Den gravide kvinnen- et felleseie??

[Karius]

Jeg kan ikke annet enn å undre meg, når vi går gravide så blir vi et slags felleseie...
Alle kan kommentere magen din, fortelle deg om hvordan du skal kle deg, te deg og spise, drikke, oppleve ting, hvor hormonell du er, hvor fin du ser ut eller hvor sliten du ser ut....

Det værste er at fremmede mennesker stopper deg på gaten og lirer av seg det mest utenkelige man kan si til en fremmed .....

man sier jo ikke til en tykk person: guuuuud så stor magen din er.....slank deg!
Eller til en tynn person: guuuud så tynn du er-legg på deg?

Det å være gravid er jo hormonellt sett en belastning for enhver kvinne, litt eller mye.

Vi trenger jo ikke akkurat å blli "lest" teksten for av gud og hvermann?

jeg bryr meg igrunnen ikke så veldig om at andre kommenterer magen min og at den er stor osv, forteller dem bare at den var det i forrige svangerskap også.
Men jeg vet at det er mange som synes det er plagsomt.

Jeg kan godt klare meg foruten alles meninger om at du har det sikert sånn og slik... Hva f*** vet de om hvordan jeg har det? Tenker da spesiellt på damer i 50- åra som snakker til en i butikk kø, på bussen/toget, på gata osv.....

Jeg mener det er greit at folk spør meg : er det slitsomt for deg i varmen. Men det er langt fra det å spørre til å komme med en påstand om at : det er slitsomt for deg nå....
Istedet for å påstå ting, så kan man heller spørre....

En siste ting er dette evinnelige spørsmålet, eller skal jeg si påstanden:
ja , du har ikke lenge igjen nå?!

Jeg har ikke fått høre den så mange ganger, men har heller fått spørsmålet: ja, og når kan denne ventes??
Det er jo helt ok det, hadde dem ikke sett så himmenfallne ut når jeg forteller hvor lenge det er til..

Jeg forstår at det er en del mennesker der ute som ikke har sett en gravid mage på lenge eller som kanskje aldri har sett en...lang fra visst hvordan den ser ut når den er helt på slutten kontra
halvveis.
For det var vel omtrent når vi var halvveis at alle begynte å "bry" seg med magene våre og infiltrere svangerskapet vårt??:lol:

Dette ble mange synspunkter, men jeg måtte bare blåse av "steamen" litt....


:gal2: :gal2: :gal2:


:findag:

[Tiddelibom]

Ja, jeg merker også at fremmede liksom har "lov" til å prate med meg siden jeg er gravid. Satt på en benk i Oslo sentrum og ventet på samboeren min, så kommer det en dame og setter seg ved siden av og skulle skravle og skravle. Jeg er da ikke interessert i det? Ville bare lese boken min i fred, jeg.... Er det sånn at man bare kan prate med oss, fremmede damer, fordi vi har en kul på magen?
Lurer på hvordan det blir når jeg går der og dytter på ei vogn - da har vel også alle "lov" til det?

Den positive siden har jeg merket: her om dagen var det en ung mann som reiste seg for meg på bussen så jeg kunne få setet hans:)

Ellers hører jeg bare at "du er da ikke så stor?" Vel, verre skal det vel bli, og babyen inni magen er like stor som alle andre babyer på samme "alder" selv om ikke magen stikker like mye ut - den gjrø like vondt i min rygg!

Men: vi ser jo frem til noe spennende, gjør vi ikke??

Varm hilsen
Tiddlibom

[Pope]

Stakkars deg!

Her var det et skikkelig utbrudb. Kan det være hormonene dine? Men du har rett i tittelen du skrev: Den gravide kvinnen - et felleseie....

Men jeg bryr meg ikke så mye om folk mener jeg skal føde nå, eller om jeg er "sikker på at det bare er en der inne".. osv. Folk er nyskjerrige og liker å bry seg, og mange sier noe bare for å si noe....Jeg tar det med en klype salt, og ler av dem.

Vi har hvertfall noe å se frem til om 2 mnd, da skal vi kose oss med bebbiser og gå masse turer så vi går av oss alle disse kiloene som vi har fått på oss....Du, Divine, LB og meg..Kanskje vi får med oss flere i Asker og Bærum?

KLem fra Popsan og kråkebolle

[Divine]

Hmm...:???:

Leser stadig vekk om at folk klager over dette, at *alle* legger seg borti graviditeten, skal ta på magen, kommentere osv. osv.

Kanskje hadde jeg også blitt såret/sint dersom det hadde skjedd meg, men det har det aldri gjort! Verken nå eller i forrige svangerskap. Folk tar ikke på magen, tror kanskje 3 personer til sammen har tatt på magen (utenom far og storebror), ingen sier noe som helst før det nesten blir teit å *ikke* kommentere det, og ingen - absolutt ingen - utenforstående har lagt seg borti noe som helst.

Jeg begynner nesten å lure på om det er jeg som sender ut "trå meg ikke for nære"-vibber, for jeg *liker* at folk kommenterer magen min, jeg. At de spør hvordan det går, om jeg sliter i varmen (jo takk, vil jo ha all slags sympati der) og/eller generelt viser at de tross alt har lagt merke til at jeg er gravid. Jeg handler daglig i butikken i underetasjen på jobben, og først i går spurte kassadama om hvordan jeg hadde det, om det var lenge igjen osv. Jeg ble kjempeglad :)

Merkelige greier det der at noen synes det blir plagsomt for mye, mens jeg føler at folk tror at "gravide ikke liker oppmerksomhet" og dermed skyr de banen.

Er det flere der ute som føler som meg...eller er jeg et "utskudd"?

Divine

[Snoopy]

som deg, Karius. Jeg kunne skrevet innlegget selv (bortsett fra at du formulerer deg litt bedre:p ).
Før har alle latt meg være i fred og ikke kommentert mine ekstra kilo, men nå er det visst fritt frem til å si hva som helst. Råfrekt er det! Når da plutselig noen en dag sier at jeg har en flott mage eller "hvor har du gjort av magen din" (en sterk overdrivelse om jeg må si det selv:p ) så blir jeg så overrasket at jeg svarer helt borti hampen og sier at jeg har da stor mage osv osv :bonk:. Og så blir jeg til stadighet sammenlignet med en venninne som nå rett før termin har lagt på seg 7 kilo på hele den lange kroppen sin og har bare en liten kul på magen! Urettferdig!
Men når jeg var på ferie (merk utlandet) da var alle så hyggelige og greie og spurte om bare hyggelige ting (og ingen påstander som at nå er det vel like før osv..) og alle syns det var så fantastisk. Da blir jeg jo glad, da!:) For jeg syns det er hyggelig at folk kommenterer og spør (både kjente og ukjente), forventer bare litt folkeskikk! Vi er en skikkelig uriaspost!
Jeg er så fornøyd med formen og magen og syns jeg ser bra ut! at jeg blir nesten forundret over at folk ikke vil kommentere det for en gangs skyld! Ok, det var kanskje litt for mye forlangt....
Noen er rett og slett ubetenksomme, andre liker å sende sårende kommentarer. problemet er at jeg ikke klarer å ignorere det.... Blir litt forbanna over at et svangerskap som er så stoooort ikke handler annet enn om vekt for folk flest :bryn:!

Snoopydoopy

:findag:

[Zara]

Hei.

[Stinemor]

Jeg er ikke enig i at dette er bagateller!!!:sint:

Når fremmede kommenterer kroppsfasongen din og "størrelsen" din kan dette oppleves som støtende for mange. Mange legger på seg mye i svangerskapet og har store komplekser for dette. Hvordan føles det ikke da å få høre dette fra folk man ikke en gang kjenner??? Og når man i tillegg er skikkelig hormonell (:p som vi gravide ofte er), tar man dette ekstra innpå seg!

Selv er jeg ikke så stor ("alle" skal da kommentere hvor liten mage jeg har osv...), og har også opplevd dette som en belastning. Da jeg begynte å få bekkenplager og sleit skikkelig på jobb (har tung jobb), så kommenterte alle at jeg var så heldig som var så liten, for da hadde jeg ingen plager. !!!!!:(
Det var utrolig sårende, for jeg tror faktisk jeg har hatt godt over gjennomsnittet med plager i dette svangerskapet! Og bekkenløsning styres jo av hormoner, ikke av hvor stor mage man har!! Så da jeg ble sykmeldt følte jeg at en del så på meg som en unnasluntrer siden jeg var så "liten og nett". Det var heller ikke morsomt!!

Jeg var nettopp på et familieselskap, der jeg på forhånd fortalte sambo at jeg grudde meg til at alle skulle kommentere graviditeten og magen min. Han bare lo og sa at jeg overdreiv fordi jeg var hormonell.
Men da vi kom dit gikk det som jeg hadde trodd. "Alle" skulle kommentere magen, ta på magen etc. På slutten av kvelden satt faktisk min mor, min tante og min bestemor og nærmest "kranglet" høylytt om babyen kom til å bli gutt eller jente!! DA reagerte til og med samboeren min... og avbrøyt diskusjonen med at dette gikk det ikke an å vite på forhånd!!

Det er også ganske frustrerende at folk kommer til deg med forslag til babyens navn!! Dette greier vi da ærlig talt fint å finne ut selv!!:sint:


SÅ- selv om folk ikke mener noe vondt med det, er det ikke morsomt å bli behandlet som "felleseie" bare fordi man er gravid!!

Så det så!!;)


Klemmer fra Stinemor (32+0)

[Divine]

*jeg må ha havnet på feil klode*

Med fare for å gjenta meg selv: Jeg skjønner det ikke, jeg, at alle dere andre opplever nettopp dette, mens jeg nesten føler at magen ignoreres :(

Snodige greier....

Divine

[MayaM]

Divine:

Slapp av, jeg har det slik jeg også.

Mine kjære og kjente kommentere så klart, og da mest på at jeg har liten mage, og ikke har lagt på meg så mye.... Og det kan faktisk såre det da. I starten trodde jeg at min baby var alt for liten, og jeg måtte jo gjøre noe galt siden ikke magen viste så godt?
Nå har jeg forstått at vi bare er forskjellige, og magen min er jo nå ogå en kul som står rett ut av kroppen. :D

Men har enda til gode å støte på fremmende som gjør det.

Vet ikke hvorfor det er slik, for jeg tror da jeg går rundt med et smil på munnen. Og det kan vel ikke være å sende ut vibber som sier ikke kom nær?

Vi får se hva som skjer i kveld, for da skal jeg på dansebåten med mine 3 kjekke assistenter.

Kanskje jeg får oppleve noen kommentarer da?

Men jeg er enig i at mange av kommentarene er sårende.

30+6/29+3 UL

[K@trine]

Dette var rart, for jeg hadde faktisk tenkt til å skrive et tinnlegg om dette selv når jeg fikk logget meg på i dag også hadde du allerede gjort det:???: Det som jeg tenkte på er hvorfor tror alle at de plutselig kan klappe meg på megen akkurat som en hund som folk stryker over hodet når de møter den? Her om dagen så ropte jeg på samboeren min at han skulle komme og kjenne fordi babyen hikket (jeg har kjent det før men ikke sambo) og mens han da var på vei bort der jeg satt så hadde allerede svigermor spretti ut av stolen og hadde hånden på magen min, det verste var vel forsåvidt det at jeg kikket andre veien så jeg skvatt når hun plutselig bare tok på meg. Jeg synes at andre som vil kjenne at babyen sparker og slikt godt kan spørre om de får lov til å ta på meg, det er jo faktisk min mage. Det er tydelig at noen tenker at nå hører ikke magen til meg lenger, nå er det huset til babyen, så da er det fritt frem :grrr:
Også det med at alle voksne damer som har fødet før, de vet jo liksom så godt hvordan det er å gå gravid, og enten så hadde de et helt annerledes svangerskap enn meg eller så har de glemt mye på de 25åra det er siden de var gravide. Også er det alle de unge jentene som ikke har barn, som synes at det er så vakkert med gravide damer og som ikke forstår at det går an å føle seg uvel når man har gått opp 20kilo på ganske så kort tid (har endel sånne venninner, som ikke kan forstå hvorfor ikke jeg vil være med på stranda og sprade rundt i bikini :grrr: )
Dette ble et langt og sytete innlegg, men det er veldig godt og få ut litt frustrasjon innimellom:gal2:
Lykke til alle sammen, nå er det ikke så kjempelenge igjen (selv om jeg synes at tiden går vanvittig sakte :bonk: )
Klemmer fra BigMama 33+2:cool:

[Malinmor]

Jeg er enig med deg jeg Karius, ikke noe gøy å være en person alle kan kommentere:sint: Man går da vel ikke rundt til vanlig og sier til folk : å gud å tykk du har blitt eller hærre gud nå må du på slankern altså..........:uff: Men det kan man si til gravide...det er ikke så utrolig kult når noen sier til deg at: å hærregud....nå er du blit svææær:eek: Nei, hvis folk skal kommentere magen eller graviditeten, så kan de jammen meg si noe som er hyggelig, som eks. at Så fin du er m.m (det er jo det vi gravide trenger å høre):p
Og jeg synes ikke dette er sutring i det hele tatt jeg, for det er jo snakk om følelser også, og jeg står for at jeg ikke liker å være en person alle kan slenge med leppa om:sint: :sint: BASTA!!!!

Men ellers så har jeg det fint:klapp:

:stakar: :findag:

[Simba]

Jeg er enig med mye av det som skrives her, og kanskje spesielt med BigMama.

Jeg bare MÅ fortelle dere om èn opplevelse, mormoren min som jeg ser en gang hvert jubelår grunnet store avstander, fortalte meg at hun hadde IKKE trodd jeg var sååå langt på vei, for jeg var jo ikke så stor: "Det må være fordi du er så dryg (svær) ellers det, at det ikke virker som du er så langt på vei!" presterer hun å si. Jeg ble veldig perpleks, og det eneste jeg fant på å si var noe om at "det skal ikke jeg uttale meg om."
Attpåtil gikk jeg da med tettsittende klær og følte meg skikkelig fin og gravid, med en fin, struttende mage!

For det er slik det er: Jeg føler meg kjempefin, og går nå bare i tettsittende klær. Flere ganger har jeg HELDIGVIS fått høre at jeg ser skikkelig fresh ut, det gløder av meg, og at man kan SE at jeg har det bra. OG det er veldig befriende å høre.

Men mange som kjenner oss begge, spør stort sett bare MEG om "Gleder du deg?" osv osv, og jeg syns det er så rart, for kanskje er det samboeren min de kjenner allerbest, men han spør de ikke. Omtrent som det er en MIN idè å skulle få barn! Jeg pleier å svare "Ja, vi gleder oss begge to!" - og er dessverre blitt veldig opphengt i akkurat det. Sikkert bra teit, men sånn er det iallefall.
:(

hilsen Simba 32+5

[Ramgad]

Jeg opplever ikke at fremmede snakker til/med meg på gata. Men folk på jobben som jeg ikke snakker så mye med, har jeg blitt litt mer på tals med fordi vi har et samtaleemne til. Jeg synes det er koselig, jeg. Selv om jeg blir lei av å svare på de samme spørsmålene flere ganger daglig. Hvor langt jeg er på vei, om jeg var like liten sist, om alt går fint og så videre...

Men skulle jeg bli tilsnakket på bussen, så håper jeg at jeg synes det også er greit. Jeg er enig i det som blir sagt - spesielt på store steder blir ensomheten mer og mer utbredt fordi man ikke skal bry seg med folk man ikke kjenner. Har man en kommentar på lager i tilfelle kommentarene er upassende, kommer man langt.

Håper dere slipper ubehagelige kommentarer, damer. Folk vet ikke hva de gjør alltid. Gi litt slakk sånn noen minutter etter at hormonene har avreagert!

[Happiness]

Enig med de fleste av dere!
Forleden skulle jeg kjøpe en kjole i en spesialbutikk for mammaklær. Har vært der inne flere ganger i løpet av svangerskapet.

Vet dere hva det neket som jobber der presterte å si???

1. Du har lagt betydelig på deg over hoftene, og
2. I den kjolen ser du MYE slankere ut enn du er i virkeligheten.

Muligens "godt" ment - men jeg ble skikkelig sur.

... og kjøpte ingen kjole!

Jeg vil ha kroppen min i fred, jeg! Er drittlei av kommentarer både av den ene og andre typen.

Happiness;)

PS. Fant forresten en artikkel på www.babyverden.no under Anne og Lars som omhandler det samme: Anne uke 24: Jeg er en mage.