Har det gått opp for dere enda?

[mamsen27]

Hei allesammen

Har det gått opp får dere enda at dere skal ha en liten en?
Det kommer ikke til å gå 100% opp for meg før jeg har fått mage.Stor mage.
Det var enda vanskeligere da jeg ventet min første.Da gikk det ikke opp før jeg lå å fødet..he he he:D
:mervink:

[Balumba]

Venter fortsatt på den lykkelige, glade, spente følelsen, som jeg trodde jeg skulle få :uff: Vet sånn praktisk at det er en bitteliten spire i magen min, men har ikke noen følelse på det... Kan glemme det innimellom og så kommer jeg på det igjen etterhvert. Føler innimellom at jeg lurer folk med å si at jeg er gravid, fordi jeg ikke tror helt på det selv :bonk: Trodde jeg skulle gå rundt i en lykkerus over å være gravid, men jeg er nesten litt ekkelt rolig og "likegyldig". Kjemperart, men jeg tror at det kommer av at vi prøvde så lenge (1,5 år) og jeg hadde vel nesten gitt opp når det klaffa. Når jeg da har gått og håpet og ventet så lenge og svelget skuffelse på skuffelse, så tar det nok tid før jeg venner meg til å tenkte at baby'n virkelig er der. Må nok få noen mere konkrete tegn før jeg skjønner det! Kvalme forbinder jeg jo liksom med omgangssyke siden jeg ikke har vært gravid før, så selv om jeg VET at det er et graviditetstegn, så FØLER jeg det ikke. Litt rart dette her med fornuft og følelser...

Balumba :)
(7+3)

[Isabell@]

Balumba: Jeg følte det vel litt som deg i starten. Vi hadde prøvd i 8 måneder og trodde faktisk ikke det hadde klaffet den måneden det faktisk gjorde det heller. Jeg testet nemlig negativt dagen etter det jeg trodde var forventet mens.

Jeg var veldig glad 5 dager etterpå, da jeg fikk 2 blå, men det varte ikke lenge.... Det var nok mange ting som hadde innvirkning på humøret mitt, men det var tider da jeg rett og slett angret ( tro det eller ei, jeg trodde aldri jeg skulle reagere sånn). Så det kan nok være det at man har prøvd en stund og at det da tar litt lengre tid å venne seg til tanken. Jeg var jo også ganske beymret for abort ol.

Men nå er jeg altså halvveis og kjenner at en liten gutt sparker som bare det i magen min. Jeg har sett han på ultralyd og magen vokser som bare det. Det tok litt tid, men nå er jeg veldig glad i gutten min og gleder meg enormt til å få se ham. Så jeg tror nok lykkerusen vil komme etterhvert...

Lykke til!!!!

[solregn]

Ikke enda!

Trur kanskje ikke at det går opp for meg før babyen ligger på magen min... Det er min aller første gravidietet dette, så jeg veit vel egentlig ikke hvordan det kommer til å bli. Eller kanskje det blir som ei venninne som har en 2 mnd gammel jente sa til meg her en dag: "Det hender at jeg ser bort på den vesle babyen og tenker, er det virkelig min? Det er ikke bare noe jeg har lånt eller tatt som jeg ikke skulle hatt her?!?!" Syns det beskriver den litt uvirkelige følelsen det sikkert er i begynnelsen ganske bra jeg!

Jeg glemmer også innimellom at jeg er gravid, men jeg kommer fort på det igjen! Symptomene forandrer seg nesten fra dag til dag for tida... Og jeg kjenner stadig vekk nye ting.

[mizuno]

Mitt svar må definitivt bli nei... Av og til så tenker jeg at "kanskje jeg ikke er gravid, kanskje det bare er en veeeelig forsinka mens..." ;) Men jeg har jo testet 2 blå og har mange symptomer så...:p Rart dette, jeg trodde også jeg skulle gå konstant rundt i en lykke rus, men sånn er det ikke. Er mer spent og litt redd for hva som er i ferd med å skje og hvilket ansvar dette vil bli. Men jeg vet at jeg og sambo er klare og at vi virkelig vil dette så veldig bekymra er jeg ikke. Ting har bare blitt på en annen måte enn jeg trodde det skulle bli :uff: Det er kanskje like greit, hadde vært slitsomt om :baby: skulle være det eneste fokus i de neste 9 mnd.

Tror nok også ting blir mer virkelig når magen begynner å vokse, og jeg har vært hos lege/jordmor og på UL. Tenkte jeg skulle ta det etter jul.

Hilsen mizuno og :baby: i magen
7+0 :klapp: