Jeg er så redd for fødselen!

[Amalie]

Hei

Nå er det vel fem uker igjen til termin. Er begynt å grue meg veldig til fødselen. Grua meg lenge før jeg ble gravid og har vel alltid vært redd. Har snakka med jordmor og lege og alt det der, og det har nok hjelpt litt. Men redd er jeg likevel.

Er redd for
- Å ha vondt så lenge og bli sli nedslitt
- Bekkenet mitt (har bekkenløsning og er redd for senskader)
- Å revne for mye
- At alt er så uforutsigbart og utenfor min vilje og kontroll

Gleder meg selvfølgelig til å se den lille poden vår, og har en liten sol i hjertet hver gang den sparker skikkelig. Det er bare fødselen jeg gruer meg for!!! Når jeg har vondt nok blir jeg omtåket og utenfor meg selv. Skal skrive ønskebrevet nå, og merker at jeg vegrer meg. Da blir det i hvertfall nært!! Har prøvd å skyve det forran meg, men jeg vet jo at tiden min nærmer seg.


Trenger litt trøst i dag

Klem fra Amalie

35









:( :( :(

[Robyn]

Hei Amalie! :)

Det er vel ingen som direkte gleder seg til en fødsel, alle vet vi jo at det er vondt.

Jeg skal gjennom det for andre gang om få uker, og etter en veldig tøff fødsel sist som strakk seg over 50 timer kan jeg med hånden på hjertet si at jeg faktisk ikke gruer meg!!!
Smertene er vonde, men de er til å holde ut. Og så er det jo positive smerter, du vet hva resultatet blir... du får verdens skjønneste baby! :hjerter:

Sønnen min ble tatt med tang til slutt, og jeg ble klippet og revnet litt. Men dette har jeg ikke merket noe til i ettertid. Det var litt ømt og sårt noen dager men det var alt.

Dersom smertene blir for store kan du få god hjelp i epidural, jeg fikk det de siste 3 timene og det var som å komme til himmelrike!

Lykke til, håper det blir en fin opplevelse for deg.:)

Klem fra Robyn, T-26

[Gida]

Det er lettere sagt enn gjort, men prøv å la være å grue deg -- veldig mange har relativt korte, greie fødsler, selv første gang! Min første tok 7 timer og endte med tangforløsning - vondt mens det sto på, men det første jeg sa da jeg fikk babyen opp på magen var at "dette gikk da GREIT!" Jeg ba om epidural men rakk ikke å få det - var jeg deg ville jeg absolutt bedt om det, i hvert fall. De fleste som har fått det sier det er som å komme til himmelen...

Et annet tips som kanskje hjelper er å konsentrere deg om pusten gjennom riene - pust øverst i lungene så magen er mest mulig i ro, og fokuser på å "følge" pusten din inn og ut. Forsøk å slappe av i kroppen i stedet for å stritte imot smertene, det gjør det lettere å komme gjennom. Du eller partneren din kan også telle høyt så du vet hvor lenge det er igjen til du kan slappe av -- en ri varer kanskje 40-60 sekunder. Husk også å slappe godt av mellom riene, konsentrer deg om å spenne av i kroppen. Periodene mellom riene er smertefrie, benytt deg av det til å samle krefter.

En annen ting - å føde i sideleie er visst det beste når man har bekkensmerter. Jeg fødte på siden nå sist, og det var en veldig grei stilling, syntes jeg. Nå, to uker senere, har jeg ingen smerter i symfysen lenger.

Når det gjelder revning, er det viktig å høre på hva jordmoren sier når du kommer til den siste pressefasen. Hun vil sannsynligvis be deg om å slutte å presse når rien er over, og vente på neste ri. Helt på slutten kan det være fristende å ignorere det, og fortsette å presse i vei - men da er risikoen større for at du revner! Vent til neste ri, da har du mer kraft til å hjelpe deg.

Det var det jeg hadde å bidra med, håper det er til hjelp. Mine to fødsler gikk veldig greit, og jeg er slett ikke noe unntak! Uansett vil det alltid være verdt det når du får se det lille vidunderet. Lykke til!!!

Hilsen Gida.

[Prikken]

Hei Amalie,

Jeg husker jeg gruet meg litt til min første fødsel, men fant fort ut at jeg jo egentlig ikke visste hva jeg gikk til. Jeg spurte jordmor om hvordan smerter det var, og fikk beskjed om at det var mens lignende smerter. Takk, sa jeg! Jeg har aldri hatt mens smerter!! :p

Fødselen varte i 23 1/2 time, etter 18 timer fikk jeg epidural, det var utrolig deilig, helt ferie :cool:

Konklusjonen er:
JA- det gjør vondt, MEN det går over, og det vet du når du ligger der.

Jeg ønsker deg lykke til, og håper du kommer over redslen!!

[Elma]

Hei Amalie! :) :)

Prøv å ikke ta alle sorgene på forskudd. Kanskje får du en grei fødsel - og da vil du angre på all energien du brukte på å grue deg. ;)

Be om å få epedural - så opplever du iallefall å ha kontroll over fødselen.

Jeg kvidde meg MYE til epeduralen.
Hadde svangerskapsforgiftning og visste at jeg måtte ha epedural for å holde nede blodtrykket.
Jeg kjente ingenting til stikket i det hele tatt. :D

Fødselen min gikk litt på vidvanke etterhvert, men jeg husker jeg tenkte mens jeg hadde rier som værst at "det er fryktelig - men dette klarer jeg en gang til! " :p :p

Helt sprøtt! :D :D

Lykke til med fødselen din! Det går nok bra skal du se! :)

Mens det står på går tiden i en fei. Det skjer så mye i løpet av noen timer at du har mer enn nok med å ta en ting av gangen.
Og vips - har du en baby på magen - et øyeblikk som jeg alltid vil savne som endte i keisersnitt.... :( :(

Gleder meg til å lese fødselshistorien din! :)

[Kwistin]

Plutselig går fødselen mye enlere enn du hadde trod, og når barnet er ute, har du glemt hvor vondt du hadde.. En nydelig følelse :)

Lykke til :)




15+0

[Tidl. bruker]

Prøv ikke å tenke så mye på det. Er jo livets gang.;) Jeg hadde første fødselen min uten smertestillende, kun akupentur. For ville ha så naurlig fødsel som mulig. Fødselen er over før du vet ordet av det.:D