Babycat
23-08-2002, 22:18
Hei!
Etter å ha vært inne her en deeeel ganger ser jeg at flere og flere kjenner liv helt ned i uke 11-12.mange førstegangsfødene også.Her sitter jeg og er 14 uker på vei med nr.tre og har ikke kjent det dugg (vet at det ikke er unormalt,men likevel) ser også at veldig mange puster lettet ut når de har passert uke 12. det gjør ikke jeg.Jeg mistet min første for 4 år siden.hadde litt små blødninger men legen mente at alt var i orden.Passerte uke 12,tenkte nå er faren over.men den gang ei,ca to uker etterpå krevde jeg og få ultralyd .resultat: Et 8 uker gammelt dødt foster:( Jeg har aldri greid å glede meg noe særlig over sv.skapene mine før jeg har kjent liv hver dag.var det lite liv ble jeg urolig.jeg visste selvsagt at det var et lite barn der inne,men det var ingen realitet for meg for jeg fikk det sprell levende i armene mine. nå er jeg som sagt 14 uker på vei og begynner og få redselen og panikken tilbake,ligger hver kveld og holder meg på magen og sier "spark da lille venn,så jeg vet at du er der inne" Det er ganske slitsomt og sikker ganske dumt,men nå har jeg kommet så langt og begynt og vent meg til tanken,lagt planer, begynt å glede meg over det (selv om redselsen overskygger noe av gleden)
Jeg skal til lege 2.sept. Jeg gruer meg ganske mye.Tenk om hun ikke finner noe hjertelyd!!!! Jeg vet at jeg ikke burde bekymre meg sånn,det har jo tross alt gått bra to ganger etter at jeg mistet,men allikevell,jeg greier ikke helt og stole på at det går bra denne gangen også. for det har jeg i allefall lært meg,at man har ingen garanti for at det går bra. Det er aldri 0 % sjanse for at det kan gå galt.
Dette ble veldig depresivt men det var godt og få det ut.
Redd liten Babycat
:leiseg:
Etter å ha vært inne her en deeeel ganger ser jeg at flere og flere kjenner liv helt ned i uke 11-12.mange førstegangsfødene også.Her sitter jeg og er 14 uker på vei med nr.tre og har ikke kjent det dugg (vet at det ikke er unormalt,men likevel) ser også at veldig mange puster lettet ut når de har passert uke 12. det gjør ikke jeg.Jeg mistet min første for 4 år siden.hadde litt små blødninger men legen mente at alt var i orden.Passerte uke 12,tenkte nå er faren over.men den gang ei,ca to uker etterpå krevde jeg og få ultralyd .resultat: Et 8 uker gammelt dødt foster:( Jeg har aldri greid å glede meg noe særlig over sv.skapene mine før jeg har kjent liv hver dag.var det lite liv ble jeg urolig.jeg visste selvsagt at det var et lite barn der inne,men det var ingen realitet for meg for jeg fikk det sprell levende i armene mine. nå er jeg som sagt 14 uker på vei og begynner og få redselen og panikken tilbake,ligger hver kveld og holder meg på magen og sier "spark da lille venn,så jeg vet at du er der inne" Det er ganske slitsomt og sikker ganske dumt,men nå har jeg kommet så langt og begynt og vent meg til tanken,lagt planer, begynt å glede meg over det (selv om redselsen overskygger noe av gleden)
Jeg skal til lege 2.sept. Jeg gruer meg ganske mye.Tenk om hun ikke finner noe hjertelyd!!!! Jeg vet at jeg ikke burde bekymre meg sånn,det har jo tross alt gått bra to ganger etter at jeg mistet,men allikevell,jeg greier ikke helt og stole på at det går bra denne gangen også. for det har jeg i allefall lært meg,at man har ingen garanti for at det går bra. Det er aldri 0 % sjanse for at det kan gå galt.
Dette ble veldig depresivt men det var godt og få det ut.
Redd liten Babycat
:leiseg: