Noen tanker fra meg...

[Rita83]

Lurer sånn på hvordan det blir å få 2 så tette småtasser, hvordan jeg vil fungere som 2-barnsmor, så ung. Alt går supert med storegull, men hva med lillegull? Hva om hun blir det stikk motsatte av storegull som var snill og bare sov og spiste seg gjennom spedbarnstiden? Skjelden ei våkennatt med henne! Hva om det BARE blir våkennetter med nybabyen?

Jeg er så spent på om lillegull ligner på storegull, er så spent på hvordan storegull vil reagere på at det kommer en ny baby i huset, vil hun bli sjalu? Mest sansynlig ikke så mye siden hun er så lita, men litt blir det nok! Hvordan kommer jeg til å takle det?

Gleder meg masse til å se reaksjonene til storegull i de forskjellige situasjonene, gleder meg masse til å ta begge gullene mine med ut på trilletur. Gleder meg til fødselen, vil den bli likedan som den forrige?

Gleder meg til å kunne kle på meg sokkene og skoene på normalt vis, gleder meg til å kunne bøye meg ned uten at det kjennes ut som om ribbeina er på tur ut av kroppen, gleder meg til jeg kan går forbi tette ting uten at magen dulter borti :knegg: Og ikke minst, gleder meg til jeg kan begynne å røre meg igjen, vaske huset, spille fotball osv UTEN at bekkenet skrangler :heia:

Spent på hvordan :hehey: reagerer på å plutselig ha 2 små barn i huset. Vil han bli hjelpsom eller må jeg ta all støyten selv? Håper da ikke det, og jeg tror nok han blir en fantastisk 2-barnsfar!

Er spent på om jeg noen gang kommer meg ut av huset uten barn og :knegg:

Takk for at du leste :klemme: Trengte å få luftet tankene mine :nikker:

[heny]

jeg har det på akkurat samme måte som deg og sitter omtrent nøyaktig på de samme tankene....
godt vi er flere om det. :klem:

[Lykketroll_83]

83-modell her også. Og har mange av de samme tankene som deg. Ett barn, det går jo bra,men hvordan blir det egentlig med to?
Vil Nicolay bli så sjalu som jeg tror? Hvordan vil han takle å få en lillebror/søster? Hvordan vil jeg takle det? Og hva med samboeren?

Tror samboeren er mest forberedt faktisk :fnise: Virker i alle fall slik enn så lenge..

[Philander]

Er nok ganske vanlige tanker du har...

jeg følte meg nesten "slem" jeg mot min lille(1,4år i mellom),
siden han måtte dele mamma og pappa sååå fort,
Var også veeeldig spent på om de lignet, om den "store" ble sjalu,
om jeg kom til å bli like glad i babyen etc.

Babyen var heeelt ulik sin bror, både av utseende og
personlighet,...var faktisk mye roligere, enda storebror var rolig!
Så det ble faktisk ikke så slitsomt den første tiden:snill:
var ikke så mye sjalusi heller, da gikk det mest på vår oppmerksomhet...
Han har ALLTID vært snill med lillebroren sin :nuss:
Om jeg ble like glad i den lille,...SELVFØLGELIG!
Hjertet blir bare større, og kjærlighet er det nok av, både til store og små:familie:
Synes ikke at det er noe spes slitsomt med to, enda jeg jobber 100%, må selv
levere begge i barnehage (pappan får aldri levert)
Sliten blir man jo, men det er jo naturlig!....det er jo
også FANTASTISK:heia:
Hadde :storeb: hjemme hele barselpermen og det er jeg veeeldig glad for,
tenker på året som gikk, med trilleturer i søskenvogna,
kose-stunder om morgenen, turer i skog og mark, kafe-turer i byen etc. ....

GLED dere!

[Tidl. bruker]

Så søtt skrevet :) Håper dere koser dere :hjerter: