Plassa
21-08-2002, 18:02
Ja, så er nok et septemberbarn kommet til verden i august - nærmere bestemt den 18. aug. klokka 23.27:baby: Dette var også gannske nøyaktig 3 uker før tida. Akkurat nå sitter jeg på Ullevål for å avlegge rapport til dere med verdens skjønneste lille gutt sovende ved siden av meg:gladtrist :hjerter: :D Vitale data: 3540 gr. og 49 cm.:elsker:
Mener vagt å huske at det var planlagt et is-treff i dag som jeg hadde tenkt å bli med på, men den gang ei....
Vel, dette var sånn røflig det som hendte (for dere som gidder å lese...): Jeg våknet søndag morgen med menssmerter. Slike former for kynnere har jeg også hatt noen ganger før, så jeg tenkte at de sikkert kom til å gi seg ganske snart. Denne dagen skulle jeg og min kjære på fødsel-/foreldreforberedende kurs på Ullevål, og som sagt, så gjort. Kynnerne ga seg imidlertid ikke, så da vi skulle ha pause i kurset, nevnte jeg dette for jordmora som var på kurset. Hun foreslo at jeg kunne legges inn til observasjon for å sjekke hvordan det sto til me dmor og barn. Og, inn på observasjon bar det. Jordmor konstaterte at det var en liten åpning, og at babyen hadde det bra, men at det ikke var mer aktivitet i livmora enn at det foreløpig bare var å ta det med ro - sjølsagt kunne ting skje i løpet av kvelden allerede, men det kunne fortsatt være flere uker til fødsle også... Så da dro vi hjem for å se an situasjonen - (nesten) sikker på at dette her kom til å ta sin tid. Menssmertene fortsatte utover dagen, mens min kjære dro på badetur og jeg forsøkte å slappe av foran TV'n. I kveldinga fant jeg ut at det kanskej kunne være griet å skrive telefonliste, og å pakke den berømmelige baggen. Og da, ganske nøyaktig klokka 21.45 skjer det noe: i det jeg er i ferd med å srekke meg etter babyteppet oppe i skapet, kjenner jeg to kraftige bevegelser (to dunk/spark, kanskje), etterfulgt av en langt kraftigere smerte enn jeg hadde kjent tidligere. Det går så kun noen få minutter før neste rie kommer, og så neste. Da begynner jeg å bli en smule nervøs... Da jeg så ser at det ligger igjen en slimaktig guffe (noe jeg tordde var slimproppen, men som nok høyst sannsynlig var vannet) nede i doskåla etter at jeg har vært på do, synes jeg det er på tide å ringe Ullevål. Jormora jeg snakket med virket imidlertid ikke å være like bekymret som meg. Hun mente at jeg fikk vurdere sjøl om det var noe poeng å dra inn til sykehuset - hvis jeg f.eks følte at det var tryggest. Selvfølgelig syntes jeg det!!! Her hadde jeg ubeskrivelige smerter med kun 2-3 minutters mellomrom - en trengte ikke akkurat å være utdannet jordmor for å skjønne at noe var på gang!!! Til Ullevål det bar. Vel fremme, ble vihenvist direkte til fødestue, ettersom ingen mottaksrom var ledige. Jordmor skulle så sjekke hvordan det var med åpnin og det hele. Det viste seg da at jeg hadde enåpning på 6-7 cm., og at ungen lå med rumpa ned :trist!: Da ble det fart i sakene skal jeg si dere. Plutselig var det mange folk som sprang ut og inn. Ettersom det ikke var tid til å vurdere hodestørrelse kontra bekken og denslags, var det egentlig ingen tvil om at dette måtte bli et keisersnitt - og det måtte skje fort, før jeg hadde full åpning og de satt med rumpa i fanget :latter: Så altså, klokka 23.27 ble den lille gutten vår forløst med keisersnitt :wow:
Heldigvis slapp jeg å få full narkose, og folka inne på operasjonssalen var alle veldig rolige, informerende og kort sagt, fantastiske - noe som hjalp den vordene mor, som nok var farlig nær et hysterisk angstanfall i minuttene før operasjonen... Som dere skjønner gikk altså alt bra til slutt, og alt er vel med mor og barn. Nå er det nok en liten familie som holder på å gjøre seg kjent med hverandre...:hjerter: :gladtrist :hjerter:
I morgen kommer jeg kanskje over på pasienthotellet (hadde sett fram til det oppholdet, men slik ble det altså ikke. Men, til dere som har hørt masse negativt om barselavd. på Ullevål: vi har hatt det alldeles utmerket der også! Jeg har f.eks ikke måttet dele rom med 5 andre, slik noen skrekkhistorier skal ha det til! Det er 2 stk. som deler rom, og jeg har i hvertfall vært heldig med de jeg har hatt på rommet...!)
Vel, nå begynner skrivekrampa å ta meg. Jeg vet ikke helt når jeg får anledning til å sjekke nettet utover de nærmeste dagene/ukene. Men jeg kommer til å følge spent med hvordan det går med dere andre ;) Og, jeg venter spent på den dagen vi skal treffes for å beundre hverandres avkom og utveksle erfaringer fra fødsel og barsel:D (jeg håper jeg fortsatt får være med i Septemberklubben sjøl om jeg tjuvstartet litt...)
Lykke til videre, alle magedamer :kidoki:
Dere kan bare begynne å glede dere - dette er STORT :D (men også litt rart og skummelt...:eek:)
Til Lindita og dere andre Septembermammaer som heller ikke kunne vente: hvor på nettet treffes dere? På Nybaktmamma, eller er det andre sider som gjelder?
Klem fra Plassa og lille vennen:baby: (som ennå ikke har fått navn...:blush:)
Mener vagt å huske at det var planlagt et is-treff i dag som jeg hadde tenkt å bli med på, men den gang ei....
Vel, dette var sånn røflig det som hendte (for dere som gidder å lese...): Jeg våknet søndag morgen med menssmerter. Slike former for kynnere har jeg også hatt noen ganger før, så jeg tenkte at de sikkert kom til å gi seg ganske snart. Denne dagen skulle jeg og min kjære på fødsel-/foreldreforberedende kurs på Ullevål, og som sagt, så gjort. Kynnerne ga seg imidlertid ikke, så da vi skulle ha pause i kurset, nevnte jeg dette for jordmora som var på kurset. Hun foreslo at jeg kunne legges inn til observasjon for å sjekke hvordan det sto til me dmor og barn. Og, inn på observasjon bar det. Jordmor konstaterte at det var en liten åpning, og at babyen hadde det bra, men at det ikke var mer aktivitet i livmora enn at det foreløpig bare var å ta det med ro - sjølsagt kunne ting skje i løpet av kvelden allerede, men det kunne fortsatt være flere uker til fødsle også... Så da dro vi hjem for å se an situasjonen - (nesten) sikker på at dette her kom til å ta sin tid. Menssmertene fortsatte utover dagen, mens min kjære dro på badetur og jeg forsøkte å slappe av foran TV'n. I kveldinga fant jeg ut at det kanskej kunne være griet å skrive telefonliste, og å pakke den berømmelige baggen. Og da, ganske nøyaktig klokka 21.45 skjer det noe: i det jeg er i ferd med å srekke meg etter babyteppet oppe i skapet, kjenner jeg to kraftige bevegelser (to dunk/spark, kanskje), etterfulgt av en langt kraftigere smerte enn jeg hadde kjent tidligere. Det går så kun noen få minutter før neste rie kommer, og så neste. Da begynner jeg å bli en smule nervøs... Da jeg så ser at det ligger igjen en slimaktig guffe (noe jeg tordde var slimproppen, men som nok høyst sannsynlig var vannet) nede i doskåla etter at jeg har vært på do, synes jeg det er på tide å ringe Ullevål. Jormora jeg snakket med virket imidlertid ikke å være like bekymret som meg. Hun mente at jeg fikk vurdere sjøl om det var noe poeng å dra inn til sykehuset - hvis jeg f.eks følte at det var tryggest. Selvfølgelig syntes jeg det!!! Her hadde jeg ubeskrivelige smerter med kun 2-3 minutters mellomrom - en trengte ikke akkurat å være utdannet jordmor for å skjønne at noe var på gang!!! Til Ullevål det bar. Vel fremme, ble vihenvist direkte til fødestue, ettersom ingen mottaksrom var ledige. Jordmor skulle så sjekke hvordan det var med åpnin og det hele. Det viste seg da at jeg hadde enåpning på 6-7 cm., og at ungen lå med rumpa ned :trist!: Da ble det fart i sakene skal jeg si dere. Plutselig var det mange folk som sprang ut og inn. Ettersom det ikke var tid til å vurdere hodestørrelse kontra bekken og denslags, var det egentlig ingen tvil om at dette måtte bli et keisersnitt - og det måtte skje fort, før jeg hadde full åpning og de satt med rumpa i fanget :latter: Så altså, klokka 23.27 ble den lille gutten vår forløst med keisersnitt :wow:
Heldigvis slapp jeg å få full narkose, og folka inne på operasjonssalen var alle veldig rolige, informerende og kort sagt, fantastiske - noe som hjalp den vordene mor, som nok var farlig nær et hysterisk angstanfall i minuttene før operasjonen... Som dere skjønner gikk altså alt bra til slutt, og alt er vel med mor og barn. Nå er det nok en liten familie som holder på å gjøre seg kjent med hverandre...:hjerter: :gladtrist :hjerter:
I morgen kommer jeg kanskje over på pasienthotellet (hadde sett fram til det oppholdet, men slik ble det altså ikke. Men, til dere som har hørt masse negativt om barselavd. på Ullevål: vi har hatt det alldeles utmerket der også! Jeg har f.eks ikke måttet dele rom med 5 andre, slik noen skrekkhistorier skal ha det til! Det er 2 stk. som deler rom, og jeg har i hvertfall vært heldig med de jeg har hatt på rommet...!)
Vel, nå begynner skrivekrampa å ta meg. Jeg vet ikke helt når jeg får anledning til å sjekke nettet utover de nærmeste dagene/ukene. Men jeg kommer til å følge spent med hvordan det går med dere andre ;) Og, jeg venter spent på den dagen vi skal treffes for å beundre hverandres avkom og utveksle erfaringer fra fødsel og barsel:D (jeg håper jeg fortsatt får være med i Septemberklubben sjøl om jeg tjuvstartet litt...)
Lykke til videre, alle magedamer :kidoki:
Dere kan bare begynne å glede dere - dette er STORT :D (men også litt rart og skummelt...:eek:)
Til Lindita og dere andre Septembermammaer som heller ikke kunne vente: hvor på nettet treffes dere? På Nybaktmamma, eller er det andre sider som gjelder?
Klem fra Plassa og lille vennen:baby: (som ennå ikke har fått navn...:blush:)