Voldtekt??

[@ilin]

Vet dette er et vondt tema (og gidder ikke og være anonym).

Har dere blitt voldtatt før??..Gir alle som har blitt det en stoooor :stakar: ..

Forteller litt ..

Jeg var ungdom (15 år) jeg gikk hjem fra en fest,og var dritings.Det stoppa en bil (en som var en venn) og spurte vil du sitte på hjem??Sa selfølgelig ja,og han kjørte bort et sted som ingen kunne oss stoppa bilen tok setet ned,så begynte han og kysse meg nedover og nedover :leiseg:.Etter han hadde hatt sex med meg slo jeg han i fjeset og løp.Han kjørte etter og jeg gjømte meg i en busk og så neden til om jeg blødde(Det gjorde jeg)..
Jeg anmeldte saken,men den ble henlagt :leiseg: ...

Vet dette er et vondt tema,men har dere blitt voldtatt eller følt noe som har med saken og gjøre??..

:stakar: ..

[Maz]

:stakar: :stakar: :stakar:

Har heldigvis ikke opplevd noe slikt men synes det er flott at du er så tøff at du snakker om det. Desverre er det jo slik at mange jenter som har opplevd noe slikt føler seg skyldige og bærer det alene. Du er både flott og tøff:klapp: :klapp:

[Børdy]

Har ikke blitt voldtatt, men det var temmelig nære på en gang. Og det var en helt totalt avskyelig følelse jeg satt igjen med uansett. Får fortsatt litt vondt i magen av å tenke på det, og jeg kan bare ane hva voldtektsofre føler... :(

:stakar: :stakar: :stakar:

Fint at du kan snakke om det, @ilin, det er modig av deg! :klapp:

[Vinga]

2 x voldtektsforsøk... :uff:

Heldigvis kom jeg meg unna.


:klem: til deg som ikke var like heldig!!!!!

[mulle20]

ble voldtatt(?) en gang..på en fest. første gang jeg hadde sex.. jeg klarte ikke dytte han vekk for han var så tung, og jeg tenkte jeg liksom hadde lagt opp til det selv, så jeg bare lå der.. klarte ikke gjøre noe.. han bare gjorde sitt og gikk.. jeg var 17..


:leiseg:

[cormatic]

............

[tigern]

:stakar: til dere alle!!

Selv har jeg heldigvis sluppet dette... Men, føler med dere alle som har blitt utsatt for noe vondt!!

tigern

[Happy]

Ja. Vondt å tenke på og snakke om... Jeg var 13, hadde akkurat begynt på ungdomsskolen og vi flyttet til en annen del av 'byen'. Nabojenta kjente mange rundt der og jeg fikk være med i gjengen. Desverre var det en av guttene på 16 år som likte meg litt for godt. Han misbrukte meg seksuelt i ca et halvt år. Bare et under at jeg ikke blei gravid... Trodde jeg var det en gang utpå høsten, mensen var over en uke forsinka, og sammen med endel andre faktorer gjorde dette at jeg forsøkte å ta livet mitt. Havna på sykehus, men fortalte ingen hvorfor jeg hadde gjort som jeg gjorde... skylte på familiesituasjonen og at jeg lurte på hvordan det var å være død. Fikk ukentlige samtaler med ei i barneværnet etterpå og fortalte henne om "kjæresten" (ikke det seksuelle). Hun hjalp meg å komme ut av forholdet. Det gikk enda3 år før jeg fortalte det til noen.

Sexlivet mitt har vært helt ødelagt etter dette. Jeg eide ikke eiendomsfølelse over kroppen min i det hele tatt. Nå er jeg i et stabilt forhold og har fått masse hjelp av mannen min til å takle alt som har vært. Følelsen av at jeg er hans, gjør at ingen andre menn nå komemr nær meg.. mangler fremdeles følelsen av å eie min egen kropp, men det kommer seg. Slik det er i dag fungerer jeg jo normalt! Jeg kunne jo ikke være trofast tidligere, for det var jo ikke så nøye med hvem som brukte kroppen min...

Det er mye i livet jeg gjerne skulle vært foruten, men det som ikke knekker en, det vokser en jo på!

[Stompi]

:klem: til alle dere der ute som opplevde dette jævlige.......

vil gjerne si jeg er i samme sko som dere, og har ikke hatt det lett i ettertid......

Jeg var 15år gammel og var på tur alene i England.....ble kjent med en gutt der nede var sammen med han en del, men dagen han ikke kunne godta jeg sa nei kom uheldivis......

Ettersom jeg var jomfru og slet mye med dette i ettertid, er det godt å vite det er andre der ute som har det bra etter et slikt overfall......:D

Alt er bedre nå etter jeg traff samboeren min......:D Stor klem og takk til han da......:D

Lykke til alle sammen:)

Føltes egentli litt godt å fått sagt dette......

[solstrålen]

Jeg velger å være helt ærlig her inne..Jeg har ike blit voldtatt, men misbrukt seksuellt av en pedofil mann. Jeg var 12, og han var 33. Rettsaken blir etter forrige anke (fra han side) i slutten av februar. Jeg er nå 9 uker på veg. Jeg prøver å legge det bort frem til saken nermer seg...

[Sessa]

Jeg ble forsøkt voldtatt en gang da jeg var 14, av en gutt jeg faktisk likte på 17 år. Heldigvis fikk jeg superkrefter og kom meg unna. Slet en god del med dette i ettertid, selv om det ikke ble noe "samleie" av det... Saken ble aldri anmeldt siden jeg var så naiv å tro at vi virkelig skulle se film hjemme hos han :uff:

All heder til jenter som tør å snakke ut om dette, for det er et bittert og tøft tema!

Sessa

[stein.antonsen@c2i.n]

:grrr: :grrr: :grrr:
Hei Mann her.
Av og til skammer jeg meg inderlig over å være mann. Skulle så gjerne ha vært med å gjøre det disse drittsekkene har gjorde med dere ugjordt. Men lite jeg kan gjøre enn å si til dere at det finnes noen av oss som er ok.:bonk: :bonk:
Men husk nå på at om en perle blir dynget ned av møkk er hun fortsatt en perle, og møkk blir fremdeles møkk
:klapp: :klapp: For dere

[Olivia]

:leiseg: :leiseg: :leiseg:
Jeg blir så lei meg av å lese dette. Det vekker så mange vonde minner.

[*@ilin*]

:stakar: Olivia...*Dakar*...:stakar:

[Litagoo]

Ble voldtatt av min egen far fra jeg var 8 til jeg var 15, er i dag snart 31, har fortsatt noe problemer med psyken, men har blitt mye bedre, tro det eller ei.


Litagoo 31+1

[@ilin]

Litagoo vennen min:stakar:

[Unregistered]

Hei på dei..

Kan si at jeg vet hvordan du følte deg. Jeg var såvidt fylt 17 da d skjedde. En som jeg trodde var en venn kom å ville snakke litt.. Griet nok det, siden vi brukte å sitte å prate av og til.
Tro meg, jeg kjempet for å komme unna, men klarte det ikke.. Var rent for *****.. Var helt knust etterpå og ville bare dø. Prøvde også, men gode venner fikk satt en stopper for forsøkene mine. Dette var mens jeg gikk skole, så jeg hadde ikke så mange og vende meg til. Dette er ikke noe man vil si til alle..

Også min sak ble anmeldt, og henlagt. Da dette skjedde hadde jeg kommet meg ut som lærling, og da jeg fikk brevet bare knakk jeg sammen. Gikk kraftig ut over jobben, og til slutt tok sjefen meg inn på kontoret og ville vite hva som sto på. Jeg fortalte, og ble sykemeldt på flekken. Er glad sjefen gjore det, for ellers så hadde jeg nok ikke vært her å skrevet dette idag... Det reddet livet mitt.

Så, til dere som har opplevd det samme... Jeg vet hvordan det er, og jeg ønsker for dere at det ikke vil få livene deres til og bli bare rot.

Klem Gjest

[emilie]

Har heldigvis vært forskånet for slikt selv, men mange mange klemmer til alle dere tapre jenter!!!:stakar: :stakar:

Selv har jeg hatt det fælt etter "antasting" eller "kommentarer", så jeg kan bare tenke meg hvor ille dere må ha hatt det!!

[Unregistered]

Har blitt voldtatt :(
Var 18 år.
Har lært å leve med det pga gode venninner som jeg kan snakke med når jeg ønsker det :klem:

[Stompi]

masse :klem: :klem: til alle sammen

[Unregistered]

Ble voldtatt en gang som 6- åring, og missbrukt en gang som 14- åring. Fikk veldig god hjelp da jeg endelig knakk som 18-åring og hadde begynt å skade meg selv.
I motsettning til Happy har jeg et ekstremt eiendomsforhold til kroppen min. I mange år tålte jeg ingen former for kroppskontakt, untatt sex. Det spilte jo ingen rolle uansett. I dag, i forholdet til min elskede, sliter vi med sex. Nå når jeg er i et godt og trygt forhold får han ikke ta del i kroppen min. Forstå det den som kan.

Men når det er sagt; jeg er så glad for at jeg lever! Livet er deilig, og jeg ar ro i sjela.

Når et barn blir brukt på denne måten, er det en naturlig utvikling som blir ødelagt, og jeg vet ikke om det er mulig å komme inn på rett spor igjen.

[Stompi]

:klem: til deg.....

[Hege72]

Hei!
Jeg er bare en snikleser fra NM, og jeg må si at jeg fler med dere alle sammen!
Selv har jeg aldri blitt utsatt for noe sånt, men ser jo her at det ikke er uvanlig!
Bra at dere står sammen:klapp: , og jeg må si dere er tøffe som tør å stå fram:klapp:

Ønsker der lykke til videre i livet!

Klem snikleseren Hege

[Nenah]

Hadde egentlig ikke planer om å skrive noe da jeg begynte å lese.... Minner traff meg midt i mellomgulvet og jeg følte jeg tok 2 steg tilbake. Visste fra før at det er mange med meg som har opplevd noe lign og vi prøver vel alle å leve med det så godt vi kan. Men det kom plutselig litt vel nærme....
Med siden det så mange av dere som er så tøffe og står fram så kan jeg godt dele mitt med dere også.
Har opplevd dette to ganger med noen års mellomrom, og det jeg sliter mest med i ettertiden er tilliten til gutter/menn. Jeg har vondt for å stole på de. Og det sliter jeg med den dag i dag...
Tilliten var skral etter den første opplevelsen. Jeg skal love dere at jeg så KLART ifra at det ikke var interessant fra min side. Jeg ønsket å "spare meg" til jeg følte meg helt sikker og var noen år eldre.
Vel... min røst ble ihvertfall ikke hørt og endte med at jeg var sikker på at jeg var gravid og planla deretter mitt eget selvmord. Jeg ønsket ikke å leve med den skammen (vel, det var slik jeg følte det da og jeg har vel aldri vært så sikker på at det var det eneste rette å gjøre.) Heldigvis så dukket det opp en meget forsinket menstrasjon og 100 kg ble tatt fra mine skuldre. Jeg kunne leve videre.... Jeg tror aldri jeg har vært SÅ glad for hvert tre, hver blomst, alt liv rundt meg.
Årene gikk og jeg slet med skyldfølelese. Gutter så jeg "ned" på og hevnet meg ved å få de forelsket og så forsvinne (sex hadde jeg absolutt ikke noe lyst på. Kroppen var MIN! ). uff... jeg såret mange... Etter noen år så møtte jeg selve ULVEN i FÅREKLÆR.
Og fikk som fortjent (syntes jeg da, i dag er jeg ikke like overbevist) Den gang fikk jeg jo bare bekreftet hva jeg allerede "visste" ! Menn var noen svin! I årene etterpå var de forholdene jeg var innvolvert i, basert på at jeg hadde kontroll over mine følelser. Ikke slippe de for nett inn på meg. Ikke bli for følelsesmessig innvolvert. Det var bestandig jeg som gjorde det slutt. Det kostet meg lite. Tilliten var på bånn! og i dag, mange år etter, er det forsatt det som er det vanskeligste. I tillegg til det å klare å tilgi seg selv for å havne opp i den gørra 2 ganger... og den er pokkern så vanskelig! Men det vet en god del av dere...
Og den nedlatende holdningen min overfor gutter som prøver å sjekke meg opp er fortsatt tilstede.... (hmm... kanskje ikke så rart de synes at jeg virker dritarrogant, når jeg tenker etter... nåvel, samme kan det være)
Bortsett fra det så har dette alikevel gjort meg tøffere og sterkere. Ikke pokkern om to IDIOTER skal få lov til å ødelegge livet mitt!!! I dag lever jeg sammen med en fin mann og jeg tar tiden til hjelp.

til alle sammen! en god klem fra meg som egentlig ikke hadde tenkt å skrive noe, men pga dere gjorde det alikevel...

[Nutrisse]

Har heldigvis fått sluppet unna sånne vonde hendelser. Men tenker på dere som har måttet oppleve at andre ikke tolerer deres private grenser. Mange :stakar: til dere alle!!

[Tonje85]

Jeg vet ikke helt om det er voldtekt, men ufrivillig hvertfall. Sov hos en "kamerat" å våknet av at han lå med meg, da jeg forstod hva han gjorde prøvde jeg å dytte han vekk (ikke like lett).
Har ikke sett han siden, og håper jeg slipper det også, fordi han er virkelig ikke "min type".

[Jordbærstua]

Jeg har ikke blitt voldtatt før, men jeg har noe annet å si. Når jeg var 16 møtte jeg en gutt. Han var fire år eldre enn meg. Jeg var lissom sammen med han og venninna mi sammen med kameraten hans. Dette var like før jul og i julegave fikk jeg gull kjede av han. Jeg ble veldig glad og forgudet han. Han var jo SÅÅÅÅÅÅ kjekk. Men, ja for det var et men......når jeg ble bedre kjent med han fant jeg ut at han bare brukte meg. Jeg hadde ganske lav selvtillit før jeg møtte han og han bygde den opp ved å si mange fine ting til meg. Nå jeg ikke gjorde som han sa kalte han meg HORE! det ble slutt og han ble sammen med ei anna veninne av meg (vi er fortsatt veninner) og han brukte henne på samme måten. Når han hadde sex med henne sa han hvor fint det var å ligge med meg. Og ja, det ble jo slutt mellom de å. Jeg forgudet han jo, så vi ble sammen igjen. Og sånn gikk det mange år. Når jeg flyttet til Oslo i fjor sommer sov han over hos meg noen ganger, men jeg hadde mistet lysta. Vi møttes bare hjemme hos meg. En gang var jeg på fest og han ringte meg å sa at jeg måtte komme hjem for han trengte et sted å sove. DER gikk grensa. Jeg har vokst litt på disse åra og skjønte at han virklelig er en DUST. Så møtte jeg han jeg er sammen med nå. Vi har det kjempefint sammen og jeg er så glad jeg har møtt han. Når han DUsten fikk vite at jeg hadde fått meg kjærste presterte han å skrive mld til meg å si "hvorfor ble du sammen med en som kommer bare til å bruke deg... Jeg trodde vi hadde noe på gang jeg" Ærlig talt. Han er ikke lite frekk a. Men nå er jeg 9+0 og både jeg og pappan gleder oss til den lille skjønne kommer om noen mnd. Jeg er helt ferdig med han dusten og jeg håper jeg ALDRI ser han igjen. Han har fortsatt litt kontakt med den ene veninna mi og da spør han altid hvordan jeg har det. Skjønner ikke at han gidder. Hun veninna mi han var sammen med........vi holdt vennskapet og hater han begge to nå i dag.
Jeg er veldig glad for at jeg har funnet mannen i mitt liv nå og kom meg unna den dritten.
Dette var ikke en voldtekt, men på en måte holdt han meg fanget. Etter x år kom jeg meg unnaTenker ikke så mye på det lengre men jeg tror det blir 8-9 år. Måtte bare skrive dette.

[Sweet Candy]

Trist å lese at det er så mange som har opplevd voldtekt og seksuelt misbruk, har selv mange veninner som har opplevd det samme. Helt utrolig at det at det er så mange EKLE menn der ute, jeg blir sååå :grrr:

[Athiqa]

:leiseg: :leiseg: :leiseg: :leiseg:

Ville bare sende dere en god klem alle sammen som er så sterke at dere forteller om hva dere har opplevd her....

:stakar: :stakar: :stakar: :stakar: :stakar:

[Nutty]

jeg var 14 og han var kjæresten min, saken ble henlagt.

[Janis]

Tøft av dere å stå frem og snakke om dette!
Her inne er alle sammen!

[Heffa]

Jeg var 17 år. Han var kjæresten min. Han lå med meg mens jeg sov. Ble gravid og tok abort...

:leiseg:

Hilsen Turid 35+5

[Sebkez]

Velger å være helt åpen og ærlig her jeg.

Jeg er i likhet med andre her inne blitt utsatt for tunge overgrep fra min farfar, og hans kamerater. Samt min bioliogiske far. Disse overgrepen pågikk fra sommeren før jeg fylte 6 til jeg var 16.

Mange ganger var overgrepene i den befatning av voldtekt, var 10 år den 1 gangen.

Jeg har mange sykehus innleggelser bak meg inneifor psykiatrien. Takket være min elskede så er jeg oppe å går, klarer meg bra uten medisiner, og har det bra under svangerskapene.

Min mann er av den typen som gjør at jeg føler meg trygg på han, og vet at han aldri ville skade verken meg eller våre barn, det ene vi har som nå er 13 mnd samt det jeg har i magen.

Anmelde saken min i 1996 og fikk erstatning på 150 000 kr.

Så sånn er det.

[Happy]

Jeg må virkelig si at jeg tar av meg hatten for alle dere som går til det skrittet og anmelder voldtekter/misbruk! Det kunne jeg aldri orke :(