Antidepressiva - noen med erfaring?

[Deprimert]

I dag var jeg hos legen min og tok en slags test som skulle finne ut hvor deprimert jeg var. Har perioder med depresjoner bak meg, og har gått på antidepressiva i mange år, med gode resultater.

Da jeg ble gravid, sluttet jeg med antidepressiva, og depresjonen kom tilbake med et brak. Har holdt ut i 5 mnd nå, men føler at jeg ikke klarer mer.

Nå vil legen at jeg skal begynne med Cipralex, men selv har han liten erfaring med antidepressiva brukt ved graviditet. Han har derfor ringt rundt i hele dag og forhørt seg med forskjellige institusjoner som har mer erfaring med dette. I kveld ringte han meg og sa at han fakser over resepten til mitt lokale apotek, slik at jeg kan hente resepten i morgen. Deretter vil han at jeg skal ringe ham om en uke, slik at han kan foreta en kontroll av meg (er ikke sikker på hva han mente med det).

Min samboer er sterkt imot at jeg skal begynne med disse tablettene, og han har jo sin rett til å si ifra, da dette er hans barn også. Jeg er livredd for å begynne å bruke medikamenter som jeg ikke vet hva slags påvirkning de har for mitt ufødte barn. Samtidig skulle jeg så gjerne ønske at jeg kunne ha det litt bedre med meg selv, noe jeg vet at jeg får med antidepressiva.

Jeg er så nedbrutt nå, og vet at jeg ikke får sove i natt. Føler at jeg har et vanskelig valg å ta, og aner ikke hva jeg skal gjøre.

Derfor spør jeg: Er det noen her som bruker antidepressiva, eller som har gjort det i tidligere svangerskap? Jeg vil gjerne høre fra dere.

Hilsen fortvilet

[Uregistrert]

Hei på deg!

Jeg har litt erfaring på dette området, da jeg gikk på cipralex helt frem til jeg testet positivt. Da sluttet jeg tvert! Jeg fikk nemlig beskjed da jeg fikk resept på disse tablettene, at jeg måtte slutte på de så fort som mulig om jeg skulle bli gravid. Tablettene er nemlig nye på markedet og lite testet. De har med andre ord lite erfaring med denne typen antideprissiva i sammenheng med graviditet, og i og med at jeg ble fortalt at jeg måtte slutte ved graviditet allerede før jeg begynte på de, hadde jeg ikke tatt sjangsen på å starte med de nå.
I tillegg til dette, var jeg veldig nervøs for at noe skulle være galt med min lille spire, da jeg gikk på tablettene helt frem til 6 uker ut i svangerskapet før jeg testet positivt. Gikk da til fastlegen min som ringte rett til produsenten av cipralex og cipramil. Hos de fikk legen vite at tablettene var testet på rotter, og hadde vist seg giftige på rottefoster. På mennesker er de selvsagt ikke testet. Her tar de bare utgangspunkt i de tilbakemeldingene de får av mennesker som har prøvd de i forskjellige sammenhenger.
Men ponget mitt er at jeg fraråder deg å begynne på cipralex. Det finnes så mye andre merker, som de vet mer om.

Er ikke meningen å skremme deg altså, ville bare fortelle det jeg vet.

Og bare for å få sagt det, så er alt bra med min baby. Er nå 4 mnd på vei, men jeg tenker mye , tenk om..

Håper det ordner seg for deg :klemme:

[Mylian]

Skit det samme, tror det er viktig at du har muligheten til å prate med noen som har det litt som deg, og som har slitt selv. Er nemlig meg som skrev innlegget over. Send meg en pm om du vil:klemme:

[Deprimert]

Tusen hjertelig takk for svar! Det var det jeg fryktet... Legen min er som sagt ukjent med dette, men hos en tidligere lege fikk jeg resept på Fontex, noe som visstnok skal ha vært prøvd ut en stund. Jeg lot imidlertid tablettene være, og de står i skapet til dags dato. Jeg snakket med legen min om dette, og etter å ha undersøkt masse så kommer han plutselig opp med et nytt merke. Da blir jeg forvirret. Og siden han ikke har erfaring med det selv overhodet, så kan jeg jo heller ikke få svar fra ham på alle de spørsmål jeg har angående dette temaet.

Igjen tusen takk for svar. Tror jeg har bestemt meg nå....

Klem fra meg

[Nuta]

Hei:)

Jeg går på cipralex nå, men jeg fikk beskjed av legen min å slutte så jeg driver å trapper ned(noe som er VELDIG viktig med cipralex) så om en uke er jeg av dem.
Jeg ville IKKE ha tatt de i svangerskapet nei...

[Deprimert]

Uff, når jeg leser svarene deres så blir jeg skremt over at legen min i det hele tatt kunne finne på å anbefale dem... Nå er det jo sant at han har fått veiledning fra andre som visstnok skal ha mer erfaring, men jeg synes jo det er veldig rart at jeg blir "tilbydt" et medikament som andre blir bedt om å slutte med!

Fra det øyeblikket han ringte meg og ba meg hente den resepten, så begynte alt inni meg å protestere. Det siste jeg ønsker er jo å skade mitt ufødte barn! Argumentet som legene jeg har vært i kontakt med har brukt, er at jeg må passe på min egen helse nå som jeg er gravid, til barnets beste. Men hva er egentlig barnets beste? At jeg går og er deprimert, eller at barnet mitt kanskje blir belastet med depresjoner i livet fordi moren brukte medikamenter mens barnet lå i magen?

Jeg er så glad for at jeg har dere her inne! Skulle gjerne ha gitt dere en blomst hver!

Masse klemmer fra meg

[Tidl. bruker]

Det jeg har lest av informasjon er at man må vurdere mors liv opp mot babyens liv. Om mor blir svært deprimert, og kanskje suicidal, så vil det helt klart kunne gå ut over babyen.

Jeg regner med at din lege har tatt avgjørelsen om å sette deg på antidepressiva til tross for graviditeten på bakgrunn av dette. :comfort:

[maya80]

Jeg har ikke noe erfaring med bruk av medikamenter under graviditet, men synes du skal finne ett anbefalt merke. Gå rundt og ha det som du har det er heller ikke bra og kan jo resultere att du blir skikkelig ille etterhvert og kansje utvikler en skikkelig fødsel deprisjon. Har jo selv slitt med angst og gått på medikamenter for det, men trenger ikke det nå derfor har jeg ingen erfaring. Snakk med legen en gang til må jo være noe som er prøvd ut, ønser deg lykke til

[Mamma06]

Legen jeg jobber for har sagt at det skal som sagt tidligere- veies behovet for antidepressiva opp imot riskikoen. Ingen antidepressiva er bra. Du har ikke mulighet til hyppige samtaler etter behov med noen gjennom svangerskapet da? Lege, psykolog, psyk. sykepleier, jordmor eller??

Men selvsagt- du skal jo ha det så bra som mulig for barnets skyld. Men, kanskje vurdere en annen leges mening- eller noen andre?
Ønsker deg masse lykke til videre.

[Persephone]

Du og jeg er i samme båt!!
Jeg gikk på cipralex intill at jeg fant ut jeg var gravid, på dagen sluttet jeg å ta de (noe jeg vet er farlig, men heldigvis fikk jeg ingen bivirkninger av det)!!
Jeg var litt redd for at jeg kom til å falle tilbake til gamle trakter, med selvmordsforsøk og mer jeg ikke vil si på forumet!
Men heldigvis fikk jeg god støtte fra sambo og hadde venner å prate med gjennom tøffe tider.
Jeg har klart meg igjennom de verste bølgetakene, å føler meg ganske bra!
Det eneste jeg er litt redd for nå er om jeg kommer til å gå på en smell etter fødselen!
Men så lenge jeg, jordmor, sambo og legen på sykehuset er klar over lidelsen min, så føler jeg at jeg får den støtten og oppfølgingen jeg trenger!!!

Om du har lyst å prate med meg så send meg gjerne en mail: angelica_thorbjrnsen@yahoo.com
Jeg syns det gjor godt å prate med noen som hviste hva jeg går/gikk igjenom. Kanksje jeg kan hjelpe deg med det samme!! :)

[Ekorn]

Det er vondt å være deprimert. Sender deg en varm klem jeg :klem:

Jeg har en venninne som i mange år har slitt med tunge depresjoner. Hun har brukt cipramil i flere år. Hun greide ikke slutte med under graviditet og i samråd med sin lege gikk hun på dem hele svangerskapet. Hun fødte en velskapt skjønn liten gutt!

Så hvis legen din har godkjent bruken av cipralex for deg så lytt til ham. Det er utrolig viktig at du har det godt nå i svangerskapet!

Send meg gjerne en pm om du ønsker å lufte flere tanker! Ta godt vare på deg selv!

:klemme:

[Deprimert]

Jeg blir helt rørt av alle svarene jeg har fått her. Dere er helt enormt supre jenter, og dere bryr dere virkelig om andre.

Trodde jeg hadde bestemt meg, men helgen har vært tøff, og jeg lurer hele tiden på om jeg ville ha hatt det bedre ved å gå på medisiner. Det verste er at jeg er "redd" for å gjøre noe som samboeren min i utgangspunktet er imot. Det er vanskelig å stå for dette valget, spesielt siden det ikke bare er mitt barn, men også hans.

På den annen side tenker jeg at "Nå har jeg holdt ut i såpass mange måneder, jeg holder vel ut i 4 mnd til". Problemet er at jeg er redd for å få fødselsdepresjon. De første 3 månedene av svangerskapet var grusomme, og jeg hadde mye selvmordstanker (selvom jeg ALDRI ville finne på å ta livet av meg - jeg bærer tross alt på et lite barn). Har ikke selvmordstanker lenger, men sliter veldig med sosial angst og depresjon, manglende tiltakslyst osv... Jeg gikk hos en annen lege den gangen, som ville at jeg skulle begynne med Fontex så snart det var gått 3 mnd. Da jeg nevnte det for svigerfamilien min, som vanligvis er veldig forståelsesfulle, så ble de helt forferdet og mente at jeg måtte holde meg langt unna medisiner. Men det er kanskje det alle tenker sånn med én gang... Man tenker jo på fosteret, noe jeg har gjort hele tiden. Har ikke engang tatt Paraceth i løpet av de 5 første månedene.

Jeg forstår at legen har gjort en vurdering ved å be meg om å begynne, men det første han fortalte meg da jeg tok opp problemet, var at han ikke har noen erfaring med antidepressiva i forbindelse med svangerskap. Og jeg har behov for å få svar på endel spørsmål i forbindelse med dette. Noe han ikke kan gi meg svar på, siden han mangler erfaring. Har akkurat byttet til denne legen, da jeg har hørt så mye bra om han. Orker ikke tanken på å bytte lege enda en gang.

Ellers så går jeg til samtaler hos en psykiatrisk sykepleier med bred erfaring. Hun er kjempeflink, men ting tar tid. Og av erfaring så vet jeg at ting løser seg raskere ved hjelp av antidepressiva.

Er fortsatt veldig i tvil, men jeg tar en dag av gangen. Prøver i det lengste å "trekke ut", for å se om ting kanskje ser lysere ut i morgen.

En god klem fra meg til alle dere gode jentene dere ute! Jeg er supertakknemlig for støtten deres!

[Tidl. bruker]

Ville bare gi den en god :klemme: og si at jeg vet akkurat hvordan du har det.....

[Vimsemusa]

Jeg gikk på Cipramil(samme som cipralex) for 7 år siden.(var ikke gravid) Gikk på det ca 1 år, men følte såvisst ikj at d hjalp mot depresjonen, muligens litt på angsten jeg den gang hadde. Jeg blei helt følelseløs og det kan da neppe være bra under en graviditet? Uansett jeg fraråder alle til og gå på de tablettene, for jeg fikk det mye bedre da jeg sluttet(sluttet v ein kjærlighetsorg, d kunne ikj bli værre liksom). Jeg gikk til psykolog i flere år etter det. Men er "frisk" nå. Bare vanlig nedfor en gang iblant.Eneste jeg kan anbefale er PSYKOLOG!!! Jobber som sykepleier og har heller ikke gjennom jobben noen god erfaring med cipramil. Håper du får ordnet opp i tankene dine, og at du går til en god psykolog(eller får tak i en). Antidepressiva er ingen langvarig løsning. Helt sant..


God varm klem fra meg..

haha trudde eg blei anonym da eg tok vekk "vis din signatur", men neida, vel vel.- da var det ute i lyset :shock:

[Uregistrert]

[hei! jeg gikk på cipramil (og gjør det enda) under begge svangerskapene. det er som noen sier , det er det å veie ting opp mot hverandre. Er liksom ikke noe sundt å "lide" seg gjennom et svangerskap heller.....Samt at et vanskelig (psykisk) svangerskap gjør nok lanskje barseltiden tung også. Men lege sa at det ikke har blitt raportert om fosterskader ved bruk av cipramil, og jordmor hadde flere som gikk på det. hvis du vil sende mail: titt_I@hotmail.com

[Deprimert]

Jeg gikk på Cipramil(samme som cipralex) for 7 år siden.(var ikke gravid) Gikk på det ca 1 år, men følte såvisst ikj at d hjalp mot depresjonen, muligens litt på angst. Jeg blei helt følelsløs og det kan da neppe være bra under en graviditet? Uansett jeg fraråder alle til og gå på de drittablettene, for jeg fikk det mye bedre da jeg sluttet(sluttet v ein kjærlighetsorg, d kunne ikj bli værre liksom). Jeg gikk til psykolog i flere år etter det. Men er "frisk" nå. Bare vanlig nedfor en gang iblant.Eneste jeg kan anbefale er PSYKOLOG!!! Jobber som sykepleier og har heller ikke gjennom jobben noen god erfaring med antidepressiva. Håper du får ordnet opp i tankene dine, og at du går til en god psykolog(eller får tak i en). Antidepressiva er ingen løsning. Helt sant..

For meg har Cipramil fungert veldig bra. Jeg gikk på det i mange år, og følte meg endelig som et "helt" menneske. Har vært deprimert så lenge jeg kan huske. Mulig de ikke fungerte for deg, men for meg så var det et stort løft å bruke dem. Jeg har hele tiden gått til psykolog, både mens jeg brukte Cipramil og etter at jeg sluttet med antidepressiva. Men dessverre så hjelper det tydeligvis ikke for meg med kun samtaleterapi.

Det er nå 10 mnd siden jeg sluttet med antidepressiva, og da burde jeg jo strengt tatt være "frisk" dersom tablettene allikevel ikke hadde hjulpet?

For å være helt ærlig synes jeg det var merkelig at du ble tilbudt antidepressiva for å gå gjennom en kjærlighetssorg. De fleste har kjærlighetssorg en eller flere ganger i løpet av livet, og det er jo en naturlig prosess som går over av seg selv....

[Vimsemusa]

Skreiv ikj at eg blei tilbudt cipramil for å gå gjennom ein kjærlighetssorg, skreiv at eg valgte og slutte på de da det blei slutt med den daværende kjæreste, fordi eg visste at å slutte på cipramil ville være tøft, og samtidig er d tøft m kjærlighetssorg. Slo 2 fluer i et smekk.. Blei anbefalt de fordi jeg hadde vært deprimert hele livet mitt, men værken jeg eller familien rundt meg skjønte hva som plaget meg før jeg var 20år. Jeg hadde det iallfall like tøft det året jeg gikk på Cipramil som årene før (uten), d var da jeg bestemte meg for og kjempe uten medikamenter, at ting rettet seg, men det tok selvsagt lang tid, men var verdt det!

I et svangerskap burde kvinnen prøve og ha det så godt som mulig, så om det betyr at mor må gå på antidepressiva og legen syns det er greit, så er vel det det beste for mor og barn. Kanksje det finnes andre medikamenter på makrede enn cipralex. Legemiddelhåndboka sier: http://www.legemiddelhandboka.no/sgml/

Lykke til!:snill:







For meg har Cipramil fungert veldig bra. Jeg gikk på det i mange år, og følte meg endelig som et "helt" menneske. Har vært deprimert så lenge jeg kan huske. Mulig de ikke fungerte for deg, men for meg så var det et stort løft å bruke dem. Jeg har hele tiden gått til psykolog, både mens jeg brukte Cipramil og etter at jeg sluttet med antidepressiva. Men dessverre så hjelper det tydeligvis ikke for meg med kun samtaleterapi.

Det er nå 10 mnd siden jeg sluttet med antidepressiva, og da burde jeg jo strengt tatt være "frisk" dersom tablettene allikevel ikke hadde hjulpet?

For å være helt ærlig synes jeg det var merkelig at du ble tilbudt antidepressiva for å gå gjennom en kjærlighetssorg. De fleste har kjærlighetssorg en eller flere ganger i løpet av livet, og det er jo en naturlig prosess som går over av seg selv....

[linnii]

heisann

JEg måtte SLUTTE da jeg var gravid. (slutta da vi planla at vi skulle ha nr 3)
Nå har jeg ammet i nesten 6 mnd, men må til og med slutte og amme for å begynne på medisen som nå legen mener.
Så jeg ville ikke tatt det (men jeg er av typen som ikke tar hodetablett heller da, selv om det ikke er farlig)

*nybaktmamma er nede så jeg svarer litt her inne i dag jeg) *

[linnii]

heisann

JEg måtte SLUTTE da jeg var gravid. (slutta da vi planla at vi skulle ha nr 3)
Nå har jeg ammet i nesten 6 mnd, men må til og med slutte og amme for å begynne på medisen som nå legen mener.
Så jeg ville ikke tatt det (men jeg er av typen som ikke tar hodetablett heller da, selv om det ikke er farlig)

*nybaktmamma er nede så jeg svarer litt her inne i dag jeg) *

Men dette var da ikke cipramil men andre typer antidepresive+ en haug anna greie.

[Uregistrert]

Skreiv ikj at eg blei tilbudt cipramil for å gå gjennom ein kjærlighetssorg, skreiv at eg valgte og slutte på de da det blei slutt med den daværende kjæreste, fordi eg visste at å slutte på cipramil ville være tøft, og samtidig er d tøft m kjærlighetssorg. Slo 2 fluer i et smekk..

Beklager at jeg mistforstod innlegget ditt. Det var veldig tøft av deg å slutte med antidepressiva under en kjærlighetssorg. :-)

[Uregistrert]

Hei. Jeg slenger meg på denne tråden. Er gravid i 7. mnd, og angsten min har kommet tilbake for fullt. Som følge av dette fikk jeg skrevet ut Sobril, og nå har jeg fått så dårlig samvittighet pga at jeg tar tabletter, at jeg har blitt skikkelig deprimert... Bare gråter og gråter... Dette er helt klart det verste jeg har vært med på. Er nå i dialog med lege, psykiater og jordmor. De driver å syr sammen et opplegg for meg, mulig det involverer medikamenter. Synes det er heeeelt forferdelig. Er nemlig også av typen som kvier meg for å ta paracet. Men jeg har bestemt meg for jeg ikke kan ha det sånn her, og vurderer å begynne på medisin. "Teamet" mitt skulle forske litt på hvilke tab som er absolutt tryggest å bruke, slik at min samvittighet kanskje blir litt lettere å bære.

Er det flere som er i samme situasjon?

[dona]

Jeg trappet også raskt ned på antidepressiva (fontex) og sluttet helt ca. to uker etter at jeg oppdaget graviditeten. Det har stort sett gått fint, men føler iblant at jeg kunne trenge å starte igjen.

Legen min måtte undersøke med noen med mer kunnskap på området. Hun ble der fortalt at de "eldste" medikamentene er forholdsvis godt utprøvd og at man ikke har observert skader på fosteret ved bruk av disse.

For meg har det vært godt å vite dersom formen ikke holder seg like bra som nå.