Cemaka
09-04-2005, 11:27
Her kommer min historie, det er snart 3 år siden han døde, han ble bare 4 1/2 mnd.
Jeg voknet er lørdag morgen av at lillegutt hadde sovet gjennom hele natten, han pleide ikke det, han var som regel alltid våken 2 ganger for natten for å skulle ha mat.
Mine to andre barn var kommet i våres seng, og jeg tenkte at nå skal alle tre + oss to (jeg og mannen min), ha en koselig kosestund i senga.
Mannen min går på do, og jeg står opp av senga for å ta opp lillegutt. Han ligger under dyna og når jeg tar i dyna og kjenner kroppen hans kjenner jeg at her er det ikke liv. Jeg fåt tatt han opp av senga og jeg skriker til mannen min at han er død, han sier slutt og tull, jeg sier det er sant, han er død. (vi kunne tulle om mange ting, men slike ting tuller jeg ikke med) Han kommer løpende til meg og tar han med seg i stua og ringer til sykehuset, mens han da prøver med gjennoppliving. Jeg tar meg av mine to andre barn og løper til naboen så de kan ta seg av dem.
Legen kommer ganske kjapt og når han ser han så sier han at her er det ikke noe å gjøre, han hadde da vært ca død i 4-5 timer. (kom det også fram på obduksjonen) Han hadde ett fredfullt uttrykk i ansiktet og legen sa at "du kan se at han ikke har kjempet med døden".
Sykebilen kommer og vi blir med vår lille gutt inn til sykehuset. Min familie + jentene mine kommer inn til oss der. Vi samler familien til en liten minnestund for han i sykehuskapellet. Det var utrolig trist og ugripelig men også så vakkert.
Sent lørdagskvelden sendes han til oslo for obduksjon, der finner de ingen dødsårsak, og konklusjonen blir da krybbedød.
Vi hadde en nydelig begravelse for han fredagen etter. Bestevenninna mi fremførte en nydelig sang av Carola som heter "Jag vil alltid elska". Det er en sang som sier alt. Utrolig nydelig sang.
Jeg merker jeg skjelver når jeg skriver dette. Han ville nå ha vært 3 år og 2 mnd gammel.
Han var en sånn skjønn liten gutt, en drømmebaby var han.:baby:
Jeg er nå gravid igjen og vi gleder oss.
Jeg voknet er lørdag morgen av at lillegutt hadde sovet gjennom hele natten, han pleide ikke det, han var som regel alltid våken 2 ganger for natten for å skulle ha mat.
Mine to andre barn var kommet i våres seng, og jeg tenkte at nå skal alle tre + oss to (jeg og mannen min), ha en koselig kosestund i senga.
Mannen min går på do, og jeg står opp av senga for å ta opp lillegutt. Han ligger under dyna og når jeg tar i dyna og kjenner kroppen hans kjenner jeg at her er det ikke liv. Jeg fåt tatt han opp av senga og jeg skriker til mannen min at han er død, han sier slutt og tull, jeg sier det er sant, han er død. (vi kunne tulle om mange ting, men slike ting tuller jeg ikke med) Han kommer løpende til meg og tar han med seg i stua og ringer til sykehuset, mens han da prøver med gjennoppliving. Jeg tar meg av mine to andre barn og løper til naboen så de kan ta seg av dem.
Legen kommer ganske kjapt og når han ser han så sier han at her er det ikke noe å gjøre, han hadde da vært ca død i 4-5 timer. (kom det også fram på obduksjonen) Han hadde ett fredfullt uttrykk i ansiktet og legen sa at "du kan se at han ikke har kjempet med døden".
Sykebilen kommer og vi blir med vår lille gutt inn til sykehuset. Min familie + jentene mine kommer inn til oss der. Vi samler familien til en liten minnestund for han i sykehuskapellet. Det var utrolig trist og ugripelig men også så vakkert.
Sent lørdagskvelden sendes han til oslo for obduksjon, der finner de ingen dødsårsak, og konklusjonen blir da krybbedød.
Vi hadde en nydelig begravelse for han fredagen etter. Bestevenninna mi fremførte en nydelig sang av Carola som heter "Jag vil alltid elska". Det er en sang som sier alt. Utrolig nydelig sang.
Jeg merker jeg skjelver når jeg skriver dette. Han ville nå ha vært 3 år og 2 mnd gammel.
Han var en sånn skjønn liten gutt, en drømmebaby var han.:baby:
Jeg er nå gravid igjen og vi gleder oss.