Boffen
19-05-2005, 01:32
Vet av erfaring at det er mange meninger rundt dette med snitt eller ikke snitt. Ville bare vise dere hvordan det forløp for meg.
Jeg fikk pga angst.
Hei.
Her er et forsøk på å skrive rapporten fra hvordan Leo William kom til verden en vakker dag i september. Jeg er ingen forfatter så dere får overleve når dere leser denne dagen hendelse.
Vel uansett, jeg hadde vært inne dagen før til forundersøkelse og hadde mange tanker i hodet på natten før jeg og min kjære skulle møte på Føden.
Klokken var 0730 da vi ringte på døra og ut kom en jordmor jeg dro kjensel på, hun hadde vært med på snittet med Patrick. Hun gratulerte oss med dagen, og viste oss inn på et venterom.
Fikk vite at vi var to som skulle ha snitt den dagen og at det var en annen mageoperasjon som skulle tas før oss. Og jeg som var kvalm nok fra før ble enda kvalmere da jeg fant ut at da ville det bli en time å vente.
Jordmoren min fra helsestasjonen kom, hun fant ut for oss at jeg var nr 1 av snittene, og hun fant også ut at det var blitt komplikasjoner under den 1 operasjonen så dette kunne ta tid.
Desverre fikk ikke jordmoren min vært med denne gangen da hun måtte dra, pga annen pasient som ventet på helsestasjonen. Vi ble bare så deppa og triste.
Men klokken 1155 kom de inn og sa at nå var det oss, kateter ble lagt inn, ikke så behagelig men men....
Så ble min kjære vist til skifterommet der han fikk på seg grønt tøy og ble på en måte borte i mengden av folk.
Jeg har bakgrunn i ambulanse kjøring og det viste seg da anestesilegen kom så var det han jeg hadde blitt opplært i medisinske delen av så vi hadde det oki. Han satte lokalbedøvelse, og da han skulle sette spinalen så traff han en nerve i beinet og det var som å få støt, ikke noe særlig:mumle: men jeg overlevde jo det også.
Så funka bedøvelsen etterhvert og gynekologen kom og satte i gang, det jeg husker mest av er at jeg spydde og spydde. Men så kjente jeg at de rugget på meg på en måte og rett etterpå kom verdens herligste lyd, og Leo var født.
Mor fikk hilse på før de gikk for måling og veing og jeg ble sterilisert og sydd, og trillet inn på post oprativ for å vente til spinalen var ute av kroppen.
Klokken 1445 var jeg på barselposten, og fikk far og sønn opp. da fikk jeg han i senga og prøvde med amming.
Det var ikke lett, men han fatta pointet og vi koste oss.
Dette<var min dag på opreasjons sal 7
Jeg fikk pga angst.
Hei.
Her er et forsøk på å skrive rapporten fra hvordan Leo William kom til verden en vakker dag i september. Jeg er ingen forfatter så dere får overleve når dere leser denne dagen hendelse.
Vel uansett, jeg hadde vært inne dagen før til forundersøkelse og hadde mange tanker i hodet på natten før jeg og min kjære skulle møte på Føden.
Klokken var 0730 da vi ringte på døra og ut kom en jordmor jeg dro kjensel på, hun hadde vært med på snittet med Patrick. Hun gratulerte oss med dagen, og viste oss inn på et venterom.
Fikk vite at vi var to som skulle ha snitt den dagen og at det var en annen mageoperasjon som skulle tas før oss. Og jeg som var kvalm nok fra før ble enda kvalmere da jeg fant ut at da ville det bli en time å vente.
Jordmoren min fra helsestasjonen kom, hun fant ut for oss at jeg var nr 1 av snittene, og hun fant også ut at det var blitt komplikasjoner under den 1 operasjonen så dette kunne ta tid.
Desverre fikk ikke jordmoren min vært med denne gangen da hun måtte dra, pga annen pasient som ventet på helsestasjonen. Vi ble bare så deppa og triste.
Men klokken 1155 kom de inn og sa at nå var det oss, kateter ble lagt inn, ikke så behagelig men men....
Så ble min kjære vist til skifterommet der han fikk på seg grønt tøy og ble på en måte borte i mengden av folk.
Jeg har bakgrunn i ambulanse kjøring og det viste seg da anestesilegen kom så var det han jeg hadde blitt opplært i medisinske delen av så vi hadde det oki. Han satte lokalbedøvelse, og da han skulle sette spinalen så traff han en nerve i beinet og det var som å få støt, ikke noe særlig:mumle: men jeg overlevde jo det også.
Så funka bedøvelsen etterhvert og gynekologen kom og satte i gang, det jeg husker mest av er at jeg spydde og spydde. Men så kjente jeg at de rugget på meg på en måte og rett etterpå kom verdens herligste lyd, og Leo var født.
Mor fikk hilse på før de gikk for måling og veing og jeg ble sterilisert og sydd, og trillet inn på post oprativ for å vente til spinalen var ute av kroppen.
Klokken 1445 var jeg på barselposten, og fikk far og sønn opp. da fikk jeg han i senga og prøvde med amming.
Det var ikke lett, men han fatta pointet og vi koste oss.
Dette<var min dag på opreasjons sal 7