Smertene ved fødsel

[lurer]

Hei jenter

Har aldri født før, men VET at det er vondt (det sier jo alle).

Men... hva slags smerter er det snakk om?
Hvordan føles smertene?

Føler at jeg ikke aner hva jeg går til, og kan derfor ikke forberede meg noe særlig til hva jeg har i vente. Vet at alle fødsler kan oppleves forskjellig, men alikevel...

Er åpningsfasen uutholdelig?
Hvor sitter smertene? Har hørt at noen har smerter i ryggen, andre i magen og noen i lårene.

Hva med når babyen kommer ut? Er det jævlig vondt i "musa" (pardon my french), eller hvor ligger smerten?

Føler man at man har mistet all kontroll over kroppen?

Fortell alt, og ikke pynt på det. Vil gjerne vite så mye som mulig om hvordan smerten egentlig føles. Hva slags type smerte?

Blir man varm og begynner å svette?

Vil helst vite hvordan det er uten bedøvelse.


Takknemlig for masse svar

[Nina70]

Jeg hadde en fødsel på 48 timer, fikk epidural, men den virket av en eller annen grunn ikke på meg.

Smertene du får er som intense, veldig intense og sterke menssmerter. (Du er ikke i tvil om at fødselen er i gang) I tillegg hadde jeg en fryktelig "svie" nederst i korsryggen. Disse smertene kommer og går. Jo større åpning du får i fødselskanalen, jo raskere kommer smertene. Jeg var heldig, og fikk lov til å bruke badekar under fødselen, varmt vann dempet smertene en del.

Når fødselen er kommet så langt at du skal begynne å presse, er du ankageligvis glad for det, det var iallefall jeg. (Ikke særlig behagelig å holde igjen om du må kjempemye på do heller, om du skjønner, LOL. Liksom den eneste måten jeg kan forklare det på)


Jeg revnet en del nedentil, men det kjente jeg ikke i det hele tatt, for jeg var så mørbanket og øm.

Slik føltes det ut for meg som førstegangsfødende, men ingen fødsler er like.

[Tidl. bruker]

Jegg kjente først noen murringer i ryggen på siden, og trodde det var kynnere. Men da det etter noen timer begynte å bli veldig kort tid mellom de forstod jeg at det var rier. Men det gjorde ikke spesielt vondt.
Husker bare at jeg måtte stoppe opp under en ri, på vei ut i sykebilen, fordi jeg ikke klarte gå.

Spurte legen flere ganger på vei til sykehuset om hun var sikker på at det ikke var falsk alarm, for det gjorde ikke spesiellt vondt.
Da jeg kom frem hadde jeg 5 cm åpning.

Det gjorde etterhvert mer vondt, mest fordi riene kom tettere og ble lengre. Da de tok vannet etter noen timer kjente jeg ingenting, og hver gang de var "inne" for å sjekke åpning kjente jeg heller ingenting. Var sikkert veldig øm der nede.

Da de sa jeg kunne begynne å presse litt, ble jeg veldig glad, for jeg var veldig sliten da, for lystgassen klarte jeg ikke bruke. Men jeg følte ikke for å presse, men gjorde det likevel - det dummeste jeg har gjort. Da legen kom etter 2 timer, lå gutten fortsatt ikke nede i bekkenet, og han måtte legge seg på magen min for å få ham ned, og det gjorde vondt. Så da hadde jeg enda 50 min. med pressing foran meg, hvordan smertene var husker jeg ikke, husker bare at jeg ville hjem og komme igjen en annen dag.:p

Det som for meg gjorde mest vondt, sviende, revnende vondt var da hodet kom ut, og de skulle ha ut skulderen. Da skrek jeg. Det var VONDT, men det varte 10-15 sekunder, så det gikk fint an å overleve uten bedøvelse.

Klemz