Vis full versjon : Ny Icsi-mamma!
Tidl. bruker
05-06-2005, 17:33
Hei alle ivf/icsi/tesa jenter!
Virker som forumet for oss ikke er så flittig brukt. Synd, syns jeg, for det hadde vært kjempeflott og kunne følge andre ivf-mammaer litt tettere. Vi har jo gjerne litt ekstra bekymringer vi... (ofte helt unødvendige og grunnløse, men dog...).
Flere mamma`er her som har slitt etter ønskebarnet og endelig har fått det til?
Jeg har nylig testet positivt selv og har termin i februar. Vi lyktes nå på vårt første søskenforsøk. Med førstemann trengte vi hele seks forsøk før det klaffet.
Er utrolig glad for å ha kunnet ta steget inn hit til snartmamma og håper at spiren min klorer seg fast!
Hei, hei!
Velkommen til SM og gratulerer så mye med graviditeten!! Jeg har også en prøverørsbaby i magen (fullklaff på første forsøk!!) Det er noen av oss IVF/ICSI-mammaer her inne, men ikke så ofte det blir skrevet her! Men det går vel ann å gjøre noe med det, ikke sant :blunke:
Jeg synes også det bør bli litt mer fart her inne. Vi har jo tross alt vært i samme båt alle sammen. Spennende å se hvordan det går.:hyper:
Velkommen hit begge to. Ja, det er unektelig litt labert her inne på IVF-mammaer. Tror nok det skyldes at man stort sett holder seg til terminklubben (det blir sånn for meg i hvert fall).
Selv har jeg to ICSI-spirer i magen som forventes å se dagens lys i oktober.
Lillenin
08-06-2005, 03:41
Velkommen hit begge to. Ja, det er unektelig litt labert her inne på IVF-mammaer. Tror nok det skyldes at man stort sett holder seg til terminklubben (det blir sånn for meg i hvert fall).
Signerer denne. Når man endelig, endelig er ordentlig i gang, så forløper jo stort sett svangerskapet på vanlig måte. Men jeg prøver å gløtte innom en gang i blant i tilfelle det er noe jeg kan svare på! Vi har jo strevd litt ekstra vi som er her....
Tidl. bruker
08-06-2005, 09:21
Når man endelig, endelig er ordentlig i gang, så forløper jo stort sett svangerskapet på vanlig måte.
På et vis kan jeg være enig i dette. Svangerskapet foregår jo på akkurat samme vis som andre som har blitt gravide ved "gamlemåten". Men for meg så er det en STOR forskjell mellom mitt prøverørssvangerskap og andres "vanlige" svangerskap. Og det ligger psykisk. Jeg er (helt sikkert) mye mere bekymra enn andre og har vanskelig for å nyte svangerskapet fullt ut, da jeg hele tiden er redd for at noe skal gå galt. Mange grunnløse og unødvendige bekymringer som suser rundt i hodet mitt... :neglebit:
I mitt forrige svangerskap (vi lyktes på 6.forsøk), så klarte jeg ikke å omstille hodet fra å være ufrivillig barnløs til å plutselig være gravid. I våre slitsomme år som UFB, så klarte jeg ikke å omgås gravide eller spedbarn. Merkelig nok gikk ikke denne angsten bort fordi om jeg hadde en spire i maven selv. På UL i uke 11 satt jeg på venterommet ilag med andre gravide med tydelig mave, og jeg ble skjelven, varm og var nær ved å besvime :svimmel: Når det endelig ble min tur, så måtte jeg sette meg ned på golvet inne hos jordmor og be om vann for å komme meg til hektene igjen...
Jeg syns det hadde vært flott om andre ivf-mammaer tittet innom forumet av og til. Om ikke annet for å roe mine bekymringer som jeg helt sikkert kommer til å rope ut om etterhvert her inne... (garantert!!) :sparke:
Men jeg vet jeg er en pyse til å takle motgang :sukk: Og jeg har så absolutt fått tilbakemeldinger før om at jeg har taklet mine år som UFB svært dårlig. Men reaksjonsmønstret mitt er akkurat som det er... klarer ikke å endre det..
Gratulerer og velkommen hit! :blomst:
Jeg ble selv gravid på første IVF-forsøk etter 5,5 års prøving. Føler meg absolutt ikke som en normal gravid og har til nå ikke klart å slippe løs gleden. Bekymrer meg for alt, men mest for at kroppen min ikke skal gjøre jobben sin. Den har sviktet før. I tillegg har jeg innstilt meg så kraftig på å aldri få bli mamma, at hjernen min ikke vil tro på at jeg er gravid nå. Det er jo rett og slett ikke mulig at jeg kan ha vært så heldig. For meg virker sjangsen for å vinne topppremien i Lotto som mye større.
Nei, til nå har svangerskapet vært en enorm påkjenning psykisk. Merker heldigvis at det begynner å snu sakte men sikkert. Har kjent spark en stund og det letter tvilen og angsten littegrann. Kanskje jeg vil få den der utstrålingen, som alle sier at gravide har, snart jeg også.
Det er vel som noen er inne på her at man ikke tør å slippe løs gleden og forventningen for tidlig og når man endelig erkjenner at dette muligens vil gå bra, så er det kommet så mange andre bekymringer og praktiske utfordringer, så det å være her inne blir nedprioritert.
Selv har jeg problemer med å sitte ved PC'en mer enn noen minutter om gangen, og det skal være interessante temaer for meg dersom jeg skal orke å bruke tid til å svare på noe. (det betyr vel at dette var et forholdsvis interessant emne) Skjønner at det er interessant for andre å høre om mine utfordringer også, men det er vanskelig å komme igang.
Finner heller ikke ut om jeg høre hjemme i IVF-mammaer, som svanger i moden alder, tvillingmamma eller rett og slett bare i termingruppen. Det blir som regel til at man titter innom til de som har termin omtrent samtidig, og lar det bli med det.
Stor klem til alle her inne fra meg
Gratulerer til alle som lykkes! Ja selv om den store drømmen har gått i oppfyllelse så føles det merkelig unaturlig for meg å være gravid. Jeg tror ikke jeg helt forstår at det går an og at kroppen min skal kunne takle dette, så jeg grubler nok mer enn det "normalt befruktede" gjør. Må ta meg sammen og klype meg i armen for å nyte svangerskapet istedet for å tenke på alle rare umulige ting. Men det hadde nok hjulpet hvis man var flinkere til å lufte tankene. Det er jo ingen rundt meg privat som forstår hvordan jeg har det.
Tar gjerne ibruk dette forumet mer i tillegg til terminklubben, jeg!
Skjønner godt at mange av dere føler at dere ikke har noe vanlig svangerskap. Men jeg vil tro at mange gravide er engstelig avhengig av prøvetid og hjelp/ikke hjelp. Andre årsaker ligger nok bak denne engstelsen som type person, påvirkninger rundt en, andres erfaringer osv. Det er i alle fall mitt inntrykk.
Jeg har egentlig blitt veldig overrasket over meg selv og mine følelser i dette svangerskapet. Jeg har alltid trodd at dersom jeg skulle bli så heldig å bli gravid noengang, ja så ville jeg bli relativt hysterisk og redd. Disse følelsene har mer eller mindre uteblitt, og jeg har stort sett kost meg fra dag 1. Til tross for en tidligere SA, har jeg ikke vært redd for å miste igjen. Men, så må jeg vel også få legge til at jeg klarer ikke å se veldig langt fremover. Jeg klarer ikke se så langt fram som til fødsel, ennå mindre til tiden etter. Jeg vet ikke helt om det egentlig har gått opp for meg at jeg venter barn. I perioden hvor vi slet, så jeg bare ett skritt videre, og det var en positiv test. Men så stoppet også den videre tankegangen opp, og jeg har på en måte ikke kommet lenger. Forhåpentligvis kommer dette ettersom ting begynner å falle på plass av utstyr og diverse. Foreløpig har dette begrenset seg til litt klær og sengetøy + litt småtterier. Vi har denne uka så smått startet oppussing av barnerom og forhåpentligvis skjønner vi vel hva vi har i vente ettersom det blir fyllt med senger og skap og alt annet som måtte trenges.
Finner heller ikke ut om jeg høre hjemme i IVF-mammaer, som svanger i moden alder, tvillingmamma eller rett og slett bare i termingruppen. Det blir som regel til at man titter innom til de som har termin omtrent samtidig, og lar det bli med det.
Mest sansynlig hører du vel til alle steder. Er selv ikke noe flink til å kikke innom svanger i moden alder, av den enkle grunn at jeg ikke føler meg "moden" (til tross for mine snart 37 år).
Og Gona, det er deg fra januarklubben inne på SG, ikke sant? Tenk at det ble tvillinger på deg også :rørt: (og det betyr at med 9 gravide, ventes det 14 barn - det er ikke dårlig).
antilope
08-06-2005, 17:33
Hei
Ja, eg og merker veldig godt at eg har en god del bekymringer, som eg ikke tror "vanlige gravide" har. det er liksom så ufattelig at en endelig har blitt gravid. Var hos legen for 2 uker siden, men har egentlig veldig lyst å gå en gang til nå denne uken før eg reiser 2 uker til syden, bare for å vite at alt er i orden...Men så synes eg det er litt flaut å høre om å få komme til legen igjen, bare for å sjekke...Føler meg litt som en overnervøs høne....:snill:
Jeg har fått forståelse av at leger/sykepleiere (iallefall fler av de jeg har pratet med) skjønner at vi IVF/ICSI-mammaer er litt mer nervøse i svangerskapet. Vi kan jo liksom ikke "bare gå hjem å lage en ny" om det skulle gå galt. Det er så mye som står på spill.
Jeg må vel også si at jeg føler at dette svangerskapet er litt "annerledes" enn mine venninner som har blitt naturlig gravide. Jeg har veldig mange bekymringer som jeg gjerne skulle vært foruten. Som det også har blitt sagt før her så sitter jeg med en følelse av at dette kan ikke være mulig. Er JEG gravid. Nei, det må være innbildt;)
Jeg er veeldig lykkelig, men merker at det er en veldig påkjenning å engste seg (mest sannsynlig unødig).
Jeg har hatt en MA før så skrekken sitter løst i meg, jeg skal på UL på tirsdag og jeg gruer meg noe helt forferdelig. Jeg kommer til å strigråte uansett.
Jeg har så mange tanker omkring denne dagen at alle rundt meg sikkert tror at jeg ikke er helt vel bevart, men jeg har en følelse av at dere som har vært gjennom det samme faktisk forstår.
Etter 5 års prøving har jeg klart å overbevise deg selv om at vi aldri kommer til å få barn. Og nå......skal vi det... helt utrolig.
Takk for at dere er her. Jeg vil veldig gjerne få lov til å bruke denne siden masse, selv om det sikkert er i starten av svangerskapet de fleste spørsmål og uroligheter er mest tilstede.
Lykke til alle sammen. Og gratulerer med underet i magen :klem:
prøveren
09-06-2005, 21:54
Så kjekt å sjå at det er liv her inne på forumet! Har for det meste holdt meg til terminklubben, men det er så utrulig godt å lese om andre i samme situasjon! Er enig med alle her inne at me kanskje er litt annerledes enn "vanlige" gravide, ivertfall er eg det.. Me fekk full klaff på første ICSI forsøk, og eg er no 15 veker på vei. Eg har vert rett og slett overnervøs i tre måneder, men no begynner det å slippe taket. Hadde nok ein litt røff start, då eg byrja å blø to dager etter positiv test, og det fortsatte i seks veker (!!!) Alt er heldigvis i orden, og har hatt fire fantastiske UL. Men det er framleis for godt til å vere sant!!!!! Merker at eg framleis kjem i "forsvarsposisjon" når ei veninne kjem med barnet sitt, eller når andre sitter og snakker og babyer, etc, etc. Må virkelig klype meg sjølv i armen for å innsjå at dette gjeld meg også! Rare greier....
Blir spennende å følge dere alle framover, heia alle IVF mammaer!!:heia:
Lillenin
10-06-2005, 01:12
Hjelpe, trøste bære meg. Dere har jo helt rett! Jeg slappa jo ikke av før vi hadde vært på ultralyd i uke 19, jeg. Våknet den morgenen og så meg i speilet og ble nervøs for at de ikke skulle finne noe på UL, at jeg bare var blitt feit!
Det var i februar.
Hele prøveperioden var litt marerittaktig, etterhvert som vi mislyktes med forsøkene ble jeg mer og mer sikker på at dette kom til å gå galt, skulle aldri få bli mor. Hormonene hjalp ikke akkurat på humøret de heller.
Og da vi endelig ble gravide, klarte jeg ikke å glede meg helt over det før rundt juletider..."dette er for godt til å være sant" var omkvedet da. Full krise da jeg blødde i uke 7 og gledestårer da det på UL dagen etter viste seg at hjertet banket i vei der inne i magen. Psykisk "ustabil" hele høsten altså. Er glad jeg har vært arbeidsledig, for det spørs om det hadde blitt for voldsomt med en jobb i tillegg.
Dere har helt rett, man er nervøs hele tiden og tror at alt går galt, jeg var alt for kjapp i det forrige innlegget på tråden.
Men vet dere hva?
Etter uke 20, når jeg har kjent liv hver dag og fått mer "kontroll" over situasjonen, så synes jeg alt har gått greitt. Først da begynte jeg å strikke og planlegge innkjøp av babyutstyr. Så etter uke 20 og fram til i dag hadde jeg tydeligvis fortrengt alle de dumme følelsene fra i høst. Nå er jeg kommet så langt at det ikke gjør noe om fødselen setter i gang, synes egentlig at ungen kan begynne å tenke på å komme ut. Og bekymringene jeg har nå (hvordan går fødselen, vil alt være i orden med ungen, hva med krybbedød, vil skoleveien være trygg nok etc) tror jeg at jeg deler med enhver førstegangsgravid.
Hoi, dette ble langt. :shock:
Tenk at det ble tvillinger på deg også :rørt: (og det betyr at med 9 gravide, ventes det 14 barn - det er ikke dårlig).
Ja, det er jo aldeles fantastisk, ikke sant :heia: :hyper:
..og joda, det er den samme gamle Gona.
Vavavavoom
10-06-2005, 17:15
Gøy å se at det er liv på denne siden!! Det er interessant å se hvordan andre i samme situasjon har det. Selv må jeg si at jeg har forbauset meg selv fryktelig ved å bare kose meg som gravid. Jeg var sikker på at hvis jeg skulle bli gravid så ville jeg bare gå rundt og bekymre meg. Heldigvis har ikke dette skjedd. Jeg bestemte meg tidlig for at ja, dette kunne gå galt og da hadde jeg ingen garanti for når jeg ville bli gravid igjen og nettopp derfor bestemte jeg meg for at jeg bare skulle kose meg og nyte opplevelsen. Det kan nok også være at selv om vi måtte "ty" til ICSI så var vi relativt ferske prøvere og vi var kjempeheldige som ble gravide på første forsøk. Svangerskapet har gått kjempebra så langt med et minimum av plager og blodprøvene jeg har tatt har vist høyt hcg for et enling-svangerskap så jeg satser liksom på at det går bra. Går det ikke bra blir det et helvete uansett....
Må si at jeg er kjempemisunnelig på Sparky som kjenner spark allerede!! Hvordan kan det være? Jeg har jo termin minst 4 dager før deg og har ikke følt antydning til spark, kan det være at nick'et ditt er Sparky :sterk: :haha:
Jeg kan bare skryte av en mage som brått har kommet ut og frem og er veldig fornøyd med det!! Svangerskapskalenderen min sier at jeg ikke kan forvente spark før den 20. så jeg får smøre meg med tålmodighet og fortsette å være misunnelig på Sparky :blunke:
Håper at det går bra med alle IVF/ICSI svangerskapene her inne!! Husk at det er "bare" befrukningen vi har fått hjelp til, resten klarer vi like bra selv :yiiha:
vBulletin® v3.7.3, Copyright ©2000-2012, Jelsoft Enterprises Ltd.