Vis full versjon : Redd samboerinne for samboeren sin. Kan dere hjelpe?
Min sambo har i det siste vært rar, han jobber så mye overtid og snakker nesten ikke med meg.
Fikk greie på det i går at han får fullstendig panikk noen ganger og at han nesten ikke får puste så ille er det. Han er så redd at dette har gått for fort at det ikke er riktig og at alt nå er "ødelagt" mellom oss. Vi har vært sammen siden april, og det er ikke lenge og han kom rett fra et forhold i januar/februar som hadde vart i 7 år.
Jeg skjønner han er redd, er det selv, men hva kan jeg gjøre? Hva kan jeg si til ham for å få ham i bedre humør og på bedre tanker?
Jeg skjønner han er redd, er det selv, men hva kan jeg gjøre? Hva kan jeg si til ham for å få ham i bedre humør og på bedre tanker? Jeg vet ikke hva som vil hjelpe for deg og din samboer, men jeg hadde sagt til min samboer at han fikk gjøre som han ville. Jeg ville rett og slett "åpnet døren for han". JEG har jo ikke noe valg, en kvinne kan ikke like lett som en mann "ta seg fri" fra svangerskap, drikke seg litt full en lørdag og ha en liten pause. Vi er gravid HELE tiden i 9 mnd, men alt som følger med. Nå har jeg og sambo vært sammen i over 5 år og vi har jo ikke de start problemene som dere har.
Nå er det jo flott at han er ærlig med deg, selv om det ikke er det du ønsker å høre, så er det tross alt bedre at han har sagt det enn at han ikke sier noe. Normalt er jo et smart råd å snakke om det...men jeg vet ikke jeg.
Det virker som om han går gjennom en tenke prosess som han trenger å være litt alene om. Jeg tror det vil være værre om du skal snakke og forsøke å "hjelpe" han, tror han må finne ut av dette på egen hånd og at han trenger litt "fred". Nå mener jeg ikke at du skal finne deg i å bli behandlet dårlig på noe som helst måte, om han gjør DET så hadde jeg bedt han flytte ut for en periode.
Men uansett, hvor mye panikk han får så forandrer det ikke det faktum at han skal bli far!
Forresten er det du som har skrevet innlegg om samboer som har reist til syden ?
Forresten er det du som har skrevet innlegg om samboer som har reist til syden ?
Ja det er meg...
Jeg tror dessverre ikke at denne mannen er klar for nytt forhold og i hvert fall ikke baby. Han ble sammen med deg før han hadde rukket å komme over det andre forholdet. Jeg kjenner en mann som etter 7 år ble alene, og etter 3 mnd skulle han bli pappa igjen. Det kræsjet fullstendig! Han var slett ikke klar for nytt forhold og baby, selvom han trodde det selv. Men den nye samboeren fikk merke det ganske fort. Han var ikke så veldig interressert i babyen og ikke i samboeren sin. Han var bitter og sur på eksen og gjorde alt for å såre eksen. Etter 2 år ble alene igjen....
Et lite tips til deg: Søk hjelp! Få han med til en familierådgiver, de er der for dere. LYKKE TIL!
finnes en bok om å tenke positivt og se positivt på ting. selv om ting ikke er ideelle.
The power of positive thinking... ikke lang bok og den skremmer ikke.
verdt å lese uansett hva man har av tanker og bekymringer. den setter ting i perspektiv man egentlig vet om, men ikke kan sette ord på og som er vanskelig å tenke på når man har det tøft eller noe er utfordrende.
Jeg tror dessverre ikke at denne mannen er klar for nytt forhold og i hvert fall ikke baby.
Det virker ikke sånn nei. Og jeg må innrømme at jeg KAN forstå han også...Om jeg hadde blitt sammen med en ny i april, og var allerede gravid, så hadde jeg nok hatt et lite panikk anfall til tider jeg også.
Familierådgiver høres forsåvidt ikke så dumt ut. Jeg hadde tenkt samme tanken om dette hadde vært et forhold som hadde eksistert noen år. Men når forholdet er så nytt som det er så må han først og fremst finne ut av hva han vil før en kan tenke familie og "felles fremtid", mener jeg da.
Ellers så tror jeg nok det ER mange "kjekke og greie" mannfolk som også kan oppføre seg dårlig i svangerskapet. Rett og slett fordi de forbereder seg på en litt annen måte enn oss. Mange er ikke far FØR babyen faktisk ER der, mens kvinner begynner å være mor fra vi ser noen blå eller røde streker mot oss.
Når kompisen av min samboer skulle bli far for noen år siden så fikk han litt panikk. De hadde vært sammen i en del år og var forsåvidt lykkelige nok, men BARN??? Det hadde ikke han lyst på.... Hun gikk gjennom graviditeten veldig mye alene til nesten på slutten, da innsåg han at oh...det kommer visst ett barn. Han var MYE og festet, mens hun gikk hjemme...var nok IKKE helt enkelt nei. Det var ikke bare EN gang hun ville gå fra han, men da hadde hennes mor sagt "vent til barnet kommer". Jeg vet jo ikke helt om jeg hadde vært så tolmodig da, men hun gjorde så. Nå er de fortsatt samboere, med ei søt lita datter på 4 år og han er en flott far.
mapril2006
11-08-2005, 09:41
Vil bare ønske dere lykke til! Tror det kan være en ide å snakke med en tredjeperson. Å kontakte familievernkontoret er nok ingen dum ide, selv om dere ikke har vært sammen så lenge. Dersom dere skal ha barn sammen er dere jo nødt til å forholde dere til hverandre resten av livet uansett. Avslutningsvis vil jeg si at det er mye som kan ordne seg dersom man har litt forståelse for hverandre (det må naturligvis gå begge veier), så ikke gi opp! Ønsker dere lykke til!
Tidl. bruker
11-08-2005, 16:19
Nå har ikke jeg lest innlegget om sydentur osv, og kjenner ikke til deres bakgrunn. Men nå er det ikke helt uvanlig at både vordende fedre og mødre får både angst og depresjoner når de finner ut at de skal ha barn. Dette gjelder også par som har planlagt i lengre tid å bli gravide. Kanskje det er dette samboeren din sliter med akkurat nå? Dersom det er første gang han skal bli far, vil jo redselen være ekstra stor for at han ikke skal strekke til osv. Mange bekymrer seg også om økonomi.
Selv var jeg livredd de tre første månedene av svangerskapet. Og vi hadde planlagt dette lenge! Plutselig lurte jeg på om det var så smart av oss å bli gravide nå, kanskje vi ikke passet sammen osv. Heldigvis gikk dette over av seg selv, og nå kan jeg ikke engang forstå de tankene jeg hadde den gangen.
Det er nok ingen dum idé å snakke med en profesjonell. Men uansett synes jeg at dere skal gi dere selv og hverandre litt tid. Det kan jo hende at ting retter seg litt etterhvert som dere får vent dere til tanken på å bli foreldre.
Jeg ønsker alt godt for dere og håper virkelig at ting ordner seg for dere begge, uansett hva dere kommer fram til. Stoooor :klemme: fra meg.
Siden du postet her, antar jeg at du vil ha et innlegg fra en mann...
jeg kan jo ikke sette meg inn i dette med kvinnens følelser under graviditet, så håper du forstår at jeg ser det fra "andre siden".
Jeg tror alle menn i løpet av et svangerskap vil få en følelse av "angst", fordi det å få barn er en ugjenkallelig avgjørelse. Samme følelse dukker nok opp i mindre skala når man flytter sammen, gifter seg, kjøper leilighet etc, fordi man brutalt blir minnet på at russetida er over.
Det skjer nok mye i hodet på mange menn også under et svangerskap, og selv om det ideelle er kjærlighet, omsorg og forståelse fra mannens side under et svangerskap, tror jeg du bør la ham bearbeide dette på egenhånd. Det å hjelpe ham på bedre tanker tror jeg virker mot sin hensikt.
Som Nia skrev er mange menn ikke far før barnet er der, det gjaldt nok til en viss grad meg også. Tross alt så merker ikke vi menn svangerskapet på kroppen; den eneste forandringen er at vi etterhvert får en flodhest i huset.:urk:
Selv om du sikkert trenger støtte, tror jeg det på sikt er best å la ham bearbeide dette selv. Når barnet kommer vil det meste endre seg, sannsynligvis til det bedre. :)
vBulletin® v3.7.3, Copyright ©2000-2012, Jelsoft Enterprises Ltd.