de fleste slipper uroen etter uke 12, eller iallefall etter UL.
For noen har ting gått galt senere, og hele svangerskapet er preget av usikkerhet og uro. Tror derfor et eget forum her inne hadde vært fint for oss i den situasjonen. Det er jo en del tanker og følelser som vi har til felles som andre "mer uskyldige" gravide ikke skal trenge å vite om men. Man er jo redd for å skremme også.
Det er jo også slik at for noen er en ny graviditet tidspunktet da sorgen blusser opp på ny. Tanker om den lille man har mistet kommer og det hadde vært godt å "snakke" med andre som skjønner. Snart Gravid er ikke helt forumet når man er gravid, og nybakt mamma føles ikke rett for meg heller.
Jeg hadde iallefall satt veldig pris på dette
Jeg må si meg totalt uenig med at det burde finnes et slikt forum her inne også. For når nygravide kommer inn hit er halvparten allerede hysteriske over å kanskje miste i spontanabort eller missed abortion de første 12 ukene. Og med et slikt forum her inne, gjør iallefall ikke saken bedre for de som er redde. Det er veldig lett og åpne innlegg om noe som surrer i hodet på en, for å "lese" om symptomer, blir de første 12 ukene koselige da??. Jeg syns det er veldig trist for de som mister, samtidig er det veldig trist for de som blir gravide og ikke kunne glede seg over graviditeten.
Når du møter innlegg på SG som: "Jippiiiii jeg er gravid, testet to blå i stad, men jeg er så redd for å miste:("
Hva er feil med denne setningen??
Jeg har selv mistet i uke 7, men hvor lenge skal man dvele ved sorgen. Livet går faktisk videre, og med en ny graviditet må man se framover ikke bakover. Det holder syns jeg med to fora for "vi som har mistet", jeg føler med dem, men la nå "Snart Mamma" være fri for det. La oss ha en side hvor vi kan glede oss sammen.
Hilsen Miro:) Som var kjempeglad for at det ikke fantes slikt fora da jeg meldte meg inn i SM da jeg testet to blå. Og nå snart ved veis ende.
Tidl. bruker
28-08-2002, 22:14
Hurra for Miro!!!
Jeg følte veldig på kroppen det som Miro skriver om i innlegget over. Var hysterisk og leste alt for mye om svangerskap som hadde gått galt.
Så jeg bifaller Miro, la dette fora være fritt for denslags. Vil man, så finner man mer enn nok "skremselshistorier" på nettet. For det er slik det føles for en ny-gravid. Forstår at det er annerledes for dere som har opplevd det, men dette var i alle fall innspill fra en som ikke har det (heldigvis!!)
Mener du virkelig at vi som har mistet tidligere ikke skal kunne snakke om hvordan det påvirker svangerskapet
Det er ikke akkurat det samme for oss som har mistet senere, det er ikke bare å komme seg forbi uke 12 eller 18. Angsten min kom faktisk ikke før rundt uke 12 selv om jeg var bevist på faren for SA, men for meg er ikke det samme greia. ( For noen kan jo det være det)
Nesten alle som er gravide er klar over faren i de første 12 ukene. Det er sikkert grusomt med SA eller MA, men vi er alle klar over at det er risiko intill da. Folk skriver da virkelig om SA og MA her uansett.
Mener du virkelig at vi som har opplevd å miste ikke skal kunne snakke om følelsene rundt den nye grviditeten her inne. Å miste en baby som du har kjent vokse i deg, kjent sparke og røre seg, som du har sett på UL, ja kanskje til og med hatt den i armene en stund etter fødselen er en helt uforståelig opplevelse for de som ikke har opplevd det.
Alle milepæler i svangerskapet blir litt mere kompliserte ved neste graviditet. Jeg følte for eksempel liv i dag, men vil ikke skrive om det på et generellt forum fordi jeg selvsagt blir glad men også livredd.
Jeg er heldig som får spesiell oppfølging, har helsepersonell som forstår situasjonen, men alle har ikke det. Alle trenger å "nakke"
med noen som forstår og da mener jeg ikke å henge fast i sorgen men hvordan takle graviditeten mens man har sorgen med seg. Du glemmer nemlig ikke barnet ditt.
Et lite eksempel på den type ting jeg ikke følte meg komfortabel med å skive om i et generelt forum: Første besøk på min datters grav etter at jeg ble gravid på ny. Jeg var glad og opprømt, følte samtidig et lite snev av skyldfølelse for å svike den døde som ga sitt liv for å redde mitt.. Tanker stømmer på som om du neste år vil ha to graver å besøke her.
Jeg har en ca 40 % risiko for å få samme sykdom igjen så for meg er dette en reell mulighet, men jeg har valgt å høre på legene å ta sjansen på et nytt svangerskap. Jeg vil aldri glemme min døde datter, det er ikke det samme som "å henge fast i sorgen"
Hvorfor ikke gi oss et eget forum. På snart gravid støter vi jo dem som prøver ved å være gravid på ny. Det er ikke stedet å diskutere følelser rundt den nye graviditeten.
Kunne ikke ha vært mer enig Miro !!
:klapp: :klapp:
klem
Vimsen T-6
Maz; Jeg kan forstå at du har behov for å snakke veldig mye om dette, og også skrive ned følelser. Jeg kan forstå at det er vondt å miste sent i svangerskapet, og også holde et barn som er dødt, det må jo være forferdelig, det må være forferdelig å begrave det. Samtidig syns jeg at det skal bli feil på en side som dette, hvor et svangerskap er forbundet med et nytt liv, et nytt håp, og ha nok et forum for "vi som har mistet". Det er triste historier å lese. Det er ikke bare de som har mistet sent i svangerskapet som vil skrive der, der vil også SA og MA opplevelser bli ganske godt representert, og hva skjer, det skapes enda mer hysteriske tilstander hos nygravide. Det er jo allerede et forum på Nybakt Mamma som heter det samme, og der vet jeg at de skriver inn, de som har mistet sent i svangerskapet også. Der får de støtte og møter likesinnede. Hva er galt med de sidene der?? Jeg har sagt det før her inne, jeg syns det er kjempetrist at man ikke skal kunne glede seg i svangerskapet, glede seg over spiren som gror i seg. Jeg syns det er utrolig trist. Jeg syns det også er trist det du har opplevd, du må ikke tro noe annet. Det er ikke det at jeg IKKE ønsker at de som har mistet ikke skal kunne møtes å snakke om det. Det er bare det at det allerede finnes forum for det. Her inne syns jeg håpet om et nytt liv skal være dominerende.
Jeg bestemmer jo ikke hva slags fora som skal være her inne, så det kan godt være at du får et slikt forum, hvis du skriver til Silje eller Ove om forslag for det.
Men jeg vil si at jeg har like mye rett å si min mening som det du har. Vi ser kanskje på det litt forskjellig.
Jeg ønsker deg fortsatt lykke til i svangerskapet, jeg håper du får god oppfølging slik at du ikke behøver å oppleve det samme igjen.
Hilsen Miro:klem:
De forumene handler bare om smerten ved å miste, og ja de er triste. Det jeg trenger, og jeg er ikke alene, er et sted hvor jeg kan snakke om hvordan det påvirker dette svangerskapet.
Klart man gleder seg over svangerskapet, men gleden er av og til bittersøt og den bitre sødmen er det man har behov for å dele med andre. Jeg trenger råd om hvordan takle disse følelsene ikke masse "stakkars deg".
Jeg har selvsagt sendt en forespørsel på mail til de ansvarlige samtidig som jeg valgte å svare på dette innlegget faktisk etter oppfordring fra en annen.
Du skjønner vi er klar over at våre opplevelser er vanskelige å takle for andre, men jeg har ikke funnet noe fora som handler om graviditeten etter et tap. Dersom noen vet om noe slikt så vil jeg gjerne få et tips...
Happiness
29-08-2002, 01:08
Enig med Miro!
Dette er ikke stedet for å diskutere aborter og all verdens elendighet som KAN følge et svangerskap. Mange av oss har mistet et barn, jeg har selv hatt en MA.
Men da jeg ble gravid igjen gjorde alle skremselshistoriene her inne og på SG sitt til at den første delen av svangerskapet mitt ble et sammenhengende mareritt. Jeg var kontinuerlig redd for at noe skulle gå galt. Jeg sammenlignet med mer eller mindre ubevisst med alle historiene jeg leste. "kan det skje andre, kan det skje meg..."
Og er det noe man IKKE trenger som gravid, er det triste historier. Det er unødvendig å skremme opp andre med egne triste erfaringer. Spesielt i den sårbare situasjonen vi gravide er i.
Jeg har full forståelse for dem som trenger noen å "snakke" med. Men snart mamma er ikke det rette forumet. Det er ikke snakk om å stikke hodet i sanden og late som om alt er fryd og gammen.
Alt ER flott! Vi skal bli mammaer! La oss fokusere på det og fremtiden til barna våre fremfor triste historier i fortiden!
Hilsen Happiness
32+5
Jeg ønsker ikke diskutere fortiden men de spesielle følelsene det vekker i en ny graviditet. Å se fremover men med en evig angst.
Etter alle disse svarene ser jeg at det vel ikke er rom for oss her inne heller. Nybakt mamma virker feil med bare et dødfødt barn, og snartgravid blir feil som gravid. Det er folk der som virkelig sliter med å bli gravide, det er ikke riktig sted å diskutere konfliktfylte følelser rundt det å lykkes.
Vi er faktisk likemye "snartmammaer" som dere andre, men vi har mistet uskylden. Måtte dere andre aldri miste den.
Tidl. bruker
29-08-2002, 01:24
.
Victoria
29-08-2002, 04:40
Vi som har mistet både sent og tidlig skriver vel ikke for å skremme noen med våre historier. De fleste av oss har vel egentlig ikke behov for å snakke om hva som skjedde da og hvorfor lenger, men hvordan det som skjedde oss påvirker livet vårt nå som vi er gravide igjen. Jeg vil ikke kalle dette hverken skremselshistorier eller å dvele ved fortiden. Tror ikke noen nygravide blir enda mer redde for å abortere eller whatever av å lese om skyldfølelse ved ny graviditet og hvordan familie forholder seg til den nye babyen på et eget forum. Jeg er heller ikke interessert i noe stakkars deg-opplegg der jeg kan velte meg i min egen triste historie, men et sted å diskutere hvordan man forholder seg til ting som dukker opp underveis i et nytt svangerskap når man tross alt har disse tidligere erfaringene.
Jeg føler meg heller ikke hjemme på SG lenger siden mange der fortsatt sliter veldig med å bli gravide og fordi det stort sett er der man først skriver om hva som skjedde og fortsatt er midt i sjokket og sorgen. Nybakt Mamma blir heller ikke helt riktig i og med at det ikke er det jeg er; jeg er jo fortsatt gravid!
Men hvis SM-brukerne føler at det ødelegger graviditetstiden deres fordi de _må_ kikke på et forum med diskusjoner som handler om at man har blandede følelser ved å vente et nytt barn når man har mistet et, ja da er det vel ikke plass til et slikt forum her da. Kanskje vi kan lage en egen intern mailing liste så ikke uskyldige øyne kommer over det? Beklager hvis jeg høres krass ut, men jeg reagerer litt når det virker som det er så unison motstand mot det og på utsagn som at "det er grenser for hvor lenge man skal dvele ved fortiden" og at det ikke hører hjemme å "diskutere aborter og all verdens elendighet". Det er jo ikke det det er snakk om.
stillnot
29-08-2002, 04:51
Godt formulert Victoria.
Det at det finnes et eget forum for de som har mistet/har et barn for lite, bør vel kunne oversees av de som definitivt ikke vil lese om sånt? Tvert i mot vil det vel kunne "avlaste" andre fora, slik at ikke disse spørsmål/tanker kommer til syne der andre ikke vil lese om dem?
nå føler jeg meg ikke så alene lenger.
Reaksjonene og kommentarene fikk meg til å føle meg som om jeg burde trekke meg helt ut. Det som har skjedd er noe jeg alltid vil ha med meg og er ikke det en akseptert del av meg så er ikke jeg akseptert heller.
Føler meg mye bedre i dag tidlig
Vi som ikke vil lese om SA og MA kan jo bare la være å lese akkurat de innleggene? Hvis de er i et eget fora blir det jo lettere for oss å "overse" dem.
Jeg blir ofte skremt av alle SA-historiene, men om de kan diskuteres i en egen del av Snart Mamma, så trenger jeg jo ikke lese dem... Jeg leser f.eks. heller aldri navne-diskusjonene lenger, mens de som vil det gjør det.
Selvsagt er jeg enig i at ny-gravide kanskje trenger å skjermes litt for triste historier, men de kommer fra tid til annen uansett - folk trenger å snakke om det. Om SA og sorg er et eget diskusjonsforum løser jo det mange av problemene. Vi som ikke vil lese dem kan jo bare la være...! Det er vanskeligere å ikke lese dem når de er "innbakt" i vanlige diskusjoner.
Om noen trenger å snakke om sin sorg, så synes jeg de skal få lov til å få et eget forum for det! Da blir det opp til oss andre om vi vil lese dem eller ikke.
Zurufa
Jeg mener absolutt at vi bør ha et forum for de som har opplevd å miste et barn. De som ikke ønsker å lese slike innlegg kan la være med å gå inn på det aktuelle forumet.... Det er et faktum at det er en del mennesker som mister sent i svangerskapet, det faktumet forsvinner jo ikke, fordi at vi nekter dem å ha et sted der de kan lufte tankene sine.
Jeg synes faktisk at det er littegranne egoistisk å nekte folk å snakke ut om sorgen, og tanker om det nye svangerskapet. Hvis man ikke ønsker å lese om dette emnet, ja, da kan man jo som sagt la vær å gå inn på det aktuelle forumet.
Dette er en diskusjon hvor det er viktig å holde tungen rett i munnen; På den ene siden forstår jeg så godt behovet til de som er mamma til en liten engel å kunne snakke ut med noen som har opplevd det samme. På den andre siden forstår jeg skepsisen til mange. Grunnen er at forum som "Et barn for lite" lett kan "misbrukes" slik jeg ser det. For å forklare litt nærmere:
Selv om jeg heldigvis ikke har opplevd det selv, forstår jeg at det er en svært spesiell situasjon å være i når man er gravid etter å ha mistet et barn sent i svangerskapet/rett etter fødsel. Og jeg kan godt forstå at man trenger et eget sted å lufte tankene - et sted hvor man møter andre med samme erfaring, med råd og støtte... Og hvor man kan ha andre bekymringer enn "har jeg lagt på meg for mye", "håret mitt er så flatt" osv...
Problemet - slik jeg ser det - er at mange av de som hadde en SA i uke 5 (kun et eksempel så klart) også kommer til å bruke forumet. Det mener jeg blir kjempefeil! Det er STOR forskjell på det å miste et barn like før/under/rett etter fødsel, og det å ha en SA eller MA før uke 12; Dette er faktisk veldig vanlig. Jeg forstår at dette også er både tøft og vondt, og at man får en sorg i etterkant, men etter min mening har ikke det noe i et slikt forum å gjøre. Da er det bedre å benytte seg av det allerede eksisterende forumet på Snartgravid - eller samme forum på DOL eller BarniMagen...
Det er vanskelig å formulere seg riktig når man skriver, så det er mulig dette kommer til å bli tatt ille opp av noen. Håper bare jeg kan få sjansen til å forklare dersom noen misforsto hva jeg mener her... Og ellers så får man bare innse at dette er et følsomt tema, hvor det er mange ulike meninger ute og går...
Tidl. bruker
29-08-2002, 13:01
Nå må dere slutte å TULLE!
Jeg blir så provosert når dere skriver at "jeg følte at det ikke var plass til meg" , "trodde jeg måtte trekke meg helt ut" osv. Når dere deltar i en diskusjon så må dere tåle å få alle de svarene dere får, enten det er fra Maz, Marikken, Miro, meg eller andre.
Vi kan ikke utvikle en "sårbarhets-kultur" hvor vi må forlate det fellesskapet vi har her inne på grunn av at man har ulike meninger og oppfatninger enn andre brukere!!
Trenger vi ikke alle hverandre i denne perioden? Det var i alle fall derfor jeg oppsøkte Snart Mamma!
Jeg har også mistet ganske sent (uke 24), men føler at jeg bør forholde meg til det som et bortimot "ikke-tema" på disse sidene fordi jeg ikke vil skremme dem som har vært skånet for sånne opplevelser. Det å ha et eget sted på disse sidene til å få utløp for følelser i forbindelse med det å være gravid igjen uten å måtte ta hensyn hadde vært veldig godt.
Tilla
Hei
Må bare få si meg enig med Maz jeg. Har selv mistet en liten gutt i uke 37 og ble gravid igjen kun 3 mnd. etterpå.
Det var 2 helt ulike svangerskap. Første svangerskap var jeg selvfølgelig redd for å miste og var sjeleglad da de magiske 12 ukene var passert. Var selvfølgelig klar over at det fortsatt kunne gå galt, men inderst inne tenker man at det er slik som skjer med alle andre og ikke en selv.
I mitt andre svangerskap var redselen jeg følte i det første svangerskapet bare en dråpe i havet i forhold. Jeg gikk i 9 mnd. og var sikker på at det kom til å gå galt denne gangen også. I steden for å tenke på å lage barnerom ol. gikk jeg å tenkte på om jeg skulle gravlegge dette barnet sammen med mitt første. Dikt og sanger som var fine å ha i en barnebegravelse ol:(
Slike tanker hadde hvert godt å få dele med noen som forstod hvordan jeg hadde det. Noen som har opplevd det samme. Dette tror jeg ikke det er særlig rom for på Generell diskusjon.
Forstår godt at dere som aldri har opplevd det å miste et barn helst ikke vil lese slikt, men jeg det er jo bare å la være å lese på det forumet.
Og er du av de som bare ikke klarer å la være å holde deg borte, så synest jeg ikke det skal gå ut over dem som virkelig trenger et slikt forum.
Så må jeg jo også få med at dere som har mistet og er gravide igjen er hjertelig velkommen inne på Vi som har et barn for lite inne på NM.
Helt til slutt må jeg jo selvfølgelig si at mitt andre svangerskap gikk fint og jeg har nå ei lite nydelig jente som blir 9 mnd. i morgen:)
Polyanna
29-08-2002, 15:38
Etter å ha lest "begge sider" så er jeg fremdeles i "tvende sinn". Jeg forstår utrolig godt behovet for å diskutere følelser i denne graviditeten med andre som har opplevd det samme. Dere har jo et helt annet svangerskap enn oss andre. Det blir feil å sette en grense ved uke 12 eller 14 eller 20 - ingen vet hvilke følelser en abort innebærer for den det gjelder. For noen er det verden som raser sammen, for andre er det en sorg som man kan komme over, og livet går videre.
Vi har jo hatt Stini på septemberklubben, som har delt med oss sine følelser og sin frykt, etter at hennes første barn døde i mors liv i uke 34 (tror jeg det var). Jeg vil ikke si at det har påvirket oss til å bli mer hysteriske av den grunn, men jeg for min del har definitivt blitt mer takknemlig!
Men jeg tror likevel at et eget forum her inne VIL kunne "misbrukes" til frykt og panikk hos alle nygravide. Man er så sårbar i de første 12 ukene, og det er ufattelig lett å "dvele" ved skrekkhistoriene. Det er lett å si at det bare er å la være å lese, men så enkelt tror jeg ikke det er.
Jeg tror mange gravide med et barn for lite har hatt stor glede av forumet på NybaktMamma, og det er litt vanskelig for meg å forstå at det vil dekke et helt annet, udekket behov å ha et eget forum her inne også. Men hvis dere føler at det er et stort hull, så skal ikke jeg komme og si at det ikke er det. Forstår forresten udmerket godt at SG sitt "et barn for lite" er helt uegnet for dette!
Jeg syns Silje og Ove skal vurdere dette nøye, og i dialog med oss. Hvis man setter opp et sånt forum så bør det inneholde noen meget velvalgte ord om hvor sjelden det tross alt er at sånne tragedier skjer, at man i utgangspunktet bør være optimist, og at man advares mot å bruke forumer hvis man er en engstelig nygravid. Noe sånt.
Vil også uttrykke min medfølelse med dere som har opplevd det verst tenkelige. :stakar:
Polyanna, T-13
:klapp: Polyanna!
Vil bare si at jeg beundrer den reflekterte måten du får sagt din mening på, uten å virke støtende..
Jeg synes ellers at de som har mistet i et tidligere svangerskap kan få sitt eget forum. Jeg mener det må være en enorm påkjenning å gå 9 mnd. i frykt for at det kan skje igjen, og det er sikkert godt å få luftet dette i et eget forum, da det kanskje ikke er så lett å snakke med sine nærmeste om dette til stadighet heller..
Jeg synes vi heldige må respektere at de som har mistet har behov for å finne andre i samme situasjon å snakke med.
Og etter som jeg ser det: en nybakt mamma, som har mistet tidligere, er ikke i samme situasjon som en gravid. Hun har kommet seg igjennom svangerskapet, og har ikke den samme frykten som en gravid bærer på.
Triste ting skjer, og det er vel ikke unaturlig om det blir reflektert her på snart mamma også? Selv om det selvfølgelig, som Polyanna sier, bør være grundig informert om at det hører til sjeldenhetene.
Det var i allefall min mening, som lykkelig, "uskyldig" førstegangsgravid.
Mamba T-30 :)
Victoria
29-08-2002, 19:20
Jeg er enig i at vi bør prøve å unngå en type "dette er min triste historie om når babyen min døde" forum med såkalte skrekkhistorier, det tror jeg hverken det er behov for eller er ønskelig på en side som Snart Mamma. Dette fins det andre forum for.
Jeg vil gjerne ha en diskusjonsgruppe der jeg kan diskutere med andre i samme situasjon om praktiske ting (oppfølging fra sykehuset etc) og følelsesmessige aspekter ved det å være gravid etter å ha mistet tidligere. Det har nå engang skjedd oss og vi må forholde oss til det fremover også.
Det som ofte skjer hvis man legger et slikt innlegg på generell diskusjon er at man får mye sympati, men ikke så mye reell tilbakemelding. Ikke misforstå, det er fint at folk har medfølelse, men det er ikke derfor jeg skriver et innlegg. Et eget forum vil i så fall som tidligere nevnt avlaste generell diskusjon for slike spørsmål og bli et sted der man kan snakke om ting med andre som forstår hva man mener fordi de er der selv.
Ja, det er mulig at et slikt forum kan komme til å bli "misbrukt" av nygravide ute etter et støkk, men da syns jeg egentlig at innlegg som "Hjelp, jeg blør!" eller "jeg har så vondt!" som også dukker opp på generell diskusjon av og til virker mer skremmende enn en diskusjon hvorvidt oppfølging fra sykehuset eller fastlegen er å foretrekke ved kompliserte svangerskap.
Her må jeg også få legge inn min mening.
Jeg er så "heldig" at jeg "bare" har hatt en SA for flere år siden, og det uten at jeg var helt klar over at jeg var gravid engang. Har i ettertid ikke tenkt så fryktelig mye på den saken, men meg om det.
Jeg skjønner veldig godt behovet for et sånt forum her inne, jeg.
Det er klart at det er mange spørsmål og tanker rundt et nytt svangerskap når man har opplevd alles mareritt. Kanskje det heller burde være sånn at vi ikke trenger å tenke på sånne ting i svangerskapet, men for de som har opplevd det så er det ikke rart om man trenger å snakke med andre i samme situasjon.
Og på SG er det jo ikke noe vits i å være etter at man har blitt gravid; det er jo noe av det såreste for oss som "vanket" der inne i mange år. Men igjen; ikke noe av dette er "lettvinte" løsninger.
Jeg syns for all del at et slikt forum kunne legges innunder f.eks. foreldregrupper e.l. Trenger jo ikke være det første man ser på møteplassen heller. Og det er da fritt opp til hver enkelt om man vil gå inn på de forskjellige forum og lese? Jeg syns det var nesten verre å lese om alle de som mistet i klubben min, jeg; i den første tiden var det skummelt å åpne alle nye diskusjoner!! For man tenker jo så mye irrasjonelt i de første ukene uansett, og alle symptomer kan jo vris til å bli en SA eller MA!
Så jeg syns også at man kan lage rom for de som mister tidlig også; alle som har opplevd å miste spirene sine på ett eller annet tidspunkt vil vel ha behov for å lufte tanker med andre? Det er vel ingen som kan sitte og måle hvem som får lov til å skrive i et forum? Og hvis man har gått langt, ja t.o.m. svangerskapet ut, så har man jo mistet barnet. Og drømmer og fremtiden kan plutselig bli snudd på hodet.
Jeg vet ikke om jeg har klart å formulere meg så bra; men jeg håper at vi her inne kan ha plass til alle, jeg vil ikke være til hinder for noen i hvert fall.
Og så har man et sted å flytte alle "tror jeg mister..." fra generell; de aller fleste kikker vel også innom generell i ny og ne? Syns det er verre at sånne innlegg står der jeg.
Tidl. bruker
29-12-2002, 23:43
Er det virkelig sånn at det finnes nygravide som ikke vet at det er større fare for abort i de første 12 ukene av svangerskapet? Finnes det så mange gravide i dag som ikke leser og spør og snakker med folk om svangerskap slik at de også får med seg en del skrekkhistorier?
Det blir faktisk ikke færre aborter eller dødfødte babyer av at jeg ikke vet om dem.
Jeg vil ærlig talt bestemme selv om jeg vil lese disse historiene, og det bør vel alle få lov til? Jeg synes ikke jeg trenger så mye barnevakt at andre skal bestemme at slike innlegg har jeg ikke godt av å lese.
Hva med alle de som skriver i terminklubbene sine om blod og gørr, og det ene medlemmet etter det andre abortere. Er det noen som vil "sensurere" dette?
Selvfølgelig hadde det vært fint om vi alle fikk friske babyer på terminen etter hvert svangerskap, men slik er det ikke og det blir ikke borte selv om vi ikke ser slike innlegg her inne. Tenk på alt det vonde som kan skje etter at babyen er født, blir klubbene inne på NM "sensurert" slik at jeg som har et frisk barn "slipper" å lese om de barna som får kreft eller andre alvorlige sykdommer?
Jeg er ikke veldig flink til å få frem det jeg mener skriftlig, men jeg støtter deg Maz og dere andre som ønsker et slikt forum.
Jeg er enig med Miro her!
Maz er enig med deg at dere trenger et sted å prate ut om dette, men ikke på en slik side som dette!
Har heldigvis aldri opplevd å mist verken sent eller tidlig, men jeg er fæl til å lese om dere som har! Og jeg blir veldig lett påvirket, gråter og føler meg uttafor i dagesvis!
Og noe jeg neppe tror er sunt for meg og den lille!
Ikke for at dere ikke trenger å snakke om det, eller at vi skal være egoististe! Men her inne syns jeg vi kan skånes for nettop dette!
Marit 13+4
MokkMokk
30-12-2002, 00:26
Jeg støtter deg jeg Maz, og dere andre som ønsker et slikt forum her inne.
Nettopp fordi jeg ser at det nok lett kan føles "feil" å være på SG eller NM; med sin struttende gravidmage.. :uff:
Det er klart at det for mange kan føles kontroversielt og "feil" å dvele ved fortiden på slike sider som til de grader er rettet mot tiden som kommer - men sånn er det nå en gang; vi formes og preges av den ballasten vi tar med oss underveis i livet, på godt og vondt.
Det er ikke alltid like lett å bare snu om til neste side sånn uten videre.
Jeg har selv ikke opplevd å miste et barn, og er vanvittig takknemlig og ikke minst ydmyk i forhold til dette. Men selv om jeg ikke har personlig erfaring, tror jeg likevel at jeg til en viss grad kan forstå det behovet man har for å dele tanker, følelser og bekymringer med likesinnede, og jeg kan forstå at gleden over den nye spiren ikke alltid makter å overskygge sorgen over det som aldri ble.
Det jeg derimot ikke er i stand til, er å sette meg inn i hvordan dette føles og oppleves mens man står oppi det, ene og alene fordi jeg ikke har opplevd det selv. Man kommer et stykke på vei med empati, men enkelte ting tror jeg man må ha følt på kroppen selv for å kunne sette seg inn i hvordan det er - det gjelder særlig dette. Så hvorfor ikke la disse få sitt eget forum der man kan møte likesinnede, og få hjelp og støtte til å kunne glede seg over det nye livet - samtidig som man tillater seg å se tilbake uten å være redd for å "støte" noen?
Jeg ser ingen grunn til at et slikt forum ikke kan passe inn her på SM, og jeg er veldig enig i det argumentet at "fæle ting slutter ikke å skje,
selv om man lukker øynene og ikke vil vite om det".
Om noen velger å lese historier om folk som har mistet, så er det faktisk en ting man velger selv, og får ta konsekvensene av.
Takler man det ikke - hvorfor ikke la være å lese da? :???:
Håper ikke jeg støter noen nå, men jeg ble faktisk litt opprørt over noen av argumentene her.. :uff:
Jeg har forøvrig sendt PM til Admin og bedt dem se på saken, så får de ta den endelige beslutningen :)
Klem,
verene
Marit:
Saken er at folk skriver om det uansett, på denne måten får man et eget forum som det er lettere å styre unna. Folk skriver jo om at de har mistet når det skjer uansett, og får masse trøst og støtte.
Jeg har blitt tøff siden denne diskusjonen gikk, fått masse støtte i Marsklubben. Jeg ser ikke at det er noe mere galt at jeg skriver om min dødsagnst og redsel for å få nok en engel enn at noen skriver om sin frykt for å føde. Det er realiteten i min graviditet.
Men jeg respekterer at jeg skal være forsiktig med å skremme og ber om et eget sted for oss. Hvorfor er det så galt? Vi er da gravide vi som ikke har A4 svangerskap også, og det er ingen garanti for at noen av dere skånes for dette.
Begynner å gå en liten F*** i meg nå kanskje begynner jeg en Engletråd, eller en gravstøttetråd. Ingen kan nekte meg det. Hadde jeg og de som har tatt opp dette ( jeg har aldri startet noen slik debatt) gått frem på denne måten hadde vi hatt et eget forum for lenge siden.
Vi som har mistet er ressursterke kvinner som har vært til helvete, vi har mye å bidra med. Jeg får f. eks ofte PM fra jenter som har er redde eller har kompliserte svangerskap. Ting de ikke tør diskutere i plenum fordi vi somsliter skal være så omtenksomme. I min verden er det disse jentene som burde bli møtt med omtenksomhet.
At folk føler at en slik tråd må startes anonymt sier jo litt om hvor velkommen og trygge de føler seg her inne. Personlig trenger jeg det egentlig ikke, men velger å argumentere for dem som ikke tør. Jeg er over den værste frykten i dette svangerskapet, og jeg har en gjeng jenter i Marsklubben som hjelper meg til å være åpen. Har enda ikke blitt beskyldt for å skremme noen der inne hvorfor skulle jeg gjøre det om jeg hadde et sted å snakke med andre Englemammaer?? Vi ønsker ikke å snakke om elendigheten som har skjedd men HVORDAN DETT PÅVIRKER VÅR GRAVIDITET NÅ
Grunnen til at jeg ofte også titter innom og leser er fordi jeg har vært her et år nå(på sg, og nm og nå her) Gjennom denne tiden har jeg blitt kjent med mange og hører da om flere som det ikke har gått så bra for :( Og da leser jeg for å ha mere forståelse for dette! Dette er å gjerne folk jeg har truffet utenom nettet!
Jeg sier jo ikke at dere ikke skal få snakke om det! Eller dele bekymrer og meldinger. Men det har man jo mange andre sider for, også kan man jo sende en pm til hverandre!
Jeg er til og med såpass sår når det gjelder slike ting at jeg blir trist innvendig bare av å lese noens navn(misforstå meg rett alltså) Men sånn er jeg! Og vist det da skulle funnet en slike side så ville jeg tenkt desto mer på det!
Mange vil nok da si at da burde jeg ikke vært her vist jeg ikke takler det! Men jeg har vel å min rett, samme som med dere! Og står det en link om slike ting, så står det jo gjerne en advarsel til oss andre ikke sant! Joa har man en sånn side så kan man jo velge, men tjangsen er stor for at mange stikker innom og leser. Og mange som nok heller ikke burde lese det! Det vil da skape mye unødvendig bekymringer for mange!
Men hvor skal man sette grenser her? Ikke er jeg den rette til å snakke om dette, men jeg bare ymter mine meninger og tanker som dere..
Syns dette er et fryktelig sårt tema og man må trå varsomt! Lett å såre med ord og meninger..
Om den siden kommer ja så kommer den den, ingenting jeg kan gjøre.. Men jeg håper ikke det! For det fins nok av andre sider hvor man kan dele slik sorg! Ikke bare her på sg og nm sidene men andre steder også. Og vist ikke kan man vel lage en egen side om dette, eller? Jeg bare spør jeg......
Marit
En gang til:
Det er IKKE FOR Å DELE SORGEN, MEN LIGNENDE PROBLEMER I GRAVIDITETEN vi trenger et eget forum.
Sorry at jeg ordla meg litt feil da!! Bekymringer og meninger mente jeg lenger oppe!!!!!!!!
Sorry trekker meg nå herved ut av denne diskusjonen og få den sia for min del!!! OK!
For oss som har mistet et barn, enten det er på den ene eller den andre måten, så vil et nytt svangerskap være en psykisk belastning som kun den som selv har mistet forstår dybden i.
Å ha et forum hvor vi som har opplevd dette kan få diskutere våre bekymringer uten å tenke på at andre kan ta anstøt, bli redde o.l måtte vel være ypperlig? Da kan de som vil lese om sånt velge om de vil gå inn på et slikt forum, istedefor uforvarende å komme over slike innlegg på f.eks Generell diskusjon.
Jeg syns de har gjort det fint på BIM, jeg. Der har de et forum for dem som har mistet tidlig, og et for dem som har mistet sent i svangerskapet. Jeg fikk mye trøst der da jeg hadde en MA i høst, og da jeg var bekymret i det nye svangerskapet kort etterpå.
Litt på siden så syns jeg også at overskrifter som forteller hva innlegget handler om (og gjerne hvor langt man er på veg også) kan bidra til at man slipper å lese på seg unødvendige bekymringer. Hvis man ser tydelig hva innlegget handler om, så kan man ihvertfall velge.
Cinnamon
30-12-2002, 13:17
Jeg blir ærlig talt sjokkert over at dere sier at man ikke har lov til å snakke om enkelte temaer her inne! Og det burde da bare bli lettere hvis det hadde vært et eget forum for "sånne" spørsmål. Klart man er følsom når man er gravid, men hva med å vise en smule empati for andre, og la de som har et litt annet utgangspunkt for graviditeten få dele sine tanker og følelser på lik linje med alle andre?? Man har faktisk et ansvar for hva man tar innpå seg selv også, takler man ikke livets realiteter så for all del -stikk hodet i sanden og unngå disse temaene.
Har mistet to ganger før dette svangerskapet, og har hatt mange bekymringer som det har vært helt nødvendig for meg å lufte med likesinnende for å ikke bli helt sprø. Er nå i uke 31 og må ta det helt med ro pga fare for å føde prematurt. Dette er heller ikke "Lov" å snakke om, siden andre gravide kan bli redde.
På sider med jenter som akkurat har mistet føles det ikke naturlig å snakke om plager og bekymringer i forhold til en ny graviditet - når man akkurat har mistet og sorgen er fersk er ikke akkurat andres graviditet noe man ønsker å ta innpå seg. Og jeg føler det er viktigere å respektere alle de vansklige følelsene til mennesker i sorg enn at noen blir "redde"
Når man får barn må man møte både liv og død på en helt ny måte. Man får helt andre ting å forholde seg til, og angsten for å miste i svangerskapet er faktisk ikke noe større eller mindre enn å miste barnet senere når det er født. Dette er noe vi må forholde oss til resten av livet, det er en del av det å bli mor.
Og jeg synes faktisk også at det å vise empati og omsorg for andre andre er en viktig ting å lære barna våre!!! Sorg møter man før eller siden uansett og det å ha møtt andres følelser i sorg kan gjøre at man faktisk takler det litt bedre selv.
Synes det er flott at det blir litt større åpenhet om vanskelige temaer, og at mennesker som Maz åpent forteller hva hun føler. Jeg føler at alle her inne som berører temaer som er vanskelige prøver å vise respekt og omtanke for andres følselser i det de skriver, og da er det da jammen meg ikke annet enn normal høflighet at andre viser den samme respekten tilbake.
Cinnamon
Tidl. bruker
30-12-2002, 14:35
Mulig jeg ikke har fått med meg grunnen: men hvorfor må det være et slikt forum her også når det finnes på SG og NM? Det er jo ikke slik at det ikke finnes fora for dette?
Om dere som har mistet før får et forum her hvor dere kan diskutere deres nye graviditet, vil det hjelpe dere? Vil dere blir tryggere på den nye graviditeten og på at det går bra denne gangen? Vil det hjelpe tankene deres bort fra forrige svangerskap og fokusere positivt på det nye? Kan det ikke lett bli til at noen kanskje "sammenlikner" symptomer fra forrige svangerskap med det nye og hverandres fordi man lurer på om det vil gå bra denne gangen?
Kanskje koblingen mellom et nytt liv i magen og det som ikke gikk bra sist ikke er så heldig?
Jeg vet ikke jeg, bare kaster ut noen spørsmål og tanker. Jeg har jo heller aldri mistet.....
Jeg er enig med de som ønsker et forum på SM som heter vi som har mistet.
Jeg er garvid igjen etter å ha fått en dødtfødt gutt i uke 39. Jeg føler meg ikke vel å skrive for mye inne på SG siden jeg nå er blitt gravid. På NM skrives det mer om savnet og hva som skjedde da barnet døde. Synes ikke alle mine følelser nå for dette nye barnet passer inn der. Det er jo ikke barnet jeg mistet jeg vil dele tanker og følelser om.
Nå når jeg er gravid igjen kunne jeg faktisk tenkt meg å dele tanker om dette svangerskapet, redselen, frustrasjonen, ja det er så mye som rører seg nå. Det er lettere å snakke med noen som vet hva det vil si å være gravid igjen etter å ha mistet.
Argumentene med at man ikke skal skremme andre. Vel hvis andre gravide velger å lese ja så gjør de det, syntes de det er en påkjenning så la vær.
Jeg tror faktisk vårt behov for å snakke ut om følelser er sterkere(viktigere) enn behovet for å ikke bli skremt. Dere kan velge å ikke lese.
Klem fra Kineh
Som synes det er vanskelig å være gravid
Cinnamon
30-12-2002, 15:43
Shannon: det finnes ikke noe forum spesielt for _gravide_ som har mistet tidligere, vi havner litt mellom to stoler.
Det er jo ikke bare triste ting det er snakk om her: å kunne dele uhemmet glede over en ny graviditet, en vellykket UL, og passering av forskjellige merkedatoer er faktisk et behov jeg har og det føles ikke helt naturlig å snakke om på forum der andre akkurat har mistet og det å bli gravid igjen er noe man knapt kan forestille seg en gang i fremtiden.
Det å miste et barn tidlig eller sent er ikke bare å "glemme" for mange, mange bærer det med seg lenge. Jeg har to barn etter svangerskap helt uten komplikasjoner for så å oppleve å miste to ganger etter hverandre. Graviditeten nå etterpå oppleves ganske anderledes, både på godt og vondt.
Å kunne snakke med andre i samme situasjon, dele gleder og sorger, diskutere hva det finnes av hjelp og behandling osv er for meg et like naturlig behov som det er for andre å snakke om hvor mye de har lagt på seg. Og det å vite at andre mister gjør ikke at jeg har noe større sjanse for at det skal skje igjen. Selvsagt sammenligner man med andre svangerskap, og man er noen ganger redd. Men bare det at noen klapper en litt på hodet og sier at "ro deg ned, denne gangen går det fint" kan faktisk redde dagen når det blir litt for mange tanker.
Og en annen ting, kunnskap kan faktisk være med på å redde liv, det å vite litt om feks HELLP kan gjøre at man er litt mer på vakt, og det gjør ikke at man verken mister lettere eller får noen flere sykdommer!
Jeg har selvsagt forståelse for at andre ikke vil lese om dette, men det burde være like valgfritt å skrive innlegg som å lese de. Mange av innleggene her inne kjeder meg, men jeg kan da ikke be andre slutte å skrive dem fordi de ikke passer meg. Hvis alle er flinke til å skrive skikkelige overskrifter, og attpåtil det står i et eget forum burde det være en enkel sak å unngå å lese noe man ikke tåler. KAnskje kunne et forum som dette flyttet litt av de "skumle" innleggene om blødninger osv, da man hadde hatt mulighet til å snakke med noen som har opplevd dette uten å støte noen som ikke ønsker å vite at det faktisk finnes komplikasjoner ved å leve.
Cinnamon
Opprinnelig melding fra Shannon
Vil dere blir tryggere på den nye graviditeten og på at det går bra denne gangen? Vil det hjelpe tankene deres bort fra forrige svangerskap og fokusere positivt på det nye? Kan det ikke lett bli til at noen kanskje "sammenlikner" symptomer fra forrige svangerskap med det nye og hverandres fordi man lurer på om det vil gå bra denne gangen?
Kanskje koblingen mellom et nytt liv i magen og det som ikke gikk bra sist ikke er så heldig?
Jeg vet ikke jeg, bare kaster ut noen spørsmål og tanker. Jeg har jo heller aldri mistet.....
Det viser veldig tydelig at du aldri har mistet, men det skriver du jo selv også ;).
Når man har mistet et barn så vil neste graviditet aldri føles trygg. Og man vil automatisk sammenlikne - å være redd. Og det går heller ikke an å skru av bryteren og ikke tenke på forrige svangerskap, ikke er det noe poeng i det heller. Slike ting må bearbeides, og en ny graviditet er en mulighet til å bearbeide det vanskelige som da kommer opp.
Og jeg tror nok at vi som har mistet vil ha hjelp av et forum som diskuteres her. For det er ikke slik at vi skremmer hverandre opp - om noen skulle tro det.Men vi vet at livet ikke bestandig er barmhjertig, og vi forholder oss nok til det faktum på en helt annen måte enn mennesker som ikke har møtt sorg og motgang i særlig grad.
Tidl. bruker
30-12-2002, 20:50
Jeg har som sagt vært spart for et slikt forferdelig tap og vet ikke hvilke tanker man får.
Men; du skriver at man aldri vil være helt trygg i neste svangerskap og at man automatisk vil sammenlikne litt. Dette forstår jeg, men ser kanskje ikke helt at det vil gjøre det noe bedre og lettere om man får et forum å diskutere dette i. Men om dere som har mistet er enige i at dette hadde vært fint, så vet jo dere det best med dere selv, og vi andre kan bare danne oss en mening som ikke er basert på en slik trist erfaring.:)
Oi, oi, oi!!!!
Dette var mye!!
Første tanken som slår meg her er, las oss vri litt på det å si:
Hva med et diskusjonsforum som heter:
RISIKOSVANGERSKAP
Det må da høre hjemme på en side som SM.
Jeg tror det er valdig mange som har diagnosen risikosvangerskap og som har mye de har behov for å lufte og diskutere. Et risikosvangerskap betyr ofte sykemelding fra dag en, medisinering under hele forløpet, og ikke minst en stor redsel og mange ubesvarte spørsmål. Noen av oss er så utrolige at vi fikk beholde babyen vår, mens andre mistet. Men uansett blir det neste svangerskapet helt annerledes enn et "normalt" svangerskap, og man har i den anledning behov for kantakt med andre i samme situasjon.
Jeg har alltid trodd at et svangerskap skulle være greit og enkelt, og hadde ingen som helst tanker om at det skulle bli et langt smertehelvete, som endte med akutt keisersnitt med full narkose og et barn som heldigvis overlevde etter å ha blitt født i uke 25.
JEG HOLDT PÅ Å DØ!!! Og det verste var at jeg fattet ikke helt hvor syk jeg hadde vært før jeg kom hjem fra sykehuset.
For de som ikke vet det hadde Maz og jeg samme sykdom, den alvorligste formen for svangerskapsforgiftning HELLP, forskjellen på oss er at mitt barn overlevde og hennes ikke. Det er utrolig godt for meg å ha kontakt med henne, bare det å vite at man ikke er alene.
Vi kan ikke lukke øynene for det faktum at ethvert svangerskap er en viss risiko.
Få vekk skylappene jenter!
Heldigvis går det alldeles bra for de aller fleste, men vi er også ganske mange som vet om en annen realitet.
Hvis dere er så redde for å bli skremt så la vær og gå inn på et sådant forum.
Det meste er vel sagt allerede, men jeg vil gjerne gi min stemme til et forum for oss som er gravide etter å ha mistet tidligere.
Hvorfor; Fordi det ligger mye hjelp i å kunne dele erfaringer andre i samme situasjon. Trodde nesten det var grunntanken bak hele SM – utveksle erfaringer med andre som vet noe om det man selv vil vite mer om, og som er eller har vært i omtrent samme situasjon.
For oss som har opplevd tragedien, kan ingen historier gjøre frykten større, og for dere andre – vel, vitsen med et eget forum er jo å skjerme de som ikke vil snuble over slike diskusjoner i andre fora.
Hvorfor her og ikke på SG/NM; Fordi dette er snakk om emner knyttet til graviditet. Ikke det å bli gravid, ikke det å ha blitt mamma, men det å være gravid...med erfaringer som flertallet heldigvis ikke har. Selvsagt skal det handle om nytt liv og nytt håp, men enkelte våger kanskje ikke å håpe like sterkt som andre.
Klemmer fra Toria, mamma til Viktoria i Nangiala.
Selv en vei på tusen mil, begynner med et skrit.
Marian jeg.
Vi burde absolutt få ett forum for risikosvangerskap.. Etter å ha mistet i uke 8 og i uke 25, så kvir jeg meg veldig til å bli gravid igjen, nettopp fordi jeg vet at jeg ikke kommer til å få ett normalt svangerskap.
Tror det er viktig for dere som (heldigvis) har blitt spart for den delen av en graviditet, og skjønne at det er mye som skjer i ett nytt svangerskap. For det første er det en større risiko for at det samme kan skje igjen. Man må ofte ha veldig tette kontroller, og jeg for min del, kommer til å måtte gå på en del medisiner. Allerede nå savner jeg det å få faktaopplysninger om hvordan ett nytt svangerskap kommer til å arte seg. Det er jo det vi vil ha, ett forum der vi kan dele det som skjer i det nye svangerskapet. De som har fått IVF har ett eget forum, der de får utvekslet erfaringer om kontroller, medikamenter osv. Hvorfor skal ikke vi som evt. har mistet eller fått et prematurt barn få den samme muligheten?
Jeg skjønner faktisk ikke at det skal virke støtende på andre jeg, tror at de som vil lese om triste ting, finner det på nettet uansett.
Det er jo ikke ett minneforum vi ønsker oss, men muligheten til å ha likestilte å prate med.
Håper av hele mitt hjerte at vi har ett slikt forum, den dagen jeg er gravid igjen. For jeg vet at jeg kommer til å trenge all den støtten jeg kan oppdrive.
MVH
Poona
Støtter dere som vil ha et slikt forum jeg ;)
Risikosvangerskap var et godt navn på det Marian.
Selv ville jeg ikke brukt et slikt forum, selv om jeg har
to spontanaborter bak meg..
Men ærlig talt det er jo bare å holde seg unna,
man må da ikke på død og liv lese alt heller.
Jeg har f.eks. aldri hatt noe problem med å holde
meg unna "vi som har et barn for lite" på NM...
Vil rett og slett ikke pådra meg unødige bekymringer
ved å lese der, akkurat som jeg alltid styrte unna diskusjoner
om MA og SA her inne.
:klem: Puu.
Jeg er IVF mamma, og vi har (som ogsaa nevnt i et par av innleggene for dette temaet) eget forum her paa siden.
Utfra det jeg har lest i denne diskusjonen synes jeg absolutt at det virker som om de som har mistet/har risikosvangerskap har et MYE större behov for eget forum i löpet av graviditeten. IVF mammaer (slik jeg ser det), har mer bruk for et forum mens de pröver; Naar de först er blitt gravide, er det smaa forskjeller med "vanlige" gravide og faa spesielle temaer aa diskutere, mao. mindre behov for eget forum. Mens dere med risikosvangerskap eller fryktelige erfaringer fra tidligere nettopp trenger et slikt forum i löpet av graviditeten. Og jeg synes absolutt at de skal faa det!!!
(Mener ikke aa ta IVF forumet vekk fra andre IVF mammaer som bruker dette mer, det er bare et eksempel siden dette forumet allerede ble trukket inn i diskusjonen!)
Jenter!
Jeg vil gjerne si min mening jeg også.
Jeg mener at her inne på SM så må det være plass til ALLE vordende mammaer og ALLE deres problemer!
Hjerterom og husrom:)
Jeg stemmer for en egen diskusjonsgruppe som dekker behovet til de mammaene som føler for å dele tanker rundt dette med å ha mistet et barn.
Vi kan da velge om vi vil gå inn der å lese historier og støtte opp, eller holde oss på avstand for å unngå å bli skremt.
Vi er voksne mennesker som selv klarer å velge de diskusjonene vi vil delta i:uff:
SM bør ikke bli til et fora hvor kun lykkelige rosenrøde meldinger legges ut (satt på spissen) men et realistisk fora som omhandler alle sidene ved svangerskap - både de gode, de vanskelige og de traumatiske.
Selv er jeg veldig fornøyd med SM i dagens form, men ønsker som sagt en ny diskusjonsgruppe velkommen.
vBulletin® v3.7.3, Copyright ©2000-2012, Jelsoft Enterprises Ltd.