Unregistered
25-12-2002, 19:27
Idioten det er meg...og noe så inn i granskauen også.
Eller kanskje jeg bare er egoistisk, trodde jeg var fornuftig men ...fornuft og følser går jo ikke alltid ihop!!
Poenget!!
Fødte barn nr tre for ca ett år siden, kronglete svangerskap med sykehusinnleggelser osv..alt gikk bra til slutt, fødte en hærlig prins.. på termindagen til og med, frisk og fin 10/10 på apgar`n.
Men tok skrekken og sa at nok var nok , ingen flere barn nå, så prevansjonsvalget ble sterilisering, etter mye prating ble vi enige om at jeg hadde vært nok på sykehus nå, så han skulle få snappet strengene, dette ble da gjort på volvat, de sa der at det ikke var reversertbart(isåfall liten sjangs)så vi måtte være sikre...
Åjada det var vi...helt til nå,føler meg som en kronidiot, klart jeg koser meg med mine tre, men den opprinnelige planen(eller ønsket da)var å få en tett til, slik at det ble to kull på en måte(to år mellom nr en og to ...og nesten fem og et halvt år mellom nr to og tre).
Så nå sitter jeg her og sipper pga min egen dumhet..
Går det an ved hjelp av en lege å få hentet ut sperm eller noe slikt(håpe..håpe) eller bør jeg jobbe hardere for å kvitte meg med denne lengselen...
Jeg er jo en hjemmehverende mamma, så ungene er jo rundt meg så og si hele dagen...men jeg bare elsker å ha de rundt meg, og når jeg ser på dem tenker jeg at jeg har så mye kjærlighet til dem og enda har jeg nok til en til..
Nei nå får denne IDIOTEN tørke tårene og gå å kose seg med gullungene sine , det finnes jo de som ikke får noen barn i det hele tatt, så hvorfor lengter jeg da sååå etter enda en!!
Best å vente ett års tid etter fødsel før man tar en så alvorlig avgjørelse som sterilisering!!Det er min bittre erfaring og lærdom..
Er ikke rart jeg føler meg som en idiot!
Hilsen en etterpåklok en
Eller kanskje jeg bare er egoistisk, trodde jeg var fornuftig men ...fornuft og følser går jo ikke alltid ihop!!
Poenget!!
Fødte barn nr tre for ca ett år siden, kronglete svangerskap med sykehusinnleggelser osv..alt gikk bra til slutt, fødte en hærlig prins.. på termindagen til og med, frisk og fin 10/10 på apgar`n.
Men tok skrekken og sa at nok var nok , ingen flere barn nå, så prevansjonsvalget ble sterilisering, etter mye prating ble vi enige om at jeg hadde vært nok på sykehus nå, så han skulle få snappet strengene, dette ble da gjort på volvat, de sa der at det ikke var reversertbart(isåfall liten sjangs)så vi måtte være sikre...
Åjada det var vi...helt til nå,føler meg som en kronidiot, klart jeg koser meg med mine tre, men den opprinnelige planen(eller ønsket da)var å få en tett til, slik at det ble to kull på en måte(to år mellom nr en og to ...og nesten fem og et halvt år mellom nr to og tre).
Så nå sitter jeg her og sipper pga min egen dumhet..
Går det an ved hjelp av en lege å få hentet ut sperm eller noe slikt(håpe..håpe) eller bør jeg jobbe hardere for å kvitte meg med denne lengselen...
Jeg er jo en hjemmehverende mamma, så ungene er jo rundt meg så og si hele dagen...men jeg bare elsker å ha de rundt meg, og når jeg ser på dem tenker jeg at jeg har så mye kjærlighet til dem og enda har jeg nok til en til..
Nei nå får denne IDIOTEN tørke tårene og gå å kose seg med gullungene sine , det finnes jo de som ikke får noen barn i det hele tatt, så hvorfor lengter jeg da sååå etter enda en!!
Best å vente ett års tid etter fødsel før man tar en så alvorlig avgjørelse som sterilisering!!Det er min bittre erfaring og lærdom..
Er ikke rart jeg føler meg som en idiot!
Hilsen en etterpåklok en