keisersnitt!

[monika85]

er det mulig å velge om man vil ta keisersnitt eller ikke? og hva er i så fall best? noen med erfaringer? hvordan skal jeg gå fram om jeg heller vil ha keisersnitt? uff ble mange spørsmål dette,men jeg lurer så fælt...

[Dali]

Etter hva jeg har hørt og lest (bl.a. i boka På Vei) så er keisersnitt et dårlig alternativ til vanlig fødsel. Det tar lenger tid før man er i form igjen, og det er ikke mindre vondt i etterkant pga operasjonssår. Men har jo ingen personlig erfaring med noen av delene da :vetikke:

[Møøse]

er det mulig å velge om man vil ta keisersnitt eller ikke? og hva er i så fall best? noen med erfaringer? hvordan skal jeg gå fram om jeg heller vil ha keisersnitt? uff ble mange spørsmål dette,men jeg lurer så fælt...

Jeg tror ikke man bare kan "velge og vrake" sånn frem og tilbake, men hvis man har panikkangst i forhold til vaginal fødsel kan man få innvilget keisersnitt i samråd med lege/psykiater/psykolog.
Terskelen for å innvilge KS varierer veldig fra sykehus til sykehus. De fleste vil helst at man skal føde vaginalt hvis mulig.
Jeg har prøvd begge deler, og hadde jeg kunnet velge uten at særlige forhold tilsa det ene eller dert andre, hadde jeg uten tvil valgt vanlig fødsel. Nå hadde jeg en veldig rask og lett fødsel, og babyen veide bare 2,4 kg, men keisersnittet jeg hadde tidligere var i og for seg uten komplikasjoner det også. Man får imidlertid som regel en helt annen og mye bedre start med normal fødsel, og i hvert fall for meg ble fødselsopplevelsen en helt annen og et langt bedre minne 2. gang da jeg fødte normalt!

[Studentmamma]

Det skal nok litt til å få eit keisersnitt viss ikkje du har noen spesiell grunn.

Min erfaring med keisersnitt er ikkje noe kjekk. Og eg kan bare si at det ikkje er noe enklere løsning... Komplikasjonene kan vere mange både for deg og barnet. Og det tar lenger tid å komme seg etterpå. Men selfølgelig må ein så må ein. Men eg ville ikkje valgt viss eg fekk velge....

Men eg vil anbefale deg å snakke med jordmor om det... Viss du er bekymret for fødselen så kan dei vera ei veldig god støtte...

[Rita83]

Hvis spørsmålet kommer av at du har fødselsangst, så snakk med jordmor om det! Det er ikke noe å grue seg for! Jeg har født en gang, og GLEDER meg til riene setter inn igjen. Det er vondt ja, men herremin for en fantastisk opplevelse.

Jeg har faktisk litt "keisersnittangst". Man kan jo ikke gjøre noe etterpå. Bare ta livet med ro. Etter en fødsel så går det fortere å komme seg fysisk.

Men du får nok ikke keisersnitt hvis du ikke får komplikasjoner under fødselen, eller alvorlige komplikasjoner i svangerskapet.

[Louise]

Keisersnitt er ikke noen anbefalt løsning. Når barnet passerer gjennom
fødselskanalen får den en kraftig massasje som setter i gang en rekke
prosesser i barnet, slik at det blir mer våkent og lettere suger melk e.t.c.
I tillegg får det i seg adrenalin som moren produserer under fødselen
som gjør det mer våkent og klart for et liv utenfor magen.

Forøvrig er det mye større risiko for mor ved å ta keisersnitt. Nå er risikoen
veldig liten for at noe skjer mor i løpet av fødsel generelt så ikke bli nervøs for
det da.
Men risiko for dødsfall i forbindelse med fødsel er 25 ganger større ved keisersnitt enn ved vanlig fødsel. Det dør i snitt 3 mødre i barsel i året i Norge, og gj.snittlig 2 av de har tatt keisersnitt. Tror det bl.a. er risiko for infeksjoner, store blødninger og blodpropp som kan være en fare.
Mener at ca. 15% av alle barn forløses ved keisersnitt, halvparten av disse
er planlagte. Mange p.g.a. trangt bekken, eller seteleie.
(korriger meg hvis jeg tar feil)..

Ikke meningen å skremme deg altså, men det er nok både tryggere og
bedre å føde naturlig hvis mulig. Da er det bedre å få snakket ut om ev.
fødselsangst med jordmor/lege.

[Jomma]

Men risiko for dødsfall i forbindelse med fødsel er 25 ganger større ved keisersnitt enn ved vanlig fødsel. Det dør i snitt 3 mødre i barsel i året i Norge, og gj.snittlig 2 av de har tatt keisersnitt. Tror det bl.a. er risiko for infeksjoner, store blødninger og blodpropp som kan være en fare.
Grunnen til at risikoen for dødsfall har jo kanskje også sammenheng med at enten barn eller mor i utgangspunktet har problemer, og at det er derfor man får keisersnitt? Det er jo ikke så vanlig at man tar keisersnitt med mindre det er en eller annen for for komplikasjon.

Men ellers så ville jeg nok anbefalt vanlig fødsel(uten å ha prøvd noen av delene :knegg: ). Har fått magen sprettet opp en gang(vertikalt, riktignok), og det tok månedsvis før jeg følte meg i form igjen. Jeg hadde ALDRI klart å ta meg av et barn i perioden etter operasjonen.

Som andre sier: snakk med jordmor. Hun kan forhåpentligvis gi deg gode svar og hjelpe deg. Lykke til!

[jamjam]

Keisersnitt er en operasjon,vaginal fødsel er naturlig.
mer forklaring trenger det vel ikke for å si hva som på generell basis er "best".

[Limbo]

Dersom det er fødselsangst du har så ville jeg tatt kontakt med JM med en gang, desto fortere bedre. Man får tid til å venne seg til tanken på å føde. Som JamJam sier det er jo et operativt inngrep og det tar mye lengre tid å hente seg inn. En fødsel varer jo en del timer, men når det er over så er det over. Man er kanskje litt støl de neste dagene da ;)

Lykke til.

[nolo]

Hei, sniker meg inn fra nybakt mamma. jeg hadde planlagt keisersnitt, og kom meg mye fortere enn jeg hadde fryktet. Og adskillig fortere enn mange av venninnene mine som har født vaginalt.

Det er mye skremselspropaganda ute og går når det gjelder hvor grusomt det er etter et snitt, og mye propaganda når det gjelder hvor bra "naturlig" fødsel er.

Etter 2 dager tok jeg en paracet i ny og ne mot stramming i såret, etter en uke travet jeg rundt på kjøpesenter. En smule blodfattig, men i fin form:hyper: .

LYKKE TIL!!

[Pokemon]

Jeg skal selv ta planlagt keisersnitt på grunn av trangt bekken, men er ikke i tvil om at jeg ville valgt vaginal fødsel hvis jeg kunne.

Det er for øvrig legen på sykehuset som bestemmer om du får keisersnitt eller ikke, og hvor ettergivende de er i forhold til dine ønsker varierer fra sykehus til sykehus. Jeg tror nok det skal litt til før man får innvilget keisersnitt som førstegangsfødende hvis det ikke ligger noen fysiske hindringer til grunn. Da skal man i såfall ha veldig sterk angst for å føde. (Dette kan for eksempel gjelde kvinner som er utsatt for overgrep e.l.)

Ta en prat med jordmoren din hvis du er redd for fødselen. Har hørt mange som sier at disse samtalene hjelper godt. Lykke til!

[Tidl. bruker]

Jeg hadde en tøff første fødsel med komplikasjoner som gjorde at jeg var sengeliggende i en mnd etter fødselen..fikk derfor keisersnitt andre gangen. Jeg likte ikke alt som foregikk rundt et planlagt keisersnitt... ville heller valgt en litt mindre tøff fødsel en keisersnitt! :snill: Jeg kom meg fortere igjen etter snittet men vil ikke velge det om jeg får muligheten til å føde vanlig. :birth:

[Tidl. bruker]

Gå inn på Dr.online. Der står det godt fortalt om hva som skal til for keisersnitt, fødsel o.l. Og det står om de vanligste komplikasjoner som evt kan oppstå ved dette i forhold til fødsel..

Dette er jo helt generelt, så dette må jo først diskuteres med din jordmor\ fastlege. Hvis de finner det nødvendig henviser de deg til fødselslege på sykehuset hvor du skal føde til samtale der..

Er du førstegangsfødende må man ha større grunner for å få innvilget ks , sa min fødselslege til meg sist jeg var der...

Det beste for mor og barn er jo i de fleste tilfeller vaginal fødsel, som de andre her har sagt..'

[Jubalong70]

Jeg har prøvd begge deler. Storesøster lå i seteleie og ble forløst ved akutt keisersnitt. Lillesøster kom vaginalt etter en skikkelig langdryg fødsel.

Jeg vil uten tvil føde vaginalt, hvis jeg kan, neste gang.

Keisersnittet var en fin opplevelse. Jeg hadde spinalbedøvelse og fikk treffe jenta rett etter at hun var ute, og etter at hun var vasket og veid.
Jeg var heldig og hadde ikke så veldig mye smerter i etterkant. Jeg var veldig heldig og slapp også infeksjon i operasjonssåret.
Men, jeg var kjempesliten etter operasjonen og orket ikke å ha noe særlig med jenta å gjøre etter at hun ble trillet ned til meg når jeg var ferdig sydd. Det tok noen timer før jeg var våken og klar nok til å virkelig være MED.

Etterpå hadde jeg kjempevondt i ryggen etter spinalbedøvelsen. JEg hadde vondt i magen, og måtte ha hjelp til å løfte barnet i begynnelsen.


Da lillesøster ble født var jeg helt med hele tiden. Det tok som sagt veldig lang tid, men i ettertid gjør ikke det noen ting. Det å få lov til å presse henne ut er det mest utrolige jeg noen gang har opplevd.
Det sekundet barnet var ute var smertene over. (OK da, hadde så vidt litt vondt da morkaka skulle ut og da jeg ble sydd - men det var uvesentlig.)
Det var litt sårt å tisse i dagene etter fødselen. Og jeg var kjempespent første gang jeg skulle ha avføring - men det gikk helt greit.

Blødningen etter fødslene var helt lik.

Nå er det nesten så jeg gleder meg til å føde tredjemann!!!