Vil dere gjøre dette igjen?

[lotus]

Hei alle ivf'ere!

Synes det er kjempeflott med eget forum for oss - deilig å kunne lufte litt tanker - selv om vi som er her selvsagt er veldig forskjellige mtp. åpenhet osv.

Nå nærmer graviditeten seg slutten for meg, og det er ikke uten et visst vemod jeg konstaterer det. Jeg har syntes det har vært utrolig flott å gå gravid! Ikke har jeg hatt store plager (bortsett fra tyngde nå på slutten og noe bekkenløsning), og jeg har frydet meg stort over de to livene som vokser og gror - ja, LEVER - inni meg. (Vet at graviditetsopplevelsen er veldig individuell, og dere som har en annen opplevelse av dette, vil kanskje ikke være helt på nett med meg her...)

Men dette er altså første og siste gang jeg går igjennom en graviditet. Jeg skal nemlig aldri-aldri-aldri gå mer på hormoner og utsette meg for den psykiske belastningen et forsøk tross alt er.

Det ser ut til at det første og eneste IVF-forsøket vårt skal sjenke oss to barn. Vi er veldig takknemlige. Og hadde jeg vært i stand til å bli gravid på vanlig måte, hadde jeg nok ikke ønsket meg mer enn to barn heller. Men det er likevel rart - litt vemodig at jeg aldri skal oppleve dette igjen...

Lurer litt på dere andre - har dere tenkt å ha søskenforsøk, eller lar dere det bli med dette? Noen her har vel også 2 ivf-graviditeter bak seg? Lurer litt på hva dere tenker i forhold til dette, jeg! For mange er det kanskje litt tidlig å tenke i disse baner - er bare litt nysgjerrig, jeg!;)

lotus, 34 uker i dag :klapp: :klapp:

[Demeter]

Hei Lotus,

det er fantastisk å være gravid – og kanskje ekstra stort når du har stått på så intenst for å bli det? Jeg føler iallfall at det er en gave siden vi kanskje aldri ville klart det på egenhånd.

Jeg har en baby i magen etter å ha lykkes på andre forsøk. Og jeg er temmelig sikker på at jeg vil gjøre dette igjen. Alt hormonstyret er liksom glemt nå når resultatet er på plass. Glemt er humørsvingninger, hodepine, alle ekspedisjonene til Haugesund og skrekken for at jeg kanskje aldri skulle få oppleve å bli mor.

Tror uansett ikke at neste forsøk blir så nervepirrende, da har vi jo (etter alt å dømme) et barn og det er ikke så "skjebnesvarngert" å mislykkes. Det å ha klart det en gang gjør det kanskje lettere å tro på at vi skal klare det igjen også? Vel, det blir jo teori - - -

Hadde jeg vært gravid med to, hadde det kanskje føltes annerledes, da får man jo på en måte en gjennomsnittlig barneflokk (!) på en levering. To er jo dobbelt så mange som én!

Hilsen Demeter (13+2)

:findag:

[Østen]

Da vi var ferdig med vårt første forsøk fant vi (jeg) ut at dette skal kun gjøres én gang til!
Vi var helt fra starten av veldig klare på at dette skal gjøres et begrenset antall ganger. Ikke prøve og prøve helt frem til full klaff. For oss var det veldig viktig å se en ende på "hele suppa" for å vite når vi skulle gi oss og begynne på neste "prosjekt", nemlig adopsjon.
At vi satte grensa på to forsøk og ikke tre (eller fire), hang vel mye sammen med økonomi. Hadde ikke full egenbetaling blitt satt i system ville vi kanskje vurdert de tre forsøkene som staten kunne gi.

Videre har jeg alltid ønsket meg fler barn enn bare et. Kjæresten kunne klart seg med et barn, men jeg vil ikke lage et enebarn.
Så hva skjer så om noen år når vi er klare for enda en økning innen familien?

I utgangspunktet er jeg klar for å adoptere en, eller helst to, men fremtiden er vanskelig å spå om.
Etter det siste ivf-forsøket fikk vi nok en gang egg 'til overs', så om vi prøver oss på dem innen tre år er gått er nå vanskelig å ta en avgjørelse på.

Vi får "ta et barn av gangen".
Foreløbig har jeg mer enn nok med å prøve å fatte at det skal bli et barn ut av dette!

[tjorven]

hei jenter.....

tror nok ikke det blir noe fler ISCI forsøk på oss, så langt alt går bra i dette svangerskapet....

Det holder liksom med en gang ,altfor slitsomt...

Jeg klarer meg fint med bare en liten en......
I allefall pr i dag.....

Hilsen tjorven og knøttet (16+5)

[Tidl. bruker]

.

[sola]

Jeg har hatt et greitt svangerskap med mine to små gull i magen hittil, må si at jeg var veldig spent på det å gå tvillinggravid, i forhold til å gå gravid med ett barn. Synes jeg har vært heldig!

Siden vi har en nydelig gutt på fire år fra før, unnfanget på vanlig metode, og nå venter tvillinger, så holder det med disse tre. Vi måtte prøve ganske lenge da vi prøvde å få førstemann også, så gleden var stor da jeg plutselig ble gravid!

Vi har venner som hadde vært gjennom et vellykket ICSI-forsøk, og var optimistiske med tanke på å få prøve dette. Spesielt da vi fikk raskt tilbud om å være med på et prosjekt der det ble testet virkningen av Metformin og sjansen for å bli gravid for de med PCO.

Jeg hadde ingen store bivirkninger av medisinene og alt gikk greitt, det var først etter at eggene ble satt inn at jeg tenkte "Tenk om alt dette ikke fører til noe??)
Heldigvis var det full klaff på første forsøk, og attpåtil tvillinger.

Hadde vi ikke hatt barn fra før, og nå ventet ett barn, ville vi nok prøvd igjen, jeg har alltid ønsket at jeg skulle ha minst to barn, maks tre!! Samtidig vet jeg nå at man må være takknemlig for de man får, det er altfor mange som går gjennom flere forsøk uten å lykkes, det vet jeg ikke om jeg hadde taklet:leiseg:

Sola 32+1 og :baby: :baby:

[Terten]

Jeg er 11+1 nå, og etter 4 IVF-forsøk er vi bare overlykkelig over at jeg er gravid i det hele tatt, og tror vi kan bli en fin, liten famile! De to siste var naturlig syklus-forsøk, og det ser jeg vel ikke helt bort i fra at vi kan komme til å prøve igjen. Men flere forsøk med hormoner er helt uaktuelt for meg. Ikke ble jeg gravid av det, og jeg syne det var en stor påkjenning for kroppen.

Først og fremst håper jeg nå at alt går bra med resten av svangerskapet og nr. 1, selvfølgelig. Gjør det det, prøver vi litt med naturmetoden etter hvert, tenker jeg, siden vi ikke har noen diagnose. Så får vi se. Hadde det vært tvillinger, hadde vi nok gitt hos, tenker jeg :)