Trist og "utafor" - egentlig helt bånn nå (langt og rotete innlegg)

[LineM]

Sitter her og titter på de ulike forum. Ser folk som har lagt inn bilde av magen sin bl.annet. Og så blir jeg sittende å tenke for meg selv: Hvorfor har ikke jeg bilde av magen min ? Er jeg rar som ikke har det ? Har ikke ul bilde en gang. Første gangen glemte vi helt å spørre om det, for da var fokus på å se at det virkelig var noe der. Andre gangen var det umulig å få noe skikkelig bilde, og, vel, jeg så ikke helt det store i å ha ett bilde av noe jeg ikke klarte se hva var.

Jeg var i starten av svangerskapet var jeg deprimert. KLarte ikke, eller turte ikke føle glede. Ville ikke tillate meg selv det. I hovedsak fordi jeg var redd for at noe skulle skje. Så, etter at jeg var på ul i uke 17, så roet jeg meg litt, men, turte ikke slippe noe glede løs. For ikke å snakke om at jeg sikkert toppet apotekets liste når det gjaldt innkjøp av graviditestester fra den dagen jeg testet positivt til uke 17 !!! Men, altså, etterhvert så har jeg begynt å glede meg litt. Men, er fortsatt livredd, for at noe skal gå galt osv. Men, jeg svner på en måte det så mange snakker om : Hvor kos det er å være gravid !!!

Mange sier til meg at: Åååå...du må vel kose deg masse, og jeg husker når jeg gikk gravid, det var så kos osv. Det gjør meg innmari trist, for jeg føler det ikke sånn. Jeg er gravid, jeg er ikke spesielt glad i kroppen jeg har fått - var ikke slank fra før av og det var ikke artig å finne ut at det ikke var en ting i skapet som passet meg. Har lagt på meg 12 kg så lang...

Noen ganger føler jeg glede og en tilfredstillelse ved å ha noe i magan, mens andre ganger så er alt bare kaos.

Også ser jeg da på nettet, kommende mødre med bilde av magen sin. Er det noe rart med meg, elelr med samboeren min - siden vi ikke har tatt bilde av magen min ? Kommer jeg til å savne å ha det...?

Alt er så himla forvirrende.

For ikke å snakke om dissa hormonene som flyr rundt inni meg. Kan jo begynne å grine over en teit reklame på tv. Og, har ett enormt behov for kos og nærhet - noe jeg har hatt fra før jge ble gravid, men det er sterkere nå. Og sexlysta: Borte vekk !!! Også sier så mange: Åååå...vi hadde sååå mye sex når jeg var gravid osv. Er det noe feil med meg ???

Og på øvre del av brystet har jeg en mengde røde prikker. Ligner på kviser, men, kommer bare blod ut om jeg klemmer på dem. Disse er også på kragebenet. Kommer de til å forsvinne noen gang ? Kan jo ikke ha på meg noe med lav hals, for da lyser de jo opp som Rudolfs røde nese !!!

Puppa lekker - og flere sier at det er aaaalt for tidlig (28 uke nå), men de har lekket i alle fall i én mnd.

Samboeren og jeg har vært og tittet på vogner. Men, hva for vogn skal man velge ? Jeg er helt grønn hva gjelder slike ting. Eneste jeg har funnet ut og bestemt meg for, er at jeg vil ha Sleepi sengen fra Stokke. Ikke har vi kjøpt noe klær enda, om man ser bort fra samboeren som kjøpte en pose med klær på loppemarked for flere mnd siden. Jeg tok opp ett plagg og ble uvel - fikk på en måte angst og måtte bare gå min vei. Tok lang tid før jeg klarte se på de klærne. Vi har ikke kjøpt inn en ting vi, om man da ser bort fra den posen med klær. Er det normalt ? Når burde man kjøpe inn ting ?

Jeg føler meg noen ganger bare totalt idiot, som ikke har noen ting i orden enda, som ikke har den "kjempe" følelsen når jeg labber rundt her med magan. Er livredd for den lille jeg har inni der, men, føler på en måte at jeg går glipp av noe. Spesielt kanskje fordi så mange sier at "denne tiden får du aldri igjen" ol. Ja takk du, jeg vet at jeg ikke får denne tiden igjen. Men, jeg klarer bare ikke lissom...

Er det jeg som er totalt rar og annerledes ???

Beklager ett langt og rotete innlegg, men jeg bare måtte skrive av meg litt.

[Ramgad]

Jeg synes ikke du er så rar jeg. Det finnes ingen fasit på hvordan en gravid kvinne skal tenke og føle om sitt eget svangerskap - selv om mange "tror" at det er udelt hyggelig. Jeg kjenner igjen mye av det du beskriver som din situasjon - sist jeg gikk gravid var jeg ikke opptatt av å forevige svangerskapet med bilder, og innkjøpene drøyde også lenge.

1) Bilder av magen
Jeg har ingen bilder av magen fra første svangerskap. Tenker jeg meg om, har jeg vel igen fra dette heller. Da sett bort ifra bilder der jeg er med, og da ser man jo magen.

2) Innkjøp
Sist gjorde vi innkjøpene de fire siste ukene før termin. Før dette var jeg ikke interessert i babyshopping, hadde ikke skjønt at det var en skikkelig unge inni der. Det kommer tidsnok, du har 12 uker igjen du!

3) Vogn osv
Jeg hadde heller INGEN bastante meninger om hvilke merker og modeller jeg ønsker meg. Er egentlig glad for det, for da stoppet ikke økonomien eller tilgjengeligheten for innkjøp. Brukt er vel så bra (vi kjøpte ny på impuls, fortsatt like fornøyd)! Og som sagt, du har tid igjen til å gå og titte etter utstyr. Dessuten trenger man ikke å gå med sommerfugler i magen på vognkjøp. Det er en nødvendighet, og da kan innkjøpet også bære preg av at "vi må jo ha en vogn, så..."

4) Lekkasje
Mange lekker allerede før de første tolv ukene er over. Dette finnes det heller ingen fasit på. Gå til innkjøp av ammeinnlegg (finnes i papir på dagligvaren) og slå deg til ro med at du er en av disse damene. Og så kan du trøste deg med at da er sannsynligheten mindre for at du kommer til å slite med ammingen om en tre måneders tid! Altså - tenk på det som en bekymring mindre i stedet for et ekstra kilo på dine skuldre...

5) Prikker / kviser
Disse kan høre til under kategorien "svangerskapskløe" som kan gi utslag overalt på kroppen. I såfall forsvinner de fort. Kan også være at huden gjennomgår hormonelle forandringer som fører til disse prikkene. Noe fasitsvar finnes nok ikke, men svar på spørsmålet om de forsvinner får du om noen uker. Rart hvordan kroppen bare ordner seg selv etter fødselen! Jeg har selv merket at jeg får kviselignenede prikker dersom jeg bruker gensere i grovt stoff, men disse går vekk etter noen dager før de dukker opp igjen.

Håper dette trøster deg litt. Det er IKKE alle som boltrer seg i svangerskapet sitt, og det er kanskje grunner til at du ikke finner så mange innlegg fra disse på slike sider som dette. Det "normale" er jo at man skal være i såkalte lykkelige omstendigheter, og da føler man seg sikkert unormal om det ikke oppleves sånn i eget hode.

Send meg gjerne en PM (privat melding) dersom du lurer på noe eller vil sutre og klage over verden, lekking, prikker og annet. Eller skriv inn på forumene, det finnes stor forståelse for situasjonen din - er jeg sikker på! Bruk sidene!

Ha en fin jul og klapp magen.
Naturen er finurlig, den ordner opp i det meste - på de rareste måter.
Resten tar babyen seg av når h*n kommer!

[Maz]

Ramgard har svart på det meste hun.

Jeg har kommet omtrent like langt som deg og jeg har heller ikke kjøpt noe særlig. Vogn er veldig vansklig. Mange bruker mere tid på dette enn på å kjøpe bil. Finn ut hva du vil prioritere for alle har sine fordeler. Jeg velger Simo Duo fordi jeg vil ha muligheten til å bruke bagdelen lengst mulig, også om det blir tidlig kaldt neste høst.

Ellers så er det mulig du har et snev av svangeskapsdepresjon. Dette er jo veldig vanlig og kan hjelpes om ikke folk var så redd for å søke hjelp

Skjønner godt at du føler deg frustrert over ikke å føle det på "rette" måten i graviditeten. Det er synd at du ikke klarer å glede deg, men det er ikke noe galt med deg.

Bruk gjerne meg og/ eller Marsklubben til utløp for frustrasjoner. Det er derfor vi bruker Snart Mamma.

Klemmer :stakar:

[LineM]

...Ramgad og Maz.

Godt å høre at det ikke er så veldig galt med meg :)

Pratet med samboeren min når han kom hjem i dag. Og, han sier at det viktigste er ikke hvordan magan min ser ut, men hva som skal ut av magan min, og at DEN skal vi ta masse bilder av. Men, om jeg nå ville, så kunne vi da knipse av magan min nå og - han synes den er så fin atte :) Har heldigvis mye støtte i han, og det er betryggende.

Det var kjempegodt å få svar fra dere, for nå føler jeg meg noen kilo lettere, selv om jeg neppe er det :)

Svangerskapsdepresjon har jordmor og psykologen slått fra seg at jeg har, men jeg sliter en del med usikkerhet og depresjon - derfor jeg går til psykolog, noe som har gitt meg mye hjelp. Men, så kommer det snikende noen tanker i ny og ne da, om at jeg ikke er så lykkelig som alle andre :uff:

Så tusen tusen takk igjen for svar :findag:

[Happy]

Kjære deg, LineM!

Du har fått så gode svar av Ramgad og Maz, at jeg ikke finner det nødvendig å si så mye mer! ;) Vil bare få si enda en gang at du slettes ikke høres unormal ut!!!

Også vil jeg gi deg en god :klem:. Håper at du kan klare å kose deg litt med de ukene du har igjen, kanskje er det lettere når du vet at andre føler som deg og at det er like normalt som det å gå og glede seg?

Ha en riktig god jul :klem:

[Rufus]

Det er nok intet unormalt med deg!:)

Jeg har heller ingen magebilder, har heller startet å handle det jeg trenger, føler også at kroppen ikke akkurat er særlig topp akkurat nå. Men dette med kroppen er jo stort sett forbigående! De aller fleste vil gå ned igjen de kiloene de går opp under svangerskapet. For noen går det bare noen måneder, for andre tar det opp til et år. Jeg er av de som kommer til å bruke rundt 1 år på å komme tilbake til utgangspunktet, men det er jammen vel verdt slitet når man ser hva man får som "gave"!