Å ha treåringer i huset!

[Mocca75]

Jeg og mannen min, har tenkt å bli besøkshjem for tvillinger på tre år.
Hvordan er treåringer, sånn genereltt? Hvor kravstore er de?

Jeg har vært praktikant for litt mindre tvillinger, og syns ikke at det var så veldig tungt, så jeg er helt klar for åpne dørene en helg i mnd ( mulighet for hver 14.dag) for treåringene.
Jeg har også småsøsken, så jeg innbiller meg sjølv, at å ha treåringer i huset, skal gå så greit:???: Blir det veldig slitsomt, så er vi to stk, og har gooood tid til å få nok overskudd til weekendbarna
Jeg blir veldig glad, visst noen kan fortelle meg litt om hvordan treåringer er:)

Mocca75 (mocca fra SG)

[Hege20]

det vet jeg ikke mye om. Men jeg ville bare si at jeg synes det er så bra at dere gjør noe sånt for foreldre som trenger litt avlasning.

Onkelen min har en sønn på 7 år å tvillinger på 4 år. Ser ut som om de greier det helt fint. Men tror nok både onkelen min å samboeren er glade for at de er to om det :D


Du må :findag:


Klem Fra Hege20 som venter :baby: i november

[Tilla]

Når de er 3 har de fleste begynt å komme over den verste "urasjonelle" trassen, men har sterke egne meninger og vilje, hvis du skjønner forskjellen. Syns selv ting er mye greiere når man tar seg tid til å begrunne og forklare i steden for bare å si "NEI", for det er en skikkelig raseriutløser. Ellers er 3-åringer veldig morsomme, finner på- og sier veldig mye rart. Fordelen med tvillinger er jo at de har hverandre til å leke med.

Det du må ta med i vurderingen er at når det er snakk om besøkshjem, så kan det være snakk om barn med mer spesielle behov enn andre barn, men det må du nesten snakke med saksbehandleren om. Du bør også tenke gjennom hvordan du har tenkt å forholde deg når du selv blir gravid og ikke minst får barn. Vil dere da ha overskudd til å gi disse tvillingene det ekstra som er forventet? Eller har dere tenkt å slutte som besøkshjem da? Dette vil da bli et brudd med personer barna har knyttet seg til, og enda en ting som må tas med i vurderingen. Mitt råd er at dere snakker ordentlig med saksbehandleren og diskuterer sånne ting. Også det at dere prøver å få egne barn.

Håper ikke jeg har tatt motet fra dere, for det var overhodet ikke meningen. Syns bare det er litt viktig at man tenker nøye over sånne ting først, for barn som har behov for besøkshjem har ofte også behov for stabilitet, samt å være førsteprioritet når de er i besøkshjemmet :)

Tilla

[Nella]

...og jeg må si jeg er glad jeg ikke har to på en gang...;)
Jeg må først si at jeg har vært mye alene med min treåring, og må innrømme at det er litt slitsomt til tider! Han er midt oppi det som kalles "trassalderen", som egentlig bare betyr at han har oppdaget at han har en egen vilje. Det er jo en stor og spennende oppdagelse for en liten gutt, og viljen må testes ut heele tiden; "er min vilje sterkere enn mamma sin denne gangen?", liksom. Jeg lar han få bestemme ganske mye selv, men av og til MÅ jeg bare skjære gjennom og stå på mitt. Det kan forandre min utrolig sjarmerende, pratsomme, hjelpsomme lille engel til et hylende, skrikende, sparkende uhyre på ca. 2 sek!

Kan være ganske slitsomt i enkelte situasjoner, men av og til må jeg bare le, altså (da blir han jo bare enda mer rasende...)!
Men denne voldsomme utprøvingen gjelder stort sett bare med meg, han er mye mer medgjørlig når han er med tanten sin eller hos dagmammaen, så det er jo ikke sikkert dere vil oppleve noe særlig av sånn "trass".
Ellers er jo treåringer utrolig morsomme å være sammen med, egentlig. De har så masse kloke tanker om alt mulig, og (ialle fall min) er veldig glad i å prate om alt han ser og tenker på.

Vel, det var litt om min lille gutt - de kommer nok i forskjellige varianter, 3-åringene også!
Jeg syns dere er veldig greie som vil avlaste (sikkert slitne) tvillingforeldre sånn, og vil ønske dere lykke til!
:klapp:

Hilsen Nella*