Lillian
22-08-2002, 20:23
Første gang jeg gikk gravid savnet jeg å være en person. Alle så bare magen og snakket bare om svangerskap og babyer hver gang de så meg. Det var litt slitsomt. Andre gangen var bedre. Jeg var både gravid og en person! Folk klarte å finne andre samtaleemner utenom svangerskapet, samtidig som magen ble viet akkurat passelig oppmerksomhet.
Denne gangen er det knapt nok noen jeg kjenner som merker at jeg vagger rundt med diger mage. Det er jo så kort tid siden sist, og folk er vel vant til at jeg er gravid "hele tiden". Men det er nå jeg savner forståelse, oppmerksomhet og avlastning!! Nå som jeg har ansvaret for to barn ved siden av å være gravid. Jeg trenger da minst like mye hvile og avlastning nå som de to første gangene?!
Det skulle vært motsatt! Første gangen klarer man faktisk å styre aktivitetsnivået litt selv. Man kan ta pauser og middagshviler og være så gravid man vil. Med større barn går jo ikke det. Barna utenfor magen kommer i første rekke, så skal andre rundt meg få oppmerksomhet, og svangerskapet får knapt nok prioritet i det hele tatt. Det eneste stedet jeg kan være gravid er her inne på SnartMamma. I mitt daglige liv er ikke svangerskapet et tema. Når barna har lagt seg om kvelden er jeg så skutt at da er det null overskudd igjen til meg selv.
Jeg er bittelitt bekymret for nurket også. Forrige svangerskap sa legen at babyen var stor og fin og han kunne se at jeg hadde vært flink til å ta vare på meg selv og ikke slite meg ut. Det hadde han neppe sagt nå. Jeg har ikke gått opp i vekt på 4 uker, er konstant trøtt og sliten og har kynnere i ett sett.
Må vel også legge til at jeg er elendig til å be om hjelp. Har jo folk rundt meg som sikkert kunne bidratt med litt avlastning i ny og ne, men jeg føler at det er et nederlag å innrømme at jeg ikke strekker til. For jeg vil jo strekke til! Mannen min er flink altså. Han tar seg av barna etter jobb. I det siste har det vært han som har lagt begge to hver kveld. Uten han hadde det neppe gått. Men på den andre siden hadde jeg vel neppe vært gravid uten han heller.. ;)
Dere andre som er gravide og har større barn.. hvordan får dere tid til å være gravide og "ruge"? Klarer dere å slappe av innimellom?? Fint hvis noen svarer.. er ikke så veldig glad i å utlevere meg selv sånn, men nå måtte jeg bare få det ut. Holder jo på å gå på veggen her. Jeg får nynne videre på refrenget i ukas sang... "Jeg er sliiiiiten jeg!" :uff:
Denne gangen er det knapt nok noen jeg kjenner som merker at jeg vagger rundt med diger mage. Det er jo så kort tid siden sist, og folk er vel vant til at jeg er gravid "hele tiden". Men det er nå jeg savner forståelse, oppmerksomhet og avlastning!! Nå som jeg har ansvaret for to barn ved siden av å være gravid. Jeg trenger da minst like mye hvile og avlastning nå som de to første gangene?!
Det skulle vært motsatt! Første gangen klarer man faktisk å styre aktivitetsnivået litt selv. Man kan ta pauser og middagshviler og være så gravid man vil. Med større barn går jo ikke det. Barna utenfor magen kommer i første rekke, så skal andre rundt meg få oppmerksomhet, og svangerskapet får knapt nok prioritet i det hele tatt. Det eneste stedet jeg kan være gravid er her inne på SnartMamma. I mitt daglige liv er ikke svangerskapet et tema. Når barna har lagt seg om kvelden er jeg så skutt at da er det null overskudd igjen til meg selv.
Jeg er bittelitt bekymret for nurket også. Forrige svangerskap sa legen at babyen var stor og fin og han kunne se at jeg hadde vært flink til å ta vare på meg selv og ikke slite meg ut. Det hadde han neppe sagt nå. Jeg har ikke gått opp i vekt på 4 uker, er konstant trøtt og sliten og har kynnere i ett sett.
Må vel også legge til at jeg er elendig til å be om hjelp. Har jo folk rundt meg som sikkert kunne bidratt med litt avlastning i ny og ne, men jeg føler at det er et nederlag å innrømme at jeg ikke strekker til. For jeg vil jo strekke til! Mannen min er flink altså. Han tar seg av barna etter jobb. I det siste har det vært han som har lagt begge to hver kveld. Uten han hadde det neppe gått. Men på den andre siden hadde jeg vel neppe vært gravid uten han heller.. ;)
Dere andre som er gravide og har større barn.. hvordan får dere tid til å være gravide og "ruge"? Klarer dere å slappe av innimellom?? Fint hvis noen svarer.. er ikke så veldig glad i å utlevere meg selv sånn, men nå måtte jeg bare få det ut. Holder jo på å gå på veggen her. Jeg får nynne videre på refrenget i ukas sang... "Jeg er sliiiiiten jeg!" :uff: