Den gravide kvinnen- et felleseie?

[Karius]

Jeg kan ikke annet enn å undre meg, når vi går gravide så blir vi et slags felleseie...
Alle kan kommentere magen din, fortelle deg om hvordan du skal kle deg, te deg og spise, drikke, oppleve ting, hvor hormonell du er, hvor fin du ser ut eller hvor sliten du ser ut....

Det værste er at fremmede mennesker stopper deg på gaten og lirer av seg det mest utenkelige man kan si til en fremmed .....

man sier jo ikke til en tykk person: guuuuud så stor magen din er.....slank deg!
Eller til en tynn person: guuuud så tynn du er-legg på deg?

Det å være gravid er jo hormonellt sett en belastning for enhver kvinne, litt eller mye.

Vi trenger jo ikke akkurat å blli "lest" teksten for av gud og hvermann?

jeg bryr meg igrunnen ikke så veldig om at andre kommenterer magen min og at den er stor osv, forteller dem bare at den var det i forrige svangerskap også.
Men jeg vet at det er mange som synes det er plagsomt.

Jeg kan godt klare meg foruten alles meninger om at du har det sikert sånn og slik... Hva f*** vet de om hvordan jeg har det? Tenker da spesiellt på damer i 50- åra som snakker til en i butikk kø, på bussen/toget, på gata osv.....

Jeg mener det er greit at folk spør meg : er det slitsomt for deg i varmen. Men det er langt fra det å spørre til å komme med en påstand om at : det er slitsomt for deg nå....
Istedet for å påstå ting, så kan man heller spørre....

En siste ting er dette evinnelige spørsmålet, eller skal jeg si påstanden:
ja , du har ikke lenge igjen nå?!

Jeg har ikke fått høre den så mange ganger, men har heller fått spørsmålet: ja, og når kan denne ventes??
Det er jo helt ok det, hadde dem ikke sett så himmenfallne ut når jeg forteller hvor lenge det er til..

Jeg forstår at det er en del mennesker der ute som ikke har sett en gravid mage på lenge eller som kanskje aldri har sett en...lang fra visst hvordan den ser ut når den er helt på slutten kontra
halvveis.
For det var vel omtrent når vi var halvveis at alle begynte å "bry" seg med magene våre og infiltrere svangerskapet vårt??

Dette ble mange synspunkter, men jeg måtte bare blåse av "steamen" litt....









:findag:

[Tidl. bruker]

Er sant det du forteller.:) eg venter nå nr. 2 alle forveltet meg gravid. Ikke det samme som sist. Da skullealle gi meg råd og alt, undersvangerskapet. OM:birth: og når den .:baby: var født hva jeg skulle gjøre, Men slik er livet.;) Men i lengden blir en :sover: av det.:(

[Beate]

Er veldig enig med deg, Karius. Allerede hittil har jeg fått endel bemerkninger om hvordan jeg MÅ leve, hva jeg SKAL spise, hvor mye jeg SKAL hvile, hva jeg IKKE skal gjøre osv., greit når legene sier det, men når andre helt utenfra ber meg om alt, så må jeg innrømme at jeg blir irritert.:sint:
Har allerede fått ganske stor mage, fordi jeg er liten og tynn fra før og fordi jeg har tvillinger der inne. Og jeg merker, på butikken spesielt, at folk kikker på meg, og ofte stopper opp for å slippe meg forbi osv. Det er jo positivt da:)
Så det er litt begge veier, synes jeg. Men når folk forteller deg hvordan du skal leve, der går grensen for min del..

[Lillian]

Jeg får også kommentarer fra fremmede, og standardreplikken når de har kommentert stor mage, og jeg har fortalt når jeg har termin er "Sikker på at det ikke er to da??" :eek:

Folk begynte å mase om at jeg så fødeklar ut da jeg var halvveis. Tror ikke folk tenker over at alle andre sier det samme når de tillater seg å kommentere magestørrelsen.

Det som er gøy er å treffe unger! Unger som setter opp det forundrede blikket og spør om jeg virkelig har en baby inni der!? Også spør de om den er under genseren eller inni magen og om den har teppe rundt seg. De synes jeg er så koselige. Og så blir de kjempeglade når de får lov til å ta på magen! :D

[Tidl. bruker]

.....

[Teddy :)]

Jeg fikk høre av en mann på jobben, som faktisk jobber på en heeelt annen avdeling enn meg, at "du kommer til å bli stor!"
Hvor frekt er det????:gal2:
Da han sa dette, var jeg ca. 22 uker på vei, og hvem tror han at han er, med rett til å slenge sånne kommentarer? Også til en person han ALDRI har snakket med før...? Har sluttet å bry meg. Samboeren min og resten av familien synes jeg ser kjempeflott ut :klapp: Og jeg føler meg ikke så verst selv heller :)

En annen gang fikk jeg høre fra en som jobbet i butikk: "Så fin gravid du er, du har jo bare magen du.." :) Da ble jeg fornøyd :)

Nei, jeg tenker på det lille underet som vokser i magen min, og bare smiler når jeg ser magen er blitt litt større ;)

Solklem fra Teddy :) 23+6

[Tidl. bruker]

Nå er jeg bare 14+5 på vei, og har ikke rukket å fått "dumme" kommentarer på magen enda (foruten spørsmål om tvillinger, noe jeg fikk avkreftet på UL for noen dager siden ;) )

Men jeg har merket meg at jeg allerede blir satt på pidestall, og det irriterer meg litt. Selv om jeg er gravid så er jeg jo ikke invalid!!!
F.eks da jeg var på besøk hos bestemora mi, og hun spurte om jeg kunne springe ned i kjelleren og hente noe til henne...og akkurat da jeg reiste meg for å gå, spratt hun opp selv og sa: "Nei du kan tro at du detter i trappa og mister ungen fordi det var jeg som ba deg om et ærend" og skulle til å gå selv...Fikk avverget henne, og gikk f..o..r..s..i..k..t..i..g ned trappa (tenkte at når hun sier det så skjer det kanskje :eek: )

Det har skjedd ganske ofte at folk plasserer meg i en stol/sofa og sier at DU skal ikke gjøre noe...du er jo gravid jo!
Greit at de vil være hensynsfulle, men kan de ikke vente til jeg virkelig har behov for det? Og jeg er jo voksen nok til å si i fra selv det er noe jeg ikke bør gjøre!
Må jo få lov til å bevege meg, ellers blir jeg iallefall invalid!

At folk kommer å klapper meg på magen syns jeg er helt ok...faktisk syns jeg det er veldig hyggelig :)
Men det med å si at jeg SKAL og MÅ gjøre slik og slik...det hører jeg ikke på (hvis det ikke er helt opplagt da ;) Men igjen så kan jeg faktisk tenke selv...)
Mange blir veldig overrasket over at jeg fortsetter studiene selv om jeg føder i februar, og så må jeg komme med den samme regla om at bla..bla...bla...må jo prøve...forhåpentligvis går det greit...bla..bla..ikke værre enn at jeg tar permisjon hvis det blir for ille osv...Mener de at jeg skal sitte hjemme dagen lang og ruge helt til februar???? Skjønner de ikke at jeg er egentlig heldig som går på skole og er gravid? (Færre arb.timer enn f.eks full jobb, og jeg kan ta fri de dagene jeg er ekstra sliten...)

Jaja...rart at en sååå naturlig ting som graviditet blir sååå rart blant folk? På en måte skjønner jeg de jo, det er jo nokså snålt å tenke på at det lever og bor et menneske i magen på oss :happycry: )

Klem fra
Zafir 14+5

[Struttemagen]

:kidoki: Vet hva du føler.......




:mervink:
Struttemagen, 26+1

[Liss]

Nå har jeg ikke fått så stor mage enda, men da jeg gikk gravid med førstemann irriterte jeg meg noe kollosalt over at mennesker jeg knapt visste hvem var kom å TOK PÅ MAGEN MIN
:grrr: :grrr: :grrr:

DET var noe som jeg ikke tålte da, og vet at jeg kommer til å reagere likedann denne gangen om det skulle bli sånn nå også. Helt greit om de spør først, men det er de færreste som gjør det.

[Amasone]

Synes det er litt koselig når folk jeg kjenner tar på magen min, men bortsett fra det, er jeg helt enig i det som er sagt tidligere. Jeg er ganske stor allerede, selv om jeg skal ha i november. Var ikke så lita fra før heller. I dag kommenterte kassadama på butikken at: " ja - det er vel ikke lenge til nå da...?" Med masse mennesker rundt meg. Jeg synes sånt er uhøflig ! Fra noen jeg ikke kjenner engang! Pinlig er det også. Når jeg sier at det ikke er før om 10 uker, så tror folk at jeg er feit?!!!

I tillegg til at mange av oss føler oss som "Michelin-mannen",med masse vann i kroppen, så skal vi nå gå rundt og føle at vi har gjort noe galt etter som vi er vokst så mye?

Aaaaargh!!!!:bonk:

[Polyanna]

Må si at det var en periode i andre trimester hvor spesielt kommentarer om størrelse var utrolig irriterende. Men så lærte jeg meg å le av det, og det hjalp!:) Og så er jeg personlig en person som er glad i fysisk kontakt, så det gjør meg veldig lite at folk tar på magen. Men det er klart, prinsipielt så bør man ikke ta på kroppen til folk sånn uten videre!!

Men jeg syns det er veldig hyggelig med smil og små kommentarer fra fremmede. Spesielt er det mange som sier hyggelige ting når jeg er i Frognerbadet og svømmer.:) Og jeg måtte le da den pakistanske skomakeren min, på gebrokkent norsk, ga meg en lang utledning om hvor viktig det var å gå mye, og drikke mye fenikkelte, for det var så bra for fordøyelsen...:gal2:

Generelt så må jeg ærlig innrømme at jeg elsker den positive og hyggelige oppmerksomheten :blush: , så får jeg heller ta de utrolig få negative kommentarene.:)