Ikke forventede reaksjoner.

[Trampe82]

Jeg vil kalle meg ung gravid.. er 22.. men det er i grunnen ikke det som er problemet. Vi fikk ikke noe jubel og smil eller gratulasjoner når vi slapp bomben i går til mine forledre. Mest fordi de trodde at hele utdannelsen min går dukken. Jeg har følelsen av at de ikke har tro på meg og de forstår ikke at man kan kalre seg fint som student. Jeg viste at de kom til å reagere, men nå er jeg bare lei meg. Føler at det er litt urettferdig at akkurat mine forledre skal være så vanskelige. Orker ikke legge ut alle "detaljer" her.. Noen andre som møtte annet enn glede når dere fortalte om det? Og hvordan går det nå??

[Tidl. bruker]

Må jo innrømme at mamma ikke var så velig bli da jeg fortalte det. Hu fikk vell rett og slett sjokk.
Men etter en stund gikk det veldig greit! Og etter at Gullet kom til verden har hun vært en fantastisk mormor.

Hvorfor tror de at utdannelsen din vill gå i vasken da? Har du masse igjen?
Jeg har 6 mnd igjen på hudpleier, men orker ikke ta det. Tar heller Allmenn påbygg slik at jeg får studiekompetanse. Har ikke sjangs i havet for å komme inn på det med de karakterene jeg har! Men siden jeg bare har 8 mnds permisjon, har jeg sånn at jeg kommer inn på det jeg vill. Håper jeg! Ellers har de løyet til meg igjen.

[Trampe82]

Er egentlig ferdig våren 06.. Men siden jeg da havner mellom to stoler skal jeg holde meg i utdannelse systemet et år til.. økonomisk sett liksom.. De har kommet over sjokket nå da.

[Tidl. bruker]

Jeg ble gravid med lisjmor når jeg kun var 16 år gammel, og fikk jo ikke akkurat de store hurra ropene kan du si.:dåne:

Det var jo utdannelsen min de også tenkte på, men når jeg var et stykke på vei den gangen og magen begynte å komme var det greit og akseptert av alle.

Jeg har jo å visst de i ettertid at jeg har greid å fullføre utdannelsen jeg alltid har drømt om, fått meg jobb, hus, osv..Med andre ord stått på egne ben fa jeg ble gravid, uten deres hjelp..

Men hvis du er 22 år nå så synes jo ikke jeg det er så innmari ungt heller jeg da, det er jo helt vanlig å få barn da.. Selv er jeg nå 24 år og venter nr 2.

Så stå på, de kommer til å glede seg sammen med deg\ dere etterhvert, de trenger sikkert bare litt tid til å ta det inn over seg.....:snill:

Ønsker deg masse lykke til videre i svangerskapet, håper du får en fin tid :snill:

[Tidl. bruker]

Håper tingene bedrer seg for deg. DU skal se at snart er de like lykkelige som deg.... Må bare la de få venne seg til tanken. Dette skal nok gå bra:klemme:

[Trampe82]

Takk. Det går mye bedre nå. Jeg kan jo ikke noe for at de ALDRI har tenkt tanken at det kan skje når jeg er forlovet og sambo og alt. Men jeg orker liksom ikke prate med dem om det. Svigers derimot.. det går bare flott!! De gleder seg, er jo første gangen for dem.

[Tidl. bruker]

Så herlig at svigers gleder seg da!
Det går seg nokk til skal du se. Når det er tre uker igjen til termin bare må de høre hvordan det står til! HELE TIDEN!!