Mamba
21-08-2002, 15:42
Hei magedamer!
I natt fødte jeg en liten jente 6 uker før tiden. Jeg dro rett hjem med henne for å rekke et tv- program jeg liker:gal2: Dagen etter ringte moren min på morgenen for å spørre hvordan det gikk med ammingen. "Oj, det har jeg helt glemt", sier jeg. "Pokker-jeg får gjøre det i pausen på jobb"..:bonk:
Så kjører jeg avgårde til Stortinget (har plutselig blitt stortingsrep. for SV) med babyen liggende løst i forsetet....Jeg tenker jeg at jeg nok burde ha skiftet bleie og tatt på henne noen skikkelige klær, men pytt,pytt,liksom..( Jeg har bare surret henne inn i et håndkle, og en plastpose)
På Stortinget kommer Kristin og sier at :"måten jeg behandler babyen min på ikke gir de rette signalene, vi er et barnevennlig parti osv., og hvor ER babyen forresten??"
Jeg blir kjempelei meg, for jeg skjønner jo at hun har rett, det er bare så vanskelig å føle noe for ungen, og hun ser ikke ut som min unge, heller...Jeg glemmer hele tiden at jeg har blitt mor...Og nå hadde jeg altså glemt henne et sted..:(
Jeg leter panisk, til jeg tilslutt finner henne i garderoben. På dette tidspunktet føler jeg meg helt forferdelig, og prøver å dulle og stelle med den lille for å gjøre det godt igjen, men jeg går temmelig fort lei - kjeder meg rett og slett..
Heldigvis bare en drøm!
Jeg er litt redd for å få fødselsdepresjon, eller ikke få morsfølelse, så da får jeg vel bare venne meg til disse drømmene, og håpe at jeg ikke er sanndrømt:eek:
Psyko-klem fra Mamba:uff: 34+6
I natt fødte jeg en liten jente 6 uker før tiden. Jeg dro rett hjem med henne for å rekke et tv- program jeg liker:gal2: Dagen etter ringte moren min på morgenen for å spørre hvordan det gikk med ammingen. "Oj, det har jeg helt glemt", sier jeg. "Pokker-jeg får gjøre det i pausen på jobb"..:bonk:
Så kjører jeg avgårde til Stortinget (har plutselig blitt stortingsrep. for SV) med babyen liggende løst i forsetet....Jeg tenker jeg at jeg nok burde ha skiftet bleie og tatt på henne noen skikkelige klær, men pytt,pytt,liksom..( Jeg har bare surret henne inn i et håndkle, og en plastpose)
På Stortinget kommer Kristin og sier at :"måten jeg behandler babyen min på ikke gir de rette signalene, vi er et barnevennlig parti osv., og hvor ER babyen forresten??"
Jeg blir kjempelei meg, for jeg skjønner jo at hun har rett, det er bare så vanskelig å føle noe for ungen, og hun ser ikke ut som min unge, heller...Jeg glemmer hele tiden at jeg har blitt mor...Og nå hadde jeg altså glemt henne et sted..:(
Jeg leter panisk, til jeg tilslutt finner henne i garderoben. På dette tidspunktet føler jeg meg helt forferdelig, og prøver å dulle og stelle med den lille for å gjøre det godt igjen, men jeg går temmelig fort lei - kjeder meg rett og slett..
Heldigvis bare en drøm!
Jeg er litt redd for å få fødselsdepresjon, eller ikke få morsfølelse, så da får jeg vel bare venne meg til disse drømmene, og håpe at jeg ikke er sanndrømt:eek:
Psyko-klem fra Mamba:uff: 34+6