Dere som har mistet og er gravide på nytt..?

[Stine-mor]

Hvordan er oppfølgingen i det påfølgende svangerskapet?

Jeg mistet i uke 13 sist, mens fosteret døde i uke 12. Jeg har blitt lovet tett oppfølging denne gangen med tidlig ultralyd og alt som hører til.

Jeg hadde første kontroll hos fastlegen ganske tidlig, og er hos han omtrent annenhver uke. ( Er plaget med hyperemesis denne gangen også.. )

På første kontroll sendte han en masse papirer til sykehuset og sa at jeg ble knyttet opp til spesialist og jordmor kjapt.

Så satt jeg her da... Er ifølge legen i min tiende uke. Ikke har jeg hørt noe fra sykehuset og ikke har jeg fått ultralyd.
Nå er det snart sommerferie og da skjer det vel ingenting.

Jeg var på ultralyd i uke 9 sist og da var alt bra, og siden fosteret døde senere er det kanskje likegreit å vente. :vetikke:

Nervene er til å ta og føle på til tider, selvom jeg er forholdsvis rolig i lange perioder.

Gleder meg bare til jeg har passert 13 uker og håper jeg fortsatt er gravid da.

Phu, dette ble langt, men har dere fått ekstra oppfølging, og hvordan er psyken etter å ha opplevd å miste? ( Sent eller tidlig.)

[Nova]

Hei!
Jeg har mistet ikke mindre enn tre ganger.
Første gang jeg ble gravid etter å ha mistet var jeg så kald og rolig at jeg bestemte meg for å ikke bestille legetime før etter 10-12 uker, tilfelle jeg mistet igjen. Og det gjorde jeg. Tredje gang jeg var gravid var jeg allerede tilknyttet Fertilitetsklinikken, for i tillegg til å miste et par ganger slet jeg veldig med å bli gravid. Da jeg ble gravid (på pergo) fikk jeg tett oppfølging på Fertilitetsklinikken, men Ovitrelle spøryter og tidliger UL'er. Jeg rakk og sette noen sprøyter, men den første UL'en viste at spiren allerede hadde tatt kvelden - og noen dager senere begynte jeg å blø. Etter ett år ble jeg altså gravid igjen, denne gang med IVF (prøverør) ved samme klinikk. Jeg fikk samme oppfølging med Ovitrelle sprøyter (ekstra hcg-hormoner) samt ukentlig UL. Og denne gang har det så langt gått bra, og nå nærmer jeg meg 30 uker. (I mellomtiden har jeg også blitt utredet for habituell habort uten at de har funnet noe som helst).

Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare når det gjelder psyken min etter SA. Den første SA'en kom som en overraskelse, den andre tok jeg merkelig nok ganske greit, men jeg gikk rett ned i kjelleren etter den tredje. Da følte jeg nok at løpet var kjørt og at jeg aldri kom til å få dette til. Jeg har jo brukt svært lang tid mellom hver graviditet (ett til halvannet år), og har totalt en prøvetid på 5 år bak meg (og ingen barn). Etter den siste SA'en syntes jeg nok det hele så ganske svart ut. Oppfølgingen jeg fikk nå sist var jeg imidlertid veldig fornøyd med, det var godt å bryte ned den første tiden i litt mer overkommerlige biter. Jeg tenkte nok ikke så langt fram, bare til neste kontroll og neste UL. Dermed ble den nye graviditeten mulig å takle psykisk, selv om det fortsatt var veldig nervepirrende.

Jeg ønsker deg lykke til, og håper du snart får en time :). Det hjelper å se at alt ser fint ut!

:klemme:

[Grace]

Jeg har ikke fått noen spesiell behandling foruten at jeg fikk en henvisning til tidlig UL.
Har heller ikke følt behov for det. Har heldigvis bare opplevd én SA.

Håper at du får den oppfølgningen du ønsker, og gratulerer med graviditeten. :snill:

[Alexa74]

Jeg har også mistet i SA 3 ganger tidligere. Jeg mistet alle i uke 5-7, så det var på et veldig tidlig tidspunkt. Etter de to første fikk jeg ingen oppfølging i det hele tatt, men etter den 3. ble jeg utredet for habituell abort. Jeg mistet alle 3 i perioden januar 04-februar 05. Rakk aldri å få svar på prøvene fra abortene før jeg ble gravid igjen rett etter siste SA. Fikk derimot god oppfølging i dette svangerskapet med UL i uke 7, 9 og 12. Etter 12 passerte uker får jeg ingen spesiell oppfølging, men fått beskjed om å ta kontakt igjen hvis noe skjer eller jeg er nervøs. Nå har jeg passert 16 uker og har ikke hatt noen blødninger i dette svangerskapet, så nå er vi veldig optimistiske, og ikke så nervøse lenger.

Det har helt klart vært tøft psykisk, jeg synes den første og andre var verst. Var sykmeldt i en lengre periode andre SA. Har heldigvis en mann som stiller opp 100% for meg, så vi kom oss igjennom det! Var på en måte innstilt på at det kom til å gå galt ved siste SA, men var jo selvfølgelig trist likevel.. Så frem til utredningen da..

Håper du får time til ny UL selv om det er sommer! Lykke til fremover, og håper spiren holder seg frisk og rask frem til terminen din! :klem:

[kosepia]

Jeg mistet to ganger i fjor. Først en gutt som jeg fødte i uke 24 og så en MA som endte i utskrapning i uke 15. Ved den siste graviditeten fikk jeg oppfølging ved sykehuset 1 gang per mnd med ul. Det skulle være betryggende, men min erfaring er egentlig at det ikke gjør så mye fra eller til. Uansett hvor ofte du er og sjekker at alt står bra til med spiren er det ingen ting de kan gjøre om det skulle gå galt. Det er jo ikke før etter uke 23 de foretar seg noe livreddende når det gjelder foster. Det er greit nok at du senker skuldrene og gleder deg over å se liv, men det er ingen trygghet for at det skal fortsette.

Nå får jeg kontroll på sykehuset med ul hver 2. uke og det er liksom kun for den psykiske biten; vil ha en tidlig bekreftelse om det skulle gå galt igjen.
Hvis jeg derimot skulle komme meg over uke 24 nå, så vil jeg sette stor pris på den tette oppfølgingen. For da er det en større mulighet for å sette inn tiltak dersom noe ikke var som det skulle (mine problemer skyldes svikt i morkaken).

[FlyAway]

Jeg hadde en MA i fjor i uke 13/14. Da jeg ble gravid denne gangen, tok jeg kontakt med gynekologen min, pga blødninger. Har hatt alle kontroller der, etter både hans og mitt ønske. Får da innvendig UL hver gang, i tillegg til utvendige etterhvert som det kunne tas. Dette fungerer veldig bra for meg, og ettersom jeg har hatt blødninger fra og til i ti uker nå, er det betryggende å få komme på en sjekk ved bare å ta en kjapp telefon.

Vet at man dessverre ikke har "krav" på tidlig UL selv om man har hatt en SA/MA, ofte må man dessverre ha vært gjennom det flere ganger tidligere.

Når det gjelder psyken - denne gangen hadde jeg ikke den vonde følelsen jeg hadde da jeg mistet sist. Men likevel var jeg ganske så nervøs, og det hjalp såklart på med tidlig UL, selv om jeg visste at det ikke hadde noe å si for om det skulle gå bra eller ikke..

[Mokkitrollet]

jeg har hatt en sa. men siden jeg bærer et barn laget ved ass. befr. får jeg tidlig ul uansett..
men jeg skulle henvises tol poliklinikk pga stoffskiftesykdom, og regnet med de ville ha meg inn til kontroll der tidlig, i og med hypothyreose kan gi veldig små barn om ikke medisindosen blir riktig regulert (man må som oftest regulere dosen flere ganger gjennom et sv.skap). men jeg hørte ikke noe fra poliklinikken før jeg var 20 uker på vei... syns det var sent jeg..
ville bedt legen din om å pushe på sykehuset. og si at du måtte få komme inn til en ny ul i f.eks uke 12-13..
lykke til stine-mor.. krysser alt for at denne lille spiren blir boende hele svangerskapet ut..

[Tihi]

Min MA ble oppdaget i uke 16 sist svangerskap (okt.04). Da hadde fosteret vært dødt i 2 mnd uten at kroppen reagerte på det. Jeg ble gravid igjen i begynnelsen av mars og hadde tidlig en blødning, ca 2mnd. Legen sendte meg til UL i uke 8 og sykemeldte meg med beskjed om å ta det helt med ro.
Blødningene ble borte, men legen ville fortsatt at jeg skulle være sykemeldt for å være på den sikre siden. Når jeg var i uke 13 prøvde legen å finne hjertelyden, men uten hell, og jeg spurte om jeg kunne få time på UL igjen. Det fikk jeg ikke, men bestilte en privat da og alt var bra (når man har gått med et dødt foster i 2 mnd så ville jeg ha dobbel sjekk!!)
Er nå 17 uker og er halvt sykemeldt.
Alt i alt synes jeg at jeg får bra oppfølging og føler at jeg blir passet litt ekstra på. Det er ikke vanlig å få ekstra oppfølging (oftere legetimer, oftere UL-timer) før man har mistet 3 ganger sa legen til meg i alle fall.

Psykisk går det ganske bra med meg. Er dødsnervøs for at alt er bra selvfølgelig, men har troa på at det ender godt denne gangen.

Håper alt er bra med deg også Stine-mor og at spiren klorer seg fast der inne til januar! Masse lykke til. Håper du får den oppfølgingen du trenger :klem: Ta kontakt med legen og sykehuset hvis du mener det går for lang tid.

[Philander]

Forferdelig å miste:trist:

Jeg mistet første gang i uke 8, selv om jeg ikke var langt på vei var dette helt forferdelig!
Hadde prøvd så lenge og endelig lykkes vi, men gleden varte kort...
Jeg lå inne en uke og bare gråt og gråt, var veldig sårt å se eller høre at andre var gravide.
Det tok oss enda ett år før vi fikk det til, da fikk jeg oppfølging så ofte jeg
ville hos fastlegen (les:hver uke!) var på først ul i uke 9, alt fint!
Roet meg med det, men da jeg uten varsel en dag i uke 13
kjente noe som rant gikk jeg på do og da fosset det! Jeg som hadde roet
meg siden jeg var over de magiske 12,
fikk helt panikk, reiste rett til Volvat og ble videresendt til Ullevål,
hvor vi først måtte sitte å vente oppimot en time:nervøs:
Var da forberedt på at dette hadde nok en gang gått galt,
plutselig ser vi på skjermen en liten tass som rører på seg og ett hjerte som banker!! FY søren så lykkelig jeg var da!
Ble fulgt opp de neste to ukene, dretter etter 14 dager og så 14 dager til.
Etter dette kunne jeg få min fastlege til å ringe Ullevål hvis jeg følte for mer.
De var veldig opptatt av at jeg skulle føle meg trygg, noe jeg gjorde med så god oppfølging.
Blødningen min skyldes at det var ett foster annlegg til,
som gikk til grunne(er visst ikke så uvanlig)
+ at jeg hadde ett hematom (blodansamling) rett utenfor fostersekken.
Tror ikke det gikk én dag uten at jeg måtte gå på do for å sjekke at jeg ikke blødde, var lettere sagt rimelig nervøs fram til slutten av svangerskapet...


Mitt andre svangerskap startet nesten med blødninger,
men avtok veldig raskt, var nok litt roligere denne gangen siden det gikk bra sist.
Men måtte innom legevakten og så Ullevål for UL den gangen også (på selveste julaften!) gudskjelov sluttet blødningene bare etter 1 uke,
men jeg sjekket trusa titt og ofte så helt rolig var jeg ikke.


Synes du skal kontakte fastlegen og sende deg videre til UL jeg,
da får du ro i kroppen (litt ihvertfall..)og kan kose deg i ferien:klemme:

Ønsker det en god sommer og ett fantastisk flott svangerskap,
får håpe du slipper å være for mye kvalm.....,
men det skal jo være ett godt tegn da:blunk:

Klem fra
PHILANDER