PDA

Vis full versjon : jeg er så redd...


mulle20
07-12-2002, 01:22
er NESTEN helt sikker på at jeg er gravid... men jeg er så redd for å fortelle samboeren min det.. dette var da egetnlig ikke planlagt.. :( jeg prøvde å lufte tanken for han i går kveld, og han ble helt spinnvill.. han sa klart og tydelig if ra at han IKKE skulle ha noen unge før han var minst 30.. (vi er 21 og 22) men hvem kan bestemme sånt da.. skjer det så skjer det.. jeg vet han ville støttet meg 100%.. men jeg vil ikke at han skal "hate" meg fordi dette er skjedd, og da tørr jeg ikke si noe.. :leiseg:
jeg er redd for alt mulig. føler meg så ung og ikke klar for et så stort asvar, samtidig som jeg vil ta vare på dette barnet.. vil i hvertfall ikke ta abort.. Jeg nekter det..man får jo mye økonomisk støtte gjør man ikke.. jeg er jo student.. hmmzz.. :leiseg: :leiseg:
velvel. ha en fin helg dere.. klem fra marie.

Tidl. bruker
07-12-2002, 01:32
Jeg skjønner godt at du kvier deg for å fortelle han at du er gravid. Det er ikke alltid like lett. Men jeg synes du skal gjøre det. Han kommer nok ikke til å hate deg, men han trenger sikkert tid på seg til å venne seg til tanken på at han skal bli pappa.
Han har jo vært med på å lage dette barnet, selv om det ikke var planlagt så er man to om det.
Gi han litt tid så kommer nok dette til å ordne seg.
Hvis du føler at dette er noe du vil, så har ikke alder så stor betydning. Men du må jo gjøre som føler rett for deg, men økonomisk så er det mange rettigheter man har. Og man klarer seg fint.
Lykke til, sender over en stor :stakar: Dette kommer til å ordne seg for dere begge to.

Ann
07-12-2002, 15:03
Skjønner det er vanskelig for deg, men du må bare hoppe i det. Fortell det til ham først som sist. Blir nok ikke lettere om du venter. Og husk man er to om å lage barn. Dette er ikke noe som du alene er ansvarlig for!! Det vil nok ordne seg, la han få litt tid til å venne seg til tanken. det er jo vanskelig nok å fatte for oss kvinner og vi er jo til og med direkte kroppslig involvert :) Han vil nok bli glad etterhvert som han får summet seg og blitt vant til tanken. Og uansett hva som måtte skje; man har alltid mer styrke og kraft enn hva man tror når det først gjelder..
Fortell oss hvordan det går med deg da, krysser fingrene for deg.

mulle20
07-12-2002, 19:14
satt meg ned i natt og hadde en lang prat med samboeren min..
vi ble enige om at HVIS jeg er gravid.. (noe jeg er 98% sikker på)
så gjør vi det rette og støtter hverandre sammen dette... hvis ikke, så venter vi noen år kanksje.. phu. jeg er glad jeg tok mot til meg og snakket med han. takk for deres ord.. dere hjalp meg til å ta mot til meg..:klapp: :stakar:
er glad i dere alle sammen..
marie.