Hvem kommer til å savne å gå gravid??

[Mormona]

Jeg kan nemlig ikke i min villeste fantasi forestille meg at jeg vil komme til å savne noe av dette her.

Jeg kan selvfølgelig begynne å ramse opp ting etter ting som plager meg per dags dato eller har plaget meg tidligere i svangerskapet, men det gidder jeg ikke....;)

Kommer dere til å savne noe av dette...magen, halsbrannen, sparkingen, romsteringen rundt i magen, forventningene, redslene, tankene rundt fødsel og svangerskap......you name it.

Her jeg sitter i dag kan jeg si at de tingene jeg kommer til å savne er ting som allerede har vært....det var gleden når vi skjønte at jeg var gravid, det å se lillesnuppen på ultralyd første gangen og første gangen vi var sikre på at de små bevegelsene i magen faktisk skyldtes en liten baby som rørte på seg :happycry:

Så hva kommer dere til å savne om noe i det hele tatt??

klem fra Mormona T-10

[Robyn]

Hmmmm, vanskelig spørsmål.

Kommer ikke til å savne de første månedene når jeg kastet opp døgnet rundt... kommer heller ikke til å savne de siste månedene når jeg begynte å kaste opp igjen...:uff:

Men jeg har en liten anelse om at alt dette kommer til å være glemt i løpet av kort tid... etter en stund husker man vel bare det positive. :gal2:

I det store og det hele har dette svangerskapet vært så annerledes enn mitt første, med MYE mer plager og vondter.
Når jeg gikk med Robin hadde jeg ikke vondt en eneste gang før jeg gikk i fødsel. Denne gangen har jeg hatt så vondt at tårene har spruta rett som det er. Senest i sta ble jeg faktisk redd for at fødselen var i gang... så vondt var det! :eek:

Begynner å glede meg til å få det overstått nå, men jeg har enda nesten 4 uker igjen så jeg må nok smøre meg med tålmodighet. :leiseg:

Det jeg kommer til å savne er jo dere her inne da... ;) Det har vært en veldig positiv del av svangerskapet. :D

Klem fra Robyn, T-26

[Wanja]

Mormona:)

Å føle at nurket vårt ligger i magen å koser seg kommer jeg til å savne...ja sparkingen og rommesteringen!:D
Men halsbrann,bekkenløsning med vondt over alt,den x-tra tyngden,varmen som fører til INTENSE svettekuler..og ja,en MASSE MASSE mere!!! Kommer jeg ikke til å savne!!!!!!!!!!
Så jeg skjønner egentlig ikke de av vennene mina som nettop har fått...de stryker meg på magen å sier at de savner sååå den magen..:bonk: :bonk: :bonk:
Men jeg savner da heller å få være "normal"..har allerede gått opp 20 kilo og har enda 5 uker igjen til terminen...(:blush: ) Så man kan jo lure på hvordan dette skal gå?? :eek: :eek:
Her og nå gleeder jeg meg bare til vi får lillegutt i armene...å få bli kjent med h*n...lære han å kjenne og å få være en god mamma..!!!:leiseg: :leiseg:

Kos dere med alle plagene...ja helt til de plutselig er over!!:klapp:

Klem fra Wanja35+4:findag:

[Zara]

Tja....
Sniker meg litt inn her;)
Jeg vil savne å være gravid, tross kvalme og bekkenlåsning.....
Dette fordi jeg "overlever" alt bare den lille vokser og har det bra, å vite at jeg kan bære frem et menneske, den spesielle følelsen man får når man er gravid:hjerter:
Akkurat den følelsen overskygger alle plager, og får meg til å smile likevel, og det er den følelsen man i ettertid husker og kanskje "til og med" savner???
mvh. Zara og :baby: uke 15.
(P.S Dere tenker kanskje, "bare vent til du har kommet lenger..., men jeg har vært gravid flere ganger, og har en sønn, og ingen av mine svangerskap har vært "lette")

[Camille]

Jeg tror faktisk jeg kommer til å savne det her med å gå gravid... Ikke med en gang, men senere, om noen måneder og år, tror jeg.

Nå har vi de søte små babyene inni magen. Vi kjenner liv hver dag, vi vet hvor vi har dem og vet at de har det bra. Tenk etter hvert når de blir eldre, mer selvstendige og ute av syne såpass lenge at vi bekymrer oss for dem. (Tenk for eksempel når de kommer inn i tenårene... Stadig bekymring og en vil ikke slippe taket helt, men må...

Varme fullmåne-uten virkning klemmer fra Camille T-19

[Polyanna]

Irriterende for dere som sliter, men jeg kan med hånden på hjertet si at
dette er den lykkeligste tiden jeg har hatt i mitt liv!! :):)

Jeg har jo plager av ymse sort, og noen dager er jeg lei, men stort sett så elsker jeg
- følelsen av "fulfillment" - av at kroppen min gjør noe den er skapt for - en enorm stolthet av hva jeg og min kropp kan få til!! :klapp:
- Den utrolig positive responsen man får overalt! Smil og hyggelige kommentarer nesten daglig, fra fremmede i Frognerbadet, butikkbetjening eller kolleger :)
- Den nydelige magen min, som strutter rett ut og er brun og stram og fin. Har aldri følt meg så flott som jeg gjør nå!:D Og den er ikke SÅ innmari mye i veien, heller
- Å stryke babyen over rumpa og kjenne at han responderer på mine bevegelser *sukk*
- At det er sommer og sol og jeg har fri og kan gå og svømme når jeg vil, daffe når jeg vil, lese alt jeg vil og generelt koooooze meg!!

Det er klart, jeg ville nok ikke valgt å ha det sånn for evig og alltid, men om det varer en 3-4 uker til, så er det helt greit.:)

Glade og gale, :gal2:
Polyanna, T-19

[Hanneh]

Hei på deg Mormona!

Skulle ønske jeg kunne joina Polyanna og si at akkurat sånn føler jeg det og... Men den gang ei:p Har gått opp 19 kilo, og gleder meg til å "få igjen" kroppen min. Selv om det selvfølgelig er et mirakel at kroppen min kan bære fram et liv, og det at dette livet ble til en stor gave, så ble det ikke så herlig som jeg hadde trodd og håpet...:leiseg: Enda jeg har ikke hatt de samme plagene som dere andre, ingen faktisk, bortsett fra svett da!:klapp:

MEN gleder meg til å bli mamma:klapp: Selv om det sikkert blir litt skummelt også:eek: Sitter nå og hører på barneCD`r *sukk* :baby:

Klem Hanneh T-30

[Månestråle]

He-he...akkurat nå føler jeg meg så klar for å føde at jeg ikke i min villeste fantasi kan komme på hva jeg skulle savne med å ikke være gravid. Men jeg kjenner meg selv så godt at jeg vet det faktisk kan skje, om ikke med engang så om noen måneder iallefall. Tar meg jo ofte i å sitte å stryke over magen, kjenne på bebisen med et fjernt drømmende blikk. Jo, det har vært koselig å være gravid, men nå håper jeg snart den lille melder sin ankomst. Men vi burde sikkert passe på å nyte hver dag nå. Nå kan vi hvile, daffe oss og bare lade opp batterier. :)

Klem Månestråle T-20.

[Paula]

Etter over to års prøving og 2 MA trodde jeg at jeg skulle nyte hver dag i graviditeten min......men slik ble det ikke. Jeg sa også at jeg skulle i hvertfall ikke syte og klage:blush: ..kremt..
3.trimester har vært tungt hittil, med bekkenløsning, vann i ben og hender, trøtthet m.m. Sier til Paulamannen ofte at jeg "orker ikke mer!!":leiseg: I tillegg føler jeg meg så stor og feit, selv om jeg bare har gått opp 12 kg (hadde noen ekstra kg fra før):sint:
Også er det så vaaaaaaaarmt, da! svette-svette:bonk:

Det jeg kommer til å savne er sparkene, responsen fra andre, den ekstra gode omsorgen fra mannen (massasje f.eks).
Nå gleder jeg meg bare sinnsykt til å hilse på Småtten:baby:
Selv om fødselen henger over meg som en mare....:birth:


LYKKE TIL DERE!
:findag:

[Tuneland]

Ja du kan så si Mormona. Akkurat nå frister ikke nok et svangerskap nei - også jeg som alltid har ønsket meg 4 barn...

Men vi er nå rare da, om et par år er alle plager og smerter glemt, og vi går rundt og savner denne tiden...

Jeg tror nok at det jeg kommer til å savne, er som du sier gleden over å ha blitt gravid, forventningen og gleden ved ultralyd, og kanskje aller mest bevegelsene - det å kjenne at inni meg bor det et lite under som vokser og modnes så han snart kan møte oss som sitter så forventningsfulle og spente.

Ja, det er et slit å gå gravid - men sannelig er vi priviligerte og!:klapp:

:findag:

Klem, Tuneland 35+2

[amor]

Fint at du spurte! ;)

Jeg har med mine noe filosofiske innlegg iløpet av sv. skapet forsøkt å fokusere på alt som er herlig med det å gå gravid. MEN at det er uten plager og vondter er helt sikkert at det ikke er....

Jeg for min del er garantert ferdig med svangerskap og fødsel etter at mine to kommer ut til onsdag. Det er det ikke noe tvil om.

Fire svangerskap har kroppen nå vært igjennom. I tillegg har jeg hatt to SA og altså denne siste gangen har det vært to :baby: :baby: i magen på en gang. Jeg føler meg veldig ferdig nå. Helt klart.

MEN jeg har lyst til å si at man glemmer...Ja. Man gjør faktisk det. Jeg har vært veldig stor i magen med alle mine og omtrendt ikke holdt ut på slutten da jeg ventet mine andre, men jeg glemte. Jeg husker jeg gråt og bar meg da jeg gikk med nr. 1 og 3 fordi jeg var utrolig kvalm i store deler av sv. skapet. Dette skulle jeg aldri igjennom en gang til nei!!! Ikke tale om! Men jeg glemte....:p

Synes det er har vært fantastiske opplevelser totalt sett. Jeg stemmer i det Polyanna sier overfor her, selvom mine sv. skap nok ikke har vært såpass "lette" som hennes, så er det så utrolig flott å være gravid. Men plager ja - men du og du for en gave man får. Det å kjenne den lille der inne. Hele prosessen fra to blå og videre. Ja...det er utrolig:leiseg:

MEN et sted går grensen. Vi får vårt planlagte barn nr. 4 ut sammen med et "bonusbarn" nr. 5 og på operasjonsbordet til onsdag gjør jeg det endelig slutt for mulighetene for flere barn. Nå må vi vise til venner og familie at vi endelig forstår hvordan vi lager barn...*ler*

[sol]

Jeg kommer nok ikke til å savne selve graviditeten og de plagene jeg har hatt denne gang. Det jeg derimot kommer til å savne, og som jeg savnet etter sist svangerskap, er følelsen av å lage et lite liv. Kjenne det bevege seg i magen min og vite at det er et lite barn som vokser der inne. DET syns jeg er stort - og da kommer bekkenløsning og ander svangerskapsplager til å bli glemt fort!

klem fra sol

[Murmeldyret]

Hei.

I og med at det er 3 gang jeg er skal ha barn tviler jeg på at jeg orker dette en gang til!!!! Er skikkelig drit lei!! MEN selvfølgelig kommer jeg til å savne sparkene i magen, det er liksom som om man komuniserer på et annet plan............det veier opp for mye av det negative som kvalme, bekkenløsning og halsbrann.


Klem murmel

[Saga]

jeg kommer til å savne sparkene!!
og å bli vekket av at baby snur og vrir på seg midt på natten!

det er jo bare helt herlig;)

men kvalmen og bekkenproblemer og vagging og søvnproblemer og tissing om natta og nattspising og trøtt døgnet rundt og varm.. og alt det andre gleder ejg meg bare til å slippe unna..!;)

[Vimsen]

Det ENESTE jeg kommer til å savne er turninga i magen

DET er koselig :)

Klem
Vimsen T-11

[Miro]

Hei:)
Jeg har lest dette innlegget om og om igjen, og har tenkt og tenkt. Hva kommer jeg til å savne hvis jeg kommer til å savne å gå gravid? Jeg kommer nok til å savne de første månedene, selvom de var redselsfulle av til mht. frykt for ditt og datt. Jeg var jo aldri kvalm, jeg følte meg til tider overfrisk. Så kom vi over milepælen 12 uker, og frykt for SA gikk over i frykt for MA. Den varte kanskje i 2 uker, så begynte ting å roe seg. Jeg tror det er spenningen rundt hver milepæl, og ventingen på at magen skal komme som jeg vil savne. Og det jeg vil savne er også sparkene, det er jo koselig selvom det til tider gjorde vondt pga. kynnere. Men det kan jo ikke lille bajasen i magen noe for, han vet jo ikke at mamma får vondt.

Ca. 2 måneder fra måned 6 kommer jeg IKKE til å savne, da kom de verste plagene, halsbrann, hemoroider, vann i kroppen, hovne ben og fingre, vanskelig for å sove, tung og fæl og alle kiloene.

Den siste måneden har jeg aldri kjent meg så bra egentlig:)

Konklusjon: Jeg kommer nok til å savne det litt, etter at baby er født og man har fått dette på avstand, kanskje jeg vil savne magen når jeg ser en gravid dame:)

:klem: fra Miro:) T-9